Vi skal ikke være redde for krig, men vi skal være beredt

Russland bygger ut sin militære tilstedeværelse langs grensen mot Nato, parallelt med krigen i Ukraina. Å ha kontroll og situasjonsforståelse i nordområdene er noe av det det viktigste Forsvaret og Nato jobber med hver eneste dag.

De russiske styrkene i nord er under reorganisering og utvidelse. De siste dagers nyhetsoppslag er også i tråd med bildet fra norsk etterretning og våre trusselvurderinger. 

Denne utviklingen er noe Norge følger tett, og har vært tydelige på lenge.

Overvåker russisk aktivitet hver dag

Norge er trygt. Vi er en del av historiens mektigste militærallianse, og vi er klare til å forsvare oss. Samtidig må vi ta sikkerhetssituasjonen på alvor.

Norge er Natos «øyne og ører i nord». Noe av det vi gjør hver eneste dag er å overvåke og følge russisk aktivitet i nordområdene.

Norge overvåker våre nærområder både på land, til havs og i lufta. På Kolahalvøya, like øst for Finnmark, ligger den russiske Nordflåten. Her har Russland noen av sine mest sentrale militære kapasiteter, blant annet strategiske atomubåter. Derfor er Norges rolle i nord så viktig.

Vi overvåker enorme havområder, følger aktiviteten tett og bidrar til situasjonsforståelse for hele Nato. Fra havbunnen til det ytre rom. Det er ikke bare viktig for vår egen sikkerhet, men også for hele Nato. Ikke minst USA.  

Russland lærer også

Akkurat nå mister Putin over tusen soldater på slagmarken i Ukraina hver eneste dag. Likevel må vi være beredt. Materiell og avdelinger kan raskt kunne føres tilbake ved en våpenhvile eller reduksjon av kamphandlingene.

Russland lærer også av krigen i Ukraina. 

Derfor ruster vi nå opp forsvaret. Ikke for at vi tror det er sannsynlig at det blir krig i Norge. Men nettopp fordi vi skal unngå krig.

Gjennom våre daglige operasjoner og ved å ruste opp for å avskrekke sender vi et signal om at kostnaden for ethvert angrep mot Norge vil være altfor høy.

Ikke minst fordi vi er medlemmer i Nato. 

Med andre ord: For å unngå krig, må vi forberede oss på krig. 

Det går ikke raskt nok

Etter tiår med nedbygging av Forsvaret bygger