Kronikk

Fire kilder til robusthet

Resiliens handler ikke bare om å øke stridsevnen. Soldatene skal også leve videre etter krigen med fysiske og psykiske skader.

UKRAINA: En ukrainsk soldat. En undersøkelse viser at mange ukrainske soldater blir likegyldige til sin egen død.
Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

I en artikkel i Forsvarets forum 3. mai beskrives det hvordan ukrainske soldater kan oppleve krigstretthet allerede etter rundt 40 dager i felt, og hvordan noen utvikler en form for likegyldighet til egen død.

Som feltprest i Hæren og instruktør i Operativ resiliens trening (ORT) opplever jeg dette som både berørende og faglig utfordrende. At krig stiller ekstreme krav til mennesket, er ikke overraskende.

Spørsmålet er heller hvilke kilder til resiliens og robusthet som ikke bare gjør soldaten i stand til å stå i krig, men også gir kraft til å leve videre. Hva er det som gir mening?

ORT er utviklet i samarbeid mellom USA og Norge, og er blant annet prøvd ut i treningen av ukrainske soldater. Det siste året er konseptet implementert i Hæren, med gode tilbakemeldinger. ORT tydeliggjør på en konkret måte hvilke krav krig stiller til mennesket.

Mental og fysisk robusthet

Et sentralt verktøy i ORT er resilienskompasset, som illustrerer ulike ressurser vi kan mobilisere i møte med belastning. Tradisjonelt har særlig to dimensjoner fått oppmerksomhet: fysisk og mental robusthet.

Den fysiske robustheten er godt etablert i utdanning og trening, blant annet gjennom Hærens soldatmodul (HSM), der faktorer som fysisk fostring, nærkamp og feltøvelser inngår. Dette er målbare størrelser, og dermed lettere å operasjonalisere. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om treningen alltid gir den typen fysisk robusthet som reelt sett kreves.

TANKER: Mental robusthet handler om tanker og følelser, skriver kronikkforfatteren.

Den mentale robustheten, beskrevet i kompasset som tanker og følelser, har de senere årene fått større oppmerksomhet. Dette inkluderer god forberedelse før oppdrag, særlig internasjonale operasjoner, samt trening i stressmestring underveis. Her inngår teknikker som pust, visualisering, håndtering av akutte stressreaksjoner og tiltak for restitusjon i etterkant av belastning.

I ORT-materiellet er det primært disse to dimensjonene som vektlegges. Det er forståelig – de er konkrete, målbare og ofte avgjørende. Likevel risikerer vi å overse to andre kilder til robusthet som er like fundamentale: den sosiale og den åndelige dimensjonen.

Disse to omtales også i resilienskompasset, men får mindre plass i praksis. Jeg vil derfor løfte frem betydningen av sosial og åndelig robusthet.

Sosial robusthet

Sosial robusthet handler om relasjoner, tilhørighet og tillit. Forsvaret har allerede etablert flere tiltak som bidrar til å styrke denne dimensjonen. Ett eksempel er «Mitt lag»-samtaler, som – innenfor trygge rammer – legger til rette for kommunikasjon, relasjonsbygging og utvikling av et godt arbeidsmiljø.

Som John Donne formulerer det: «No man is an island». Vi er grunnleggende avhengige av hverandre. Fellesskapet er ikke bare en støtte – det er en forutsetning for å fungere.

Isolasjon fremstår derfor som en særlig risikofaktor, spesielt under krevende forhold. Selv når overskuddet til sosial kontakt er lavt, viser erfaring og forskning at isolasjon svekker helse og mestringsevne. Her er makkertjeneste et avgjørende virkemiddel.

TILBAKE TIL SAMFUNNET: En ukrainsk veteran driver fjellklatring på en leir for krigsveteranerveteraner.

I krig forsterkes betydningen av relasjoner ytterligere. Tillit til makker, laget og avdelingen er en sentral kilde til utholdenhet i strid. For mange er det nettopp makkerens liv og sikkerhet som utgjør den sterkeste motivasjonen. Samtidig ligger det et dypt paradoks her: Den sterkeste drivkraften til å stå i strid kan også være kilden til den største sorgen dersom makkeren omkommer.

Den sosiale dimensjonen slutter heller ikke ved endt tjeneste. Veteraners reintegrering i samfunnet er avgjørende. Historien viser tydelige kontraster – for eksempel mellom mottakelsen av veteraner etter andre verdenskrig og Vietnamkrigen.

Hvordan samfunnet møter dem som kommer hjem, påvirker i stor grad deres videre liv. En positiv nyhet er å lese at Ukraina har en klar strategi på å ta imot sine veteraner, med ambisjoner om å hjelpe dem fra traumer til ressurser i gjenoppbyggingen.

Åndelig robusthet

Åndelig robusthet er et mindre brukt, men sentralt begrep. Det handler ikke nødvendigvis om religion, men om mening, verdier og retning i livet.

I amerikansk sammenheng omtales dette ofte som spiritual fitness. Der understrekes det tydelig at denne dimensjonen gjelder alle, uavhengig av religiøs tilhørighet. Spiritualitet forstås som en opplevelse av sammenheng og mening – noe som gir livet retning.

I ORT-materiellet er denne dimensjonen kun kort berørt, hovedsakelig gjennom spørsmål om hva som er viktig i livet. Nettopp dette spørsmålet er imidlertid grunnleggende: Hva er det vi kjemper for? Hva gir handlingene våre mening?

Krig kan sette soldaters verdier under sterkt press. Spenningen mellom egne verdier og krigens realiteter kan skape det som i dag omtales som moral injury – moralsk skade. Dette oppstår når individets verdigrunnlag utfordres eller brytes ned i møte med krigens kompleksitet og brutalitet.

Feltprest Andreas Braset skrev i en artikkel i Stratagem i 2025, at arbeid med åndelig robusthet kan bidra til å forebygge slik skade. Moral injury handler ofte om verditap eller verdidissonans når den enkelte blir testet i krigens kaos og brutalitet.

ÅNDELIG: Gudstjeneste på Bardufoss under Cold Response 2026.

Ved å reflektere over verdier, tro, livssyn og etikk kan soldaten utvikle et mer robust indre fundament. Dette harmonerer også med Forsvarets kjerneverdier – respekt, ansvar og mot – som nettopp skal gi retning i krevende situasjoner.

Begrepet moral injury er relativt nytt i psykiatrien, men fenomenet er godt beskrevet, blant annet i Jonathan Shays Achilles in Vietnam. Her vises det hvordan krig kan medføre en dyptgripende skade på individets moralske og sosiale forankring, med utenforskap og psykiske belastninger som konsekvens.

Grunnlag for å leve

ORT handler ikke bare om å øke stridsevnen. Soldatene skal også leve videre etter krigen. De kan vende hjem med fysiske og psykiske skader, men også med sår knyttet til sorg, skyld og tap av mening.

Derfor er det ikke tilstrekkelig å fokusere på fysisk og mental robusthet alene. Sosial og åndelig robusthet må innlemmes tydeligere i utdanning, trening og oppfølging.

Vår oppgave er ikke bare å forberede soldater på å overleve krig, men også å gi dem et grunnlag for å leve videre når freden kommer.

 

Powered by Labrador CMS