Havnasjonen Norge må ha minst fem fregatter

Både Forsvarskommisjonen av 2021, Langtidsplanen for Forsvarsektoren, som Stortinget vedtok enstemmig i 2024 og Regjeringens Nordområdestrategi var tydelige på at det er behov for en betraktelig styrking av Sjøforsvaret. 

Dette er viktig i møtet med en økt fare for krig og konflikt som kan involvere Norge eller våre allierte, og der våre viktigste sikkerhetsutfordringer er knyttet til våre havområder og maritime interesser. 

På bakgrunn av dette har både forsvarssjefen, Forsvarskommisjonen og FFI lagt til grunn seks helikopterbærende fregatter med god antiubåt-evne i sine faglige råd, før Stortinget vedtok at vi skulle ha minst fem fregatter med opsjon på en til. 

Underfinansiert

Nå viser det seg at de 1635 milliardene som ligger i langtidsplanen ikke strekker til. Nye beregninger viser etter sigende at tolvårsplanen er underfinansiert med over 300 milliarder kroner. 

Det har vært flere utspill, senest i VG og Altinget 2. februar, om at Regjeringen og Forsvarssjefen vil kutte i antall fregatter. 

De snakker om at vi må passe oss for å bygge et «luftslott» og, at vi skal være smarte, ta i bruk ny teknologi og rebalansere langtidsplanen. 

Partiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV) mener at Stortinget ikke skal bevilge en eneste krone mer enn de vedtatte 1636 milliardene. 

De foreslår å kutte i antall fregatter, fordi de de to ekstra ubåtene, som et enstemmig Stortinget ville ha og som nå er bestilt, ble så dyre. Ubåter og fregatter har imidlertid svært ulike roller og de kan ikke settes opp mot hverandre.

Fregatter er det mest fleksible kampsystemet vi har i det maritime domenet. Dette er et viktig bidrag til å løse mange av Forsvarets pålagte oppgaver i hele konfliktspekteret. 

Fregatter er en multidomene- og multirolleplattform som driver integrerte operasjoner med avanserte flåtestyrker og fellesoperative styrkeforband.

Foretrukne fregatter

Prioriterte oppgaver er bidrag til sjøkontroll (muliggjøre alliert mottak og bevegelsesfrihet på sjøen), anti-ubåt operasjoner, overvåking, beskyttelse av fartøygrupper, Maritime Interdiction Operations (MIO) og Maritime Security Operations (MSO), langtrekkende ild (NSM-missiler), maritim taktisk ledelse, kontroll og varsling i luftdomenet.

Fregatter er et foretrukket og etterspurt styrkebidrag til Nato og allierte fellesoperasjoner. De inngår i stående maritime styrker, Natos forsvarsplaner og Natos styrkemål til Norge. Fire allierte nasjoner opererer hangarskipsstyrker og ber oss jevnlig delta i styrken.

Norge har i likhet med alle sammenlignbare nasjoner for få fregatter. Etterspørselen er enorm fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og internasjonalt. 

Stormaktsrivalisering

Stormaktrivaliseringen i nord er en sentral driver i dette. Den største britiske sjøhelten, admiral Nelsons sitat gjelder fremdeles: «Where I to die at this moment, the want of frigates would be stamped on my heart».

Fregatter med helikoptre er en fremtidsrettet og nødvendig (men kostbar) kapasitet. Ingen andre moderne militærmakter har til hensikt å slutte med bemannede fartøy og helikoptre i overskuelig fremtid. 

Det vi derimot ser, er at det legges opp til at ny og ubemannet teknologi tas i bruk som et integrert tillegg, som Royal Navys «hybrid fleet». 

Samtidig må vi kontinuerlig videreutvikle bruk av teknologi til å forbedre vår egen evne, og vi må utvikle relevant, effektiv (og lavkost) beskyttelse mot nye trusler, for eksempel avanserte missiler og droner.

Type-26-plattformen

Type 26-fregatter, som Norge skal anskaffe, er det mest avanserte anti ubåt-fartøyet vi kjenner til, og vi har allerede felles forpliktelse med Storbritannia om å oppdatere og videreutvikle plattformen i hele dens levetid (spiral development), fremfor dyre og omfattende midtlivsoppdateringer. 

Fartøyet er designet for vekst og videreutvikling i det grunnleggende designet. Det foreligger for eksempel allerede konkrete planer for videreutvikling av luftvern. Fregatten har også store muligheter med tanke på fleksibel nyttelast, som for eksempel ubemannede systemer, i sin såkalte «mission bay».

