Gamle Heimevernet blir moderne: – Sårt tiltrengt

Hos Heimevernsstaben på Terningmoen yrer det av forventning til det som er planlagt for fremtiden. Ledelsesbygget er litt som Heimevernet gjerne blir forbundet med; gammelt og moden for endring. 

Men planene det jobbes med i gangene på Elverum smitter over på humøret. 

– En satsing på Heimevernet er svært velkomment, sier sjef for HV Frode Ommundsen.

Av langtidsplanens fire store bolker som trekkes fram av regjeringen, er Heimevernet (HV) en av dem. Det er mye som skal skje i reservistbaserte styrken med over 40.000 soldater. 

På veggen henger portretter av alle HV-sjefene, men det er Ommundsen som er førstemann ut til å legge til rette for å få inn flere folk, mer øving, nytt utstyr og opprettelse av nye innsatsstyrker.

– Heimevernet dreier seg litt bort fra at det skal være likt overalt, til å tilpasse seg geografi og sannsynlig oppdrag i større grad, sier Ommundsen.

– Et sårt behov

Allerede noen måneder inn i den tolv år lange planen er de første grepene satt i gang. Rogaland og Agder HV-distrikt er delt opp, og HV-07 er tilbake som et eget distrikt med hovedkvarter på Kjevik. 

Distriktet skal være operativt klart innen 2028. I tillegg er treningsmengden økt for mange. Mens det tidligere har vært store variasjoner, skal alle få øve én uke hvert år.

– Det har vi ikke gjort så lenge jeg har gått tilbake i historien og sett. Det er helt essensielt i en tid vi er inne i nå. Vi setter reservistene våre bedre i stand til å gjøre den jobben de kan og være klare når noe eventuelt skjer.

– Det har vært et sårt behov for å trene mer, sier Ommundsen, som påpeker at det har variert veldig fra distrikt til distrikt hvor mye trening reservistene har fått.

Endringene vil gjøre det lettere for soldatene å se fram i tid og planlegge, spesielt med tanke på familieliv og arbeidsgiver.

Starter raskere med trening

I Heimevernet har det over tid vært stadig færre som gjennomfører årlig trening, men dette skal snus. 

40.500 reservister skal økes til 45.000.

– Det er en styrt oppbemanning etter hva det er økonomi til, men det kommer cirka 500 i året. Vi er ferdige med styrkingen rundt 2032, sier Roar Solberg, som er langtidsplanlegger i HV.

I leiren trener rekruttene på både sanitetsdriller og utføre sluttet orden på rekke og rad. Om et lite år skal disse ungdommene dimitteres, og da håper Ommundsen at de raskest mulig blir en fast del av Heimevernet.

 Han syns det har tatt for lang tid før soldatene har blitt kalt inn til repetisjonsøvelse. Da blir mye av det de har lært glemt. Nå håper han på nye tider når soldatene blir direkte overført til HV.

Ommundsen erkjenner at mange har ventet altfor lenge på å bli innkalt til repetisjonsøvelser.

– I kombinasjon med treningen som er planlagt, så vil jeg faktisk si at vi blir betydelig bedre enn det vi har vært, sier Ommundsen.

Ikke noe Sjøheimevern

Som en del av HV-løftet etableres flere nye innsatsstyrker. I Nord-Hålogaland distrikt er oppbyggingen av en styrke i gang i Tromsø, og i Oslo og Akershus skal det opprettes en innsatsstyrke som er tiltenkt å kunne operere i Finnmark.

I tillegg skal det settes opp to styrker i Bergenhus og Trøndelag, som skal operere langs kysten.

Det tidligere Sjøheimevernet ble lagt ned i 2017, men Ommundsen avviser at disse innsatsstyrkene er en slags erstatning.

– Sjøheimevernet var veldig stort og nærmest en liten minimarine. To maritime innsatsstyrker er overhodet ikke noe nytt sjøheimevern. Dette er allikevel en kapasitet som tilsier at vi må ha god maritim kompetanse og forståelse og et tett samarbeid med Sjøforsvaret for å kunne operere effektivt.

De to innsatsstyrkene kommer ikke før etter 2030.

Droner, luftvern og ny uniform

På utstyrsfronten står det i langtidsplanen at det kommer nye kjøretøy og småbåter. 

Solberg opplyser at de håper å anskaffe mellom seks og åtte båter innen utgangen av neste år. Båtene har ikke noe med innsatsstyrkene å gjøre.

Innfasingen av Minimi-maskingevær og Forsvarets hovedvåpen HK416 er snart i mål, og sammen med resten av landstyrkene får soldatene tilført den nye Nordic Combat-uniformen.

Etter hvert vil det komme både kortholds-luftvern og panserbekjempelsesvåpen til innsatsstyrkene, trolig i nord i et samarbeid med Hæren.

Ommundsen mener dette er med på å gjøre Heimevernet mer moderne.

– Det er en helt essensiell del av veksten. At man ser et heimevern i vekst gjør noe med selvfølelsen, som at vi får ny uniform på lik linje med de andre styrkene. Den allerede stolte organisasjonen blir faktisk enda litt stoltere, og vi føler at vi definitivt satses på.

I planene legges det også til rette for droner. I utgangspunktet står ikke det i første rekke, men Heimevernet forventer at investeringene er rett rundt hjørnet.

– Det viktigste vi gjør er å sikre at HV har kompetanse til å utnytte droner i våre operasjoner. Å kjøpe store mengder droner til Heimevernet nå er ikke noe god løsning, for i morgen kan teknologien allerede være utdatert, kommenterer Solberg. Det er innsatsstyrkene som trolig kommer til å få droner.

– Langt bedre og mer tidsriktig heimevern

Rundt Heimevernstabens lokaler på Terningmoen bygges det på alle kanter. Selv om det meste ikke er for HVs del, kjenner Ommundsen og Solberg at noe stort er på gang.

Heimevernssjefen føler seg sikker på at nye HV blir bra.

– Jeg har en organisasjon som er full av enorm imponerende forsvarsvilje. Dette blir jo et langt bedre og tidsriktig heimevern som vi ikke har råd til å la være å ha nå, sier Ommundsen.

Les mer om Heimevernet

heimevernet

Flytter Heimevernet i Oslo

Operasjon Gungne

Fullført trening i Norge:

– Tilbake til verdens verste jobb

Meninger

HV-soldater ble konfrontert av væpnet politi – overraskende?

Av Sten Løitegaard