Vil ta stortingsgrep – får kritikk fra politikere

I langtidsplanen foreslår regjeringen å investere i mye nytt materiell, utstyr og bygg.

Å handle militært materiell er en tidkrevende prosess, og det tar i mange sammenhenger en god del år å planlegge et kjøp til det er på plass. 

Det vil regjeringen gjøre noe med.

Hever beløpsgrensen

I langtidsplanen varsler de flere grep som kan bidra til at lange anskaffelsesforløp blir kortere.  

Regjeringen foreslår nemlig å heve beløpsgrensen for når forsvarssektoren må gå til Stortinget for å få godkjennelse. Dette er for å styrke evnen til å gjennomføre anskaffelser. 

For store materiellprosjekter vil man heve grensen fra 500 millioner kroner til én milliard kroner. 

Også til prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anlegg vil det bli lettere å unngå stortingsgodkjenning. Her foreslås grensen å øke fra 200 til 500 millioner for store prosjekter. 

Regjeringen skriver at «dette vil gi raskere prosesser da flere prosjekter og flere tiltak kan gis hurtigløp, og dermed bidra til økt anskaffelses- og utbyggingstakt».

I langtidsplanen legges det opp til at det kan bli unntak for den normale prosessen for å anskaffe materiell, ved å forkorte og forenkle. 

Moxnes reagerer

Tidligere partileder og nå forsvarspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes i Rødt sier partiet er skeptiske til regjeringens forslag. 

– Vi støtter å gjenreise det nasjonale territorialforsvaret, og med summene som foreslås blir det enda viktigere å sikre folkevalgt kontroll over at pengene brukes riktig, ikke mindre, sier han til Forsvarets forum. 

Moxnes nevner anskaffelsene av fregattene, IKT og F-35 som tidligere eksempler på prosjekter som har fått kritikk av Riksrevisjonen. 

– For øvrig foreslår ikke regjeringen å gi større råderett til Forsvaret, men «forsvarssektoren», som omfatter Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg – egne etater som ikke er en del av Forsvaret. For å få brakker og luftvern raskere på plass bør vi heller rydde opp i roller, ansvar og myndighet der, noe forsvarssjefen selv, de tillitsvalgte i Forsvaret og Riksrevisjonen gjentatte ganger har påpekt, sier Moxnes.

Frykter mindre innsyn

Endringene møter imidlertid skepsis fra andre partier på Stortinget. Utenriks- og forsvarspolitisk talsperson i SV, Ingrid Fiskaa, mener en slik endring vil være problematisk. 

– Det er problematisk å øke grensen for når Stortinget skal godkjenne større materiell- og byggeprosjekter. Erfaring viser at det trengs bedre og mer demokratisk styring og kontroll i Forsvaret, ikke mindre, sier Fiskaa til Forsvarets forum. 

Hun tror også endringene vil gjøre at flere av investeringene vil oppleves mer lukket og mister en sikkerhetsventil på veien mot realisering. 

– Fordelen med at Stortinget godkjenner større investeringer er at mer informasjon blir gjort offentlig, og at det blir større grad av innsyn. Det gir større sikkerhet for kvalitetssikring av prosjektene, sier SV-politikeren.

Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot F-35-innfasing

Slik svarer Forsvarsdepartementet

Forsvarets forum har fremlagt kritikken fra SV til Forsvarsdepartementet. Pressevakt Trond Øvstedal skriver dette i tilsvaret:

– Frem til nå har grensen for stortingsbehandling av materiellprosjekter og eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i forsvarssektoren vært vesentlig lavere enn det statens prosjektmodell legger til grunn.

– For slike prosjekter har grensen på 200 millioner gjort det utfordrende å få iverksatt nødvendige tiltak raskt nok, da ett enkeltbygg fort kan overstige 200 millioner. En økning til 500 millioner vil gi sektoren mulighet til å iverksette nødvendige, grunnleggende tiltak for å utvikle forsvarets baser. Departementet ser også at andelen av prosjektene som krever godkjenning i Stortinget trolig vil øke, men da ikke som enkeltbygg, men heller i form helhetlige utbyggingsplaner i flere trinn der en rekke tiltak er samlet i større prosjekter. 

Departementet mener det motsatte av Fiskaa i SV når det kommer til demokratisk styring. 

– Dette vil gi demokratisk styring og involvering i utvikling av forsvarets baser, og ikke i enkeltbygg slik dagens praksis er.

Øvstedal sier at de fleste større investeringsprosjektene rundt materiell vil overgå den nye foreslåtte grensa på en milliard kroner. 

– For materiellprosjektene vil endringen føre til at igangsetting og endringer av enkelte middels store prosjekter kan skje raskere. Investeringene i materiell som følger av ny langtidsplan vil i hovedsak være så store at de uansett overstiger grensen for Stortingsbehandling og anslagsvis vil over 90% av investeringskostnadene i ny langtidsplan være knyttet til investeringsbeslutninger som fattes i Stortinget.

Langtidsplanen: Styrker Forsvaret med 600 milliarder

Vil møte presset marked

Da langtidsplanen ble lagt frem i april, erkjente forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at det er et presset marked rundt forsvarsmateriell. 

– Når vi skal satse på forsvar må vi ha en helhetlig og gjennomarbeidet plan, det er ikke bare å gå ut i markedet å kjøpe litt her og kjøpe litt der. Det skal skje skikkelig. Vi legger stor vekt på en rask gjennomføring og få lagt inn bestillinger ut over det vi har i dag. Planen er en systematisk opptrapping som må matche godt de anskaffelsesmulighetene vi ser i markedet, svarte Gram på et spørsmål fra Forsvarets forum under fremleggelsen. 

Ifølge langtidsplanen vil regjeringen ta grep for å få mer igjen for pengene i en tid der utgiftene på militært materiell har økt. Målet er å få «mest mulig operativ evne for pengene».

Blant det som nevnes er at «forsvarssektoren må forhandle bedre og benytte flere leverandører, for å få ned kostnader og leveringstid».

I tillegg skal det som kan karakteriseres som «godt nok» bli prioritert når det kommer til kvalitet, pris og volum. Samtidig skal raskere og billigere løsninger som er alternative bli vurdert grundig, ifølge langtidsplanen.