Russlands rekrutteringsevne er sterkere enn vi tror

Siden starten på Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har eksperter diskutert når kostnaden ved personellrekruttering begynner å svekke Kremls krigsevne. Nå som krigen har nådd en stillstand og Trump-administrasjonen presser på for fred, er diskusjonen like aktuell og viktig som ved krigens begynnelse.

Mange forventer at de høye tapstallene snart vil tvinge Russland til å redusere sin militære innsats, og at Moskva står overfor kritiske mangler i både våpen og personell. Selv om Russland fortsatt har klart å ta ukrainsk territorium, oppfattes kostnaden som «høy» og «ikke bærekraftig».

Ytterligere mobilisering for offensive operasjoner inn i 2026 antas å være både politisk og økonomisk krevende.

Men, som en mytologisk hydra, viser Russland en bemerkelsesverdig evne til å etterfylle sine styrker. Denne utholdenheten motsier, dessverre, den utbredte forestillingen om at Russlands militære kapasitet er i ferd med å kollapse.

Tvert imot utgjør den en vedvarende trussel som også Nato – og Norge – må være forberedt på å håndtere.

Rekrutterer minoriteter

Helt siden Moskvariket ble etablert på 1400-tallet, har Russland benyttet et bredt spekter av rekrutteringskilder til sine militære operasjoner. Under Napoleonskrigen i 1812 deltok basjkirer og tatarer i regulære stridsoperasjoner og hemmelige oppdrag under russisk kommando.

I sovjettiden rekrutterte Russland soldater fra de 14 andre sovjetrepublikkene både under andre verdenskrig og Afghanistan-krigen (1979-1989).

Heller ikke i dag er Russlands rekrutteringsevner begrenset til den russiske befolkningen. I den pågående angrepskrigen mot Ukraina har Kreml deployert separate bataljoner som Akhmat, Alga, Teemer og andre enheter fra lokale nasjonale minoriteter, i tillegg til nordkoreanske leiesoldater. Slik unngår Russland å legge for stort press på egen befolkning.

Kildene er langt fra uttømte

Kreml tyr også til andre tiltak for å sikre at de militære styrkene etterfylles til tross for høye tapstall.

I Ukraina rekrutterer Kreml soldater fra de annekterte områdene i Zaporizjzja og Kherson, i tillegg til rekruttering fra folkerepublikkene Donetsk og Lugansk som har pågått helt siden 2014.

Disse styrkene har blitt effektivt støttet i kamphandlinger av Wagner-styrker, bestående av både russiske og lokale fanger, samt Storm Z-styrker – Russlands militære straffeenhet.

Til sammen spilte disse styrkene en nøkkelrolle i 2022-2023 og gjorde det mulig for russiske spesialstyrker å reorganisere seg etter tilbaketrekningen fra Kyiv i april 2022.

Immigrasjon er en annen viktig rekrutteringskilde for Russland – og spesielt naturaliserte arbeidsmigranter fra tidligere sovjetrepublikker i Sentral-Asia. Russisk politi har gjennomført flere razziaer for å håndheve verneplikten som gjelder for «unge» (det vil si nye) russiske statsborgere. Selv om tiltakene virker desperate, har de sendt over 20 000 personer til frontlinjen hittil.

Ny lov

Russlands rekrutteringsmuligheter er heller ikke begrenset til eksisterende immigrasjonspooler. President Putin signerte et presidentdekret i januar 2024 som gir enhver utenlandsk statsborger, inkludert flyktninger, muligheten til å få russisk statsborgerskap og boligstøtte for både seg selv og familien. Haken er, selvsagt, at de først signerer en kontrakt med den russiske hæren.

Videre innførte det russiske Føderasjonsrådet nylig en ny lov som har utvidet hva som regnes som kriminelle handlinger knyttet til pengesvindel.

Under den nye loven, risikerer opptil to millioner russere nå høye bøter eller fengselsstraff ved at de har vært såkalte «pengemuldyr» – muligens uten å være klar over det selv – eller bakmenn for slike svindelskjemaer. En annen lov fra 2022 gir dem imidlertid mulighet for frikjennelse i bytte mot militær kontraktsignering.

Eksempelet viser dessuten hvordan russiske myndigheter kan utvide rekrutteringsmuligheter fra straffeapparatet ved endrede og nye lovforslag.

Uerfarne, men verdifulle

Mange faktorer kan få det russiske krigsapparatet til å kollapse – men rekrutteringsproblemer virker ikke å være blant dem. Ved å rekruttere styrker fra både okkuperte territorier, immigrasjon og straffeapparatet, klarer Russland å redusere de politiske, økonomiske og samfunnsmessige kostnadene fra vedvarende krigsinnsats i Ukraina.

Droner

Ukrainske Punisher er billig og dødelig

De fleste av de nyrekrutterte styrkene mangler den militære ekspertisen til spesialsoldater og annet erfarent militært personell. Men deres betydning må likevel ikke undervurderes.

Disse ukonvensjonelle styrkene kan brukes til å holde posisjoner, distrahere motstanderen, sabotere infrastruktur, tjene som politistyrker i okkuperte områder eller deployeres som stormsoldater. Russland har også tatt i bruk flere uortodokse men effektive taktikker på slagmarken, som ulike typer droner kontrollert med kabel og antidroneforsvar med metallnett. Disse krever minimalt med ferdigheter og opplæring før bruk.

I tillegg til å opprettholde presset mot ukrainske styrker, frigjør Russlands ukonvensjonelle styrker bedre trent militært personell til mer avanserte operasjoner.

Konsekvenser for Norge

Kremls rekrutteringspraksiser betyr at Nato – og Norge – må forberede seg på at Russland kan opprettholde en betydelig militær tilstedeværelse langs våre grenser. Det gjelder kanskje spesielt i arktiske områder, som i økende grad er i Kremls søkelys på grunn av regionens viktighet for russisk økonomi og dens militær-strategiske betydning.

Det er også en risiko for at Russlands rekrutteringsevner gjør det mulig for Kreml å fortsette stridsaktiviteter, eventuelt også mot Nato, inkludert ved å frigjøre spesialiserte styrker fra Ukraina til andre operasjoner.

Vi må dessuten være forberedt på at Russland evner å videreføre disse rekrutteringsmetodene i en eventuell konflikt med Nato.

Russland bringer tilbake massekrigsføring og har tilegnet seg taktikker og erfaringer for å opprettholde denne formen for krigføring over tid. Vi kan – åpenbart – ikke benytte lignende taktikker selv, av lovmessige og etiske hensyn.

Svært krevende

For å forberede seg for en eventuell fremtidig konflikt, viser erfaringer fra Ukraina hvordan Nato og Norge heller må utvikle metoder for å stanse russiske massebølger så billig som mulig.

Forsvarsplanleggere i Nato og Norge må tenke grundig igjennom hvordan vi kan unngå å miste våre beste soldater – og mest avanserte materiell – i strid mot russiske massetropper. Det gjelder både i en innledende stridsfase, og over tid.

Det er svært krevende for Norge og andre Nato-land å forsøke å svekke Russlands rekrutteringsevner.

Til syvende og sist er det sannsynligvis bare én måte å stikke kjepper i hjulene for Kremls konvensjonelle og ukonvensjonelle rekrutteringsmetoder: å påføre Russland et militært nederlag i Ukraina.

Ingen ønsker å stride i en tapende hær.

Les også:

Russland

Flykter fra mobilisering: – Det har vært det vanskeligste året i mitt liv

Meninger

Putins fred vil bli Ukrainas undergang

GeorgiA

– Putin skjønte at det ikke ville få konsekvenser