Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen er ikke enig i kritikken mot Norges kommende krigsskip.
TYPE 26: HMS «Glasgow» er Storbritannias første Type 26-fregatt. Norge har nå valgt å gå til innkjøp av samme type fregatt. Bildet er tatt 22. mai 2025, i forbindelse med fartøyets dåp ved verftet i Glasgow.Foto: Stuart Dickson, Royal Navy
Storbritannia skal produsere Norges nye fregatter, en beslutning som Jacob Børresen mener er klok og fornuftig.
Tor Ivar Strømmen er kritisk til valget, da han mener britenes Type 26-fregatter mangler nødvendig luftvernkapasitet. Børresen er uenig i kritikken, men mener likevel at Strømmens bekymringer er relevante og viktige.
Sjef for Marinens Fregattskvadron Daniel Thomassen er fornøyd med valget, og ser frem til et tett samarbeid med britene. Både Børresen og Thomassen trekker frem Type 26 sin «mission bay» som en styrke.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
– Jeg mener at regjeringen har gjort et klokt og fornuftig valg, sier Jacob Børresen.
Børresen er pensjonert flaggkommandør med lang erfaring fra Sjøforsvaret. Han har blant annet gitt ut boken «Det store fregattkjøpet» om Norges anskaffelse av dagens Fridtjof Nansen-klasse fregatter.
Strømmens kritikk dreier seg blant annet om at den britiske fregatten kun har selvforsvarsluftvern. Fartøyet er spesialdesignet for ubåtjakt og dermed ikke en multirollefregatt, ifølge Strømmen.
– Den britiske fregatten har et litt gammeldags punktforsvarssystem. Det er det ingen tvil om, sier Børresen.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
«I aller høyeste grad» en multirollefregatt
Men Børresen er ikke enig i at Type 26 kun kan fylle én rolle. Kritikken av luftvernsystemene «skyter litt over mål», ifølge Børresen.
– For det første er den britiske fregatten spesialdesignet for antiubåt-operasjoner i nordlige havområder med dårlig vær og høy sjø. Der er den helt klart bedre enn den franske.
– I tillegg har den en nyvinning som, så vidt meg bekjent, ingen andre fregatter har. En såkalt «mission bay».
En «mission bay» er en hangar som kan huse for eksempel droner, ulike båter, oppdragskritiske forsyninger eller et ekstra helikopter, vegg i vegg med helikopterhangaren.
– Det gjør at fregatten kan settes inn i en lang rekke forskjellige typer operasjoner. Dessuten har den et bredt utvalg av kanoner, sier Børresen.
Ifølge Børresen gjør dette «i aller høyeste grad» Type 26 til en multirollefregatt, selv om den mangler områdeluftvernet som Strømmen savner hos den britiske.
FREMTIDIG FREGATT: Dette datagenererte bildet viser en Type 26 (T26) Global Combat Ship med norsk flagg.Illustrasjon: Tom Smith BAE Systems, via Forsvaret
– Vil aldri operere alene
En fregatt uten områdeluftvern bør helst operere i en styrke, eventuelt i områder med få trusler fra luften.
Type 26 har begrenset evne til å oppdage ballistiske missiler og har ingen. evne til å stoppe dem, ifølge Strømmen.
Børresen tror imidlertid ikke at det vil by på store problemer, hovedsakelig av to årsaker:
– Når en norsk fregatt skal operere på havet i en krise- eller krigssituasjon, vil de aldri operere alene. Da blir den alt for sårbar. Den vil derfor inngå som en del av en styrke, og styrken vil ha områdeluftvern som også dekker fregatten.
I tillegg tror Børresen at fregattene hovedsakelig vil seile i kystnære farvann, som for eksempel ved innløpet til Vestfjorden eller Trondheimsfjorden.
– Da vil den befinne seg innenfor rekkevidde av bakkebasert luftvern.
– Så jeg er uenig med Tor Ivar Strømmen i at områdeluftvern er så sentralt, når vi ser på hva fregatten faktisk skal brukes til, sier Børresen.
Fregattsjefen støtter vurderingen
Daniel Thomassen, sjef for Fregattskvadronen i Marinen, er svært fornøyd med at valget omsider er tatt.
– Valget om å samarbeide med Storbritannia om Type 26 blir naturligvis meget godt mottatt både i Fregattskvadronen og ellers.
Thomassen trekker, i likhet med Børresen, fram Type 26 sin «mission bay» som en av styrkene ved Type 26.
Thomassen har selv lest seg opp på informasjonen som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA har gitt, og har bidratt med «enkelte innspill» fra et brukerperspektiv.
Han anser alle de fire kandidatene som «svært gode fregatter».
– Men Type 26 var til slutt det beste valget etter en helhetlig vurderinger av kriterier som samarbeid, tid, kostnad og ytelse.
Valget av britisk fregatt gir store muligheter for et svært tett samarbeid, ifølge Thomassen. Et slikt samarbeid kan dreie seg om alt fra vedlikehold og utdanning, til faktisk bruk av fartøyene.
– Jeg er synes også det er svært spennende hvordan Royal Navy tenker om landbasert simulatortrening og programvareutvikling, noe som blir stadig viktigere for vår stridsevne.
Ifølge Thomassen har Sjøforsvaret mye «spennende og krevende jobb» foran seg.
– Men virkelig mye å glede oss til!
FREGATTSJEF: Daniel Thomassen (t.h.) er sjef for 1. Fregattskvadron i Sjøforsvaret. Her avbildet sammen med sjef for Sjøforsvaret Oliver Berdal (t.v.) og Martin John Connell fra Royal Navy. Bildet er tatt tirsdag 22. april, i forbindelse med at KNM Roald Amundsen seilte fra Haakonsvern for å delta i Operation Highmast.Foto: Helene Synes, Forsvaret
Spesielle behov
Jacob Børresen er altså positiv til valget av Type 26-fregattene. Han er likevel tydelig på én ting.
– Det er klart at Norge har noen spesielle behov som må ivaretas. Den britiske fregatten har ikke antiubåttorpedoer, men tar sikte på langtrekkende antiubåtsystemer og er veldig avhengig av helikopter.
Norge ønsker nok antiubåttorpedoer, tror Børresen.
– De er mer egnet til ubåtjakt innaskjærs. Det er også et spørsmål om britene vil ha Kongsbergs NSM, det vil Norge ha. Så det blir noen forhandlinger nå.
Og selv om Børresen er uenig med sjømaktekspert Tor Ivar Strømmen i hvorvidt Type 26 er et godt valg for Norge, mener han likevel at Strømmens innsigelser er «relevante, viktige og fornuftige».
– Noen har det synspunktet at når du er offiser så kan man kritisere, men så holder man kjeft når beslutningen er tatt. Det mener jeg er helt feilslått kritikk.
– Strømmen uttaler seg med stor faglig tyngde og det har han rett og plikt til å gjøre. Beslutningen er tatt, men hans innsikt kan bli nyttig når vi skal inn i forhandlinger med britene.