Ethvert militært system eller avdeling har styrker og sårbarheter isolert sett. Type 26 utvikles som en «single frontline combattant», men skal først og fremst levere effekt og ivareta beskyttelse i fellesoperasjoner som et system blant systemer.

Det stilles klare krav til en større struktur av kampfartøy i Marinen for å ha kontinuerlig tilstedeværelse i norske havområder, forebygge og avskrekke trusler mot nasjonal sikkerhet til havs, og selvstendig og sammen med allierte forsvare oss i hele konfliktspekteret. 

Dette innebærer også en uttrykt ambisjon om kontinuerlig innsats både i egne nærområder og i allierte styrkeforband samtidig. 

Troverdig avskrekking

I NATOs nye maritime strategi fremstår behovene for troverdig avskrekking i det maritime domenet og evne til å beskytte sjøveiene som sentrale for det allierte forsvarskonseptet. 

Styrket evne til anti-undervannsbåtkrigføring er et av de prioriterte styrkemålene for Norge for å sikre at NATO-landene har nødvendige styrker til å forhindre krig og kunne realisere forsvarsplanene sine. 

Videre er det maritime samarbeidet med våre viktigste allierte i norske havområder, særlig i undervannssammenheng, svært viktig. Det er både en tillitserklæring og en tydelig forpliktelse at vi nå skal etablere en integrert fregattflåte med Storbritannia for å utgjøre kjernen i en felles anti-undervannskapasitet i vårt felles ansvarsområde.

Stort operativt behov

Det operative behovet vi har erfart de siste årene krever minst tre beredskapsklare fartøy til enhver tid. Kravet til kontinuerlig tilgjengelighet er tydeliggjort i avgjørelsene relatert til levetidsforlengelsen av dagens fregatter. 

Sjøforsvaret opplever at det er utfordrende å balansere daglige operasjoner, internasjonale styrkebidrag, beredskap, styrkeproduksjon og vedlikeholdsbehov med dagens fire fregatter. 

I tillegg legges det nå til grunn en kontinuerlig teknologisk oppdatering av fartøyene og systemene i Flåteplanen av 2024, noe som også vil påvirke den kontinuerlige tilgjengeligheten. 

Etterspørselen etter fregattkapasitet er svært høy både hjemme og ute, og belastningen på både materiell og personell er derfor merkbar. 

Når Regjeringen nå er tydelig på at behovet er økende og at beredskapen skal styrkes, blir det fort klart at dagens fire fregatter er for lite, og at det vil være behov for flere besetninger enn fartøy for å kunne utnytte plattformene effektivt. 

Både ubåttjenesten og fregattskvadronen har erfart at styrkeproduksjon og en robust personellstruktur med evne til å reprodusere seg selv krever et tilstrekkelig volum. Også i en slik sammenheng anbefales det en fartøysstruktur med fem-seks fartøy for et bærekraftig fagmiljø tilknyttet disse sentrale kapasitetene.

Har lenge driftet fem

Marinen har tidligere utstrakt erfaring med å drifte og operere fem fregatter, som var det opprinnelige antallet for både Oslo- og Nansen-klassen. 

Det er derfor på et godt empirisk grunnlag vi kan slå fast at det er et absolutt minimum antall for å imøtekomme behovet og kunne realisere den politiske ambisjonen for sjømilitær evne.

Fregatter er sentralt i det langvarige strategiske partnerskapet vi har inngått med Storbritannia. Lovnader om 100 prosent gjenkjøp vil komme norsk industri til gode. Britene har uttrykt interesse for å kjøpe standardiserte fartøyer som skal produseres i Norge.

Ikke være gratispassasjer

Norge har i store deler av etterkrigstiden, og spesielt etter den kalde krigen, vært «gratispassasjerer» og satset på Nato-garantien og amerikansk støtte. 

Skal vi nå snylte på Storbritannia? Er dette en fornuftig inngang på det Regjeringen har kalt et likeverdig strategisk partnerskap? 

Dersom vi har fem fregatter viser all erfaring at vi kan operere tre kontinuerlig. 

Med tre fregatter blir en eller to operativt tilgjengelig. Et kutt i antall fregatter vil ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig. 

Dersom Regjeringen foreslår og Stortinget vedtar reduksjon i antall fregatter, ser vi for oss overskrifter i britiske medier som «Havnasjonen Norge renner over av penger, men har ikke råd til å forsvare seg!». 

Vi er avhengig av gode allierte og nå er det på tide at vi tar vår del av byrden.

LES OGSÅ:

FregatteR

Britiske fregatter skal utrustes med Stratus-missiler

Meninger

Apropos fregatter og navn: Hva med kvinnelige rollemodeller?

FREGATTENE

Norge sa nei – nå skroter USA hele programmet