Flere hoder, bedre beslutninger

Når Stortinget velger å investere tungt i norsk forsvar, følger et tydelig ansvar med. Vi må bruke pengene klokt. Vi skal bygge morgendagens forsvar, ikke bare en litt oppgradert versjon av det Forsvaret vi har hatt.

For å lykkes må vi ha evne til å lære av andres erfaringer, nytenkning, innovasjon – og fremfor alt: bred involvering.

For første gang i nyere tid samles hele forsvarssektoren, fra etatssjefer og forskningsmiljøer til gren- og etterretningssjefen, i ett og samme rom, fire ganger i året, for å ta beslutninger og gi anbefalinger om gjennomføringen av langtidsplanen. 

Dette møtet kalles porteføljestyret, og her tas det helhetlige valg om fremtidige investeringer. Det er en styringsmodell som gjør hele forsvarssektoren bedre rustet til å møte en verden i rask endring.

Også «nei»

Bak beslutningene ligger det grundige forberedelser. Sjefene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten og flere andre møtes i forkant i såkalte behovseiermøter. De går gjennom planlagte investeringer i alle de fem krigsføringsdomenene. I behovseiermøtene legges grunnlaget for hva Forsvaret skal satse på for å nå målsetningene i langtidsplanen, og like viktig, hva vi må velge bort. 

For prioritering handler også om å si nei.

Hvorfor er styringsmodellen som engasjerer hele forsvarssektoren viktig? Fordi militær historie også er full av feilinvesteringer. Fordi en liten gruppe aldri vil klare å se helheten alene. 

Og fordi teknologisk utvikling, spesielt innen kunstig intelligens, ubemannede systemer og autonomi, nå skjer med en fart vi aldri har sett før. Krigen i Ukraina har vist hvor fort et forsvar kan utvikles når det virkelig gjelder.

Meldingen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen handler derfor ikke bare om penger og planer. Den handler om en ny måte å styre på. Ansvar og myndighet fordeles på en måte som styrker helheten i sektoren. 

Uenighet er en styrke

Forsvarsdepartementet har gitt etatssjefene i sektoren både et større ansvar og mer handlingsrom. Forventningene er store, og det skal de være. Vi ser allerede at endringene gjør oss i stand til å ta raskere beslutninger som favner helheten i utviklingen av Norges forsvar.

Erfaringene fra den første runden med den nye modellen viser tydelig hva vi trenger mer av: Innovasjon og nytenkning. Når flere fagmiljøer får plass rundt bordet, oppstår det naturligvis diskusjoner og uenighet. Uenighet og ulike perspektiv er ikke en svakhet – det er en styrke. For det er nettopp i friksjonen mellom ulike perspektiver at de gode ideene og de beste løsningene oppstår.

Vår oppgave som forsvarssektor er å levere mest mulig forsvarsevne for ressursene vi får. Det skylder vi både fellesskapet og fremtiden. Vi skylder det også de unge kvinnene og mennene som skal stå i frontlinjen for Norges sikkerhet.

Vi er på vei mot et mer innovativt og fremtidsrettet forsvar, der alle investeringer sees i en helhet.

Veien frem går vi i forsvarssektoren sammen. Styringsendringene som er gjennomført gjør at eierforholdet til løsninger for gjennomføringen av langtidsplanen er godt forankret både i Forsvaret og øvrige etater i forsvarssektoren. Vi står sammen bak løsninger og anbefalinger, og sammen ser vi helheten i utviklingen av Forsvaret.

Fikk du med deg disse?

Industri

Nammo får en halv milliard til å øke rakettmotorproduksjon

frankrike

Vil kjøpe svenske overvåkingsfly

nato

Nytt prosentmål kan koste Norge 50 milliarder årlig