Nyheter

KRITISK: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under torsdagens pressekonferanse.
KRITISK: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under torsdagens pressekonferanse.

Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot F-35-innfasing

Mener Forsvarsdepartementet ikke har gjort nok for å nå målet om full operativ evne til 2025.

Publisert Sist oppdatert

Riksrevisjonen kommer med hard kritikk mot Forsvarsdepartementet for innføring av de nye kampflyene. 

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– F-35 er en av de viktigste militære kapasitetene Norge har. Det er en stor og viktig anskaffelse for Norge, og som har en avgjørende rolle i forsvaret av Norge. Etter planen skal vi ha full operativ evne i 2025. Vi mener Forsvaret ikke kommer til å nå det målet. Forutsetningene er ikke til stede. 

Det sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under framleggelsen av en ny rapport om innfasinga av F-35-flyene. 

Han sier Riksrevisjonen vurderer det som sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at Stortingets ambisjon for kampflyvåpnet nås, til tross for at de har kjent til risikoene over lang tid. 

– Vi sa tydelig ifra i 2019, men departementet har ikke tatt tilstrekkelig tak i utfordringene. De har gjort for lite, for sent, og derfor er vår kritikk så sterk. Vi kommer til å følge saken videre, sier han. 

Personell, ammunisjon og reservedeler

Han lister opp problemer rundt personellutfordringer og kompetanse, ammunisjon og reservedeler som årsaker til at Forsvaret ikke vil kunne nå målet om å være fullt operativ i 2025. 

Torsdag er første gang Riksrevisjonen offentliggjør informasjon om innfasinga av F-35. I 2019 undersøkte de kampflyvåpenets operative evne, men da var hele undersøkelsen gradert. 

– I 2019 avdekka vi betydelige utfordringer i å rekruttere, beholde og videreutvikle personell med rett kompetanse. Vi sa da at personellplanen for F-35 var for optimistisk og at kampflyvåpenet ikke kunne få full operativ evne i 2025. Vi anbefalte at det skulle settes inn tiltak, men problemene rundt personell og kompetanse er fortsatt ikke løst, sier riksrevisoren. 

Riksrevisjonen har gjennomført to undersøkelser. Den ene er en oppfølgingsundersøkelse på infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne, og den andre handler om Forsvarsdepartementets etterlevelse av krav til levetidskostnader. 

Lite folk og urealistisk budsjettering

Riksrevisjonen har sett på hvordan det er budsjettert mellom 2012 og 2022 for at kampflyvåpenet skal være operativt i 2025, i tillegg til å se på levetidskostnadene for investeringa helt fram til 2054.

Konklusjonen er at det er behov for vesentlig høyere bemanning enn det som er lagt til grunn nå. Schjøtt-Pedersen trekker fram Nederland og Storbrannia som eksempler: 

– De har budsjettert med dobbelt så mange teknikere som Norge. I tillegg burde departementet allerede fra 2012 planlagt for mer eiendom, bygg og anlegg. At de ikke har gjort det har gått utover driftsbudsjettet til andre deler av Forsvaret. Vi mener det er kritikkverdig at departementet ikke har budsjettert slik at Stortingets mål for kampflyanskaffelsene kan nås innen 2025, sier han. 

Riksrevisjonens anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet

  • inkluderer alle direkte og indirekte kostnader til F-35 i estimatet for levetidskostnadene for å sikre at Stortinget har et fullstendig beslutningsgrunnlag
  • vurderer å gjøre jevnlige beregninger av levetidskostnader for fremtidige større materiellinvesteringsprosjekter for hele forsvarssektoren

Levetidskostnadene anslår hvor mye flyene totalt kommer til å koste den norske staten fra anskaffelse, til drift og avhending. De totale levetidskostnadene for F-35 er anslått til å være 349 milliarder kroner.

Riksrevisjonen konkluderer med at Forsvarsdepartementet undervurderer de totale kostnadene. I rapporten trekker de fram at indirekte kostnader knytta til eiendom, bygg og anlegg ikke er tatt med, som boliger og felleskostnader.

– Vi mener det ikke er tilfredsstillende at levetidskostnadene for kampflyene etter vår mening er undervurdert, sier Schjøtt-Pedersen videre.  

Riksrevisjonen anbefaler også at kostnader til utdannelse, felleskostnader til drift av militære anlegg, IKT og infrastruktur bør være med i beregninga for å se helhetsbildet.

Mangler og ledelse

De siste årene har Riksrevisjonen gått gjennom flere prosesser i Forsvaret og kommet med flere alvorlige rapporter, deriblant om Forsvarets helikoptre og fregatter. Schjøtt-Pedersen sier det er flere ting som går igjen i rapportene, deriblant mangler rundt ledelse: 

– Utfordringer med styring og ledelse går igjen på tvers av disse undersøkelsene også når risikoen er godt kjent. Vi må stille det grunnleggende spørsmålet rundt at forsvarssektoren ikke klarer å rette opp feil og mangler de er fullt klar over.

Kampflyene F-35 er den største investeringen i offentlig sektor gjennom tidene, og de første flyene landet i Norge i 2017. 

F-35 er produsert av amerikanske Lockheed Martin. Den samlede innkjøpsprisen på de norske flyene er 90,2 milliarder kroner. Per desember 2023 har Norge mottatt 40 av 52 fly. 

Powered by Labrador CMS