Meninger

Langtidsplanløst for Forsvaret

Med regjeringens forslag om å prioritere nye fregatter i stedet for mer luftvern, risikerer vi å overse viktige lærdommer fra krigen i Ukraina.

OPPDATERT: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen presenterte endringene i langtidsplanen 27. mars.
Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Fredag 27. mars leverte regjeringen sitt forslag til revidert langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Forsvaret skal bli klart til strid raskere. Det er overordnet en helt riktig prioritering. Et svært alvorlig og uforutsigbart trusselbilde utvikler seg nå ukentlig mot det verre. Opprustningen av det norske forsvaret må først og fremst skje raskere.

Det ligger flere viktige satsinger i regjeringens forslag. Dessverre avtegner det seg også en klar fare for feilinvesteringer. Mye tyder på at man ikke har vært gode nok til å lære av krigen i Ukraina.

Elefanten i rommet er anskaffelsen av fem nye fregatter til den nette sum av (minst) 135 milliarder 2024-kroner. Den enorme prislappen bidrar til at andre kritisk viktige satsinger må skyves ut i tid.

Luftvern

Det er særlig problematisk at regjeringen foreslår å utsette kjøp av mer luftvern. Russland gjennomfører nesten daglig voldsomme luftangrep mot Ukraina, og skiller ikke mellom sivile og militære mål.

Det er hjelpeløst naivt å tro at ikke regjeringsbygg, Stortinget, strømnettet, kraftanlegg og ikke minst helt vanlige boligblokker vil bli bombemål i et russisk angrep mot Norge. Vi har i dag noe luftvern av god kvalitet, men ikke i nærheten av nok til å beskytte byer og befolkningssentra.

Vi har null kapasitet til å bekjempe ballistiske missiler. Uten luftvern står vi uten beskyttelse. Mange sivile nordmenn vil bli drept, og grunnleggende nasjonale funksjoner lagt i grus. Mens luftvern prioriteres ned, prioriterer regjeringen nye fregatter opp.

Svært sårbart

Det er ikke isolert sett en dårlig idé å anskaffe nye fregatter. Fregatter er den eneste militære kapasiteten Norge har til sjøs som kan bekjempe trusler i alle domener: På vann og på land, i lufta og under vann. Denne kampkraften kan også flyttes overalt hvor den trengs. Til Oslofjorden, Nordsjøen eller Svalbard.

Men ved å prioritere fregatter fremfor mye annet, legger vi ekstremt mye av forsvarsbudsjettet på kun fem fysiske plattformer. Det er svært sårbart. Klarer Russland i et angrep på Norge å slå ut kun to-tre av dem, er fregattvåpenet vårt i realiteten gjort irrelevant.

FREGATT: Slik fremstille BAE Type 26-fregatten som Norge har kjøpt.

Under en øvelse i fjor senket enkle ukrainske sjødroner gjentatte ganger en avansert Nato-fregatt. Sjødronen kostet to-tre millioner kroner, langt under en promille av hva fregatten koster. Dette er sannsynligvis ikke et unntak, men en ny militær virkelighet.

Krigens krav har resultert i at Ukraina på mange måter ligger en militærteknologisk generasjon foran Nato.

Rivende utvikling

Hittil har krigføring uløselig vært knyttet til militære plattformer: Fregatter på sjøen, kampfly i lufta og stridsvogner på landjorda har vært nødvendig for å påføre en motstander tap.

Med den militære revolusjonen som nå utslipper seg rett foran øynene våre, kan man i mye større grad frikoble seg fra selve plattformen og likevel få samme, ødeleggende effekt i målet.

Hva er poenget med å anskaffe fartøyer til godt over hundre milliarder hvis vi kan oppnå langt større effekt med enklere midler, og samtidig redusere egne sårbarheter ved å operere skjult, asymmetrisk og uforutsigbart?

Faren for Norge er at Russland daglig lærer av denne utviklingen, og de ligger foran oss. Norge har dårlig tid. Derfor må kapasiteter vi anskaffer til Forsvaret de neste årene i størst mulig grad ha høyt volum, evne til spredning, fleksibilitet, mobilitet, stor ildkraft, og evne til å løpende regenerere stridsevne, for eksempel gjennom løpende videreutvikling og 3D-printing.

Dette er i realiteten det stikk motsatte av å legge alle eggene i en kurv. Risiko reduseres kraftig. Vi slås ikke ut selv om vi tar tap. Stridsevnen kan bevares og løpende gjenoppbygges.

Mye av hensikten ved å i det hele tatt oppdatere langtidsplanen, var å ta konsekvensene av den rivende teknologiske utviklingen som nå foregår i sanntid rett foran øyene våre. Sett i lys av dette, fremstår forslaget til langtidsplan dessverre for planløst.

 

Powered by Labrador CMS