Nyheter
Status for langtidsplanen: Må få inn autonomi og KI raskere
Regjeringen la tirsdag fram en statusrapport for fremdriften av langtidsplanen for Forsvaret.
IVERKSETTER: Forsvarsminister Tore O. Sandvik og forsvarssjef Eirik Kristoffersen sitter i førersetet for arbeidet med langtidsplanen.
Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
Det er fire faktorer som påvirker arbeidet med forsvarsløftet, skriver regjeringen i en stortingsmelding tirsdag. Forsvarsløftet, som langtidsplanen for Forsvaret ofte kalles, innebærer en satsing på 1686 milliarder kroner til forsvarsformål de kommende tolv årene.
Hvert år skal regjeringen komme til Stortinget med en status på fremdriften i planen. Denne statusrapporten er den første i rekken.
Meldingen innledes med en oversikt over hvordan det sikkerhetspolitiske bildet har utviklet seg siden planen ble vedtatt i juni 2024.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Det begrunnes med Russlands angrepskrig i Ukraina og at forholdet mellom USA og Europa er i endring. Det står at samfunnet må forberede seg på at krig kan ramme Norge.
Natos kapabilitetsmål. Alliansen har gitt medlemmene nye kapabilitetsmål og satt større krav til byrdefordelingen.
Prisvekst og lange ledetider. Dagens produksjonskapasitet er langt unna å møte Norges og alliertes behov.
Teknologisk utvikling. Autonome systemer og kunstig intelligens må innfases raskere, skriver regjeringen. Den legger vekt på den store betydningen droner har hatt i Ukraina, der nær 70 prosent av tapene skyldes droneangrep, og der dronebruk gjennomsyrer alle forsvarsgrener.
Utfordringer
Forsvarets utholdenhet er ikke «tilstrekkelig robust» til å gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid, står det i meldingen. Det er for lite ammunisjon, reservedeler og andre typer forsyninger på lager. Dette forsterkes av en «marginalt bemannet» struktur og aldrende materiell.
Regjeringen forventer dog at det innenfor enkelte materiellområder skal bli bedring allerede i 2025. Det er dessuten satt av penger til å bygge opp forsyningsberedskap og å styrke materielldriften.
Nok ansatte med riktig kompetanse er en av de viktigste faktorene for å lykkes med forsvarsløftet. Regjeringen skriver at sluttratene i Forsvaret gikk ned i 2024, men at det fortsatt mangler personell med riktig kompetanse.
Det er noen kritiske gap, særlig i Luftforsvaret. Noen av de mest kritiske områdene er offiserer på mellomnivå, ingeniører, teknikere og folk med IKT-faglig kompetanse.
Det er blant annet startet opp pilotprosjekter i de tre forsvarsgrenene for mer forutsigbar arbeidstid for personellet. Insentiver for flytting, pendling og fleksibilitet på arbeidsplassen er i ferd med å styrkes, ifølge stortingsmeldingen.
Dette skjer i 2025
I 2025 er hovedfokuset i planen å tette hull og fikse de mest kritiske manglene, sa Kjartan Søyland, som leder arbeidet med gjennomføringsplanen, til Forsvarets forum tidligere i år. Gjennomføringsplanen er en database med oversikt over alt som må tas høyde for, for å nå målene i langtidsplanen.
Dette er noen av tiltakene som er satt i gang i 2025:
- Fra høsten 2025 skal Forsvaret gjennomføre et pilotprosjekt med lagførerskole for objektsikring og forebyggende sikkerhet ved Porsanger garnison.
- Forsvaret har tatt i bruk satellittene i Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM), som gir bredbåndsdekning i nordområdene. Det gir økt situasjonsforståelse i nord.
- Det er inngått samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner. Det skal omfatte felles av besetninger og bakkemannskap, og legge til rette for at man kan operere alliertes droner fra Andøya.
- E-tjenestens budsjett er styrket i 2025, og det er foreslått ytterligere styrking i revidert nasjonalbudsjett for å videreutvikle tjenesten og styrke situasjonsforståelsen.
- Regjeringen vil komme til Stortinget i 2025 med valg av strategisk partner for fregattanskaffelsen. Planen er å anskaffe fem nye fregatter, med opsjon på anskaffelse av ytterligere en fregatt. De fire aktuelle landene er USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
- Norge signerte kontrakt for fire ubåter i 2021, og ytterligere to ubåter i 2024. I januar 2025 ble det gjort en kvalitetssikringsrapport for ubåt-prosjektet. Den viser at det oppdaterte tilbudet med seks ubåter, øvrige elementer og våpenanskaffelser er dyrere og at kostnadene kommer tidligere enn det som er lagt til grunn i langtidsplanen. Dessuten skriver de at den økonomiske rammen for eiendom, bygg og anlegg knyttet til ubåtene ser ut til å bli utfordrende. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en samlet anbefaling.
- Regjeringen planlegger å legge fram et prosjekt for anskaffelse av flere CV90 kampvogner for Stortinget i 2025 eller 2026.
- Antall treningsdager for Heimevernets soldater og befal er økt til fem og sju dager. Innsatsstyrkene har 15 dager for soldatene og 20 dager for befalet.
- Etablere et midlertidig luftoperasjonssenter (CAOC) i Bodø, med en foreslått tilleggsbevilgning på 428 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.
- Forslag i revidert nasjonalbudsjett om å øke terskelverdien for stortingsbehandling av investeringer i eiendom, bygg og anlegg.
- Det er en ambisjon om at en overordnet dronestrategi skal legges fram i løpet av høsten 2025. Den skal blant annet ta for seg hvordan droner kan bidra med økt effekt i alle domener, kompetanse og innovasjon- og produksjonsevne.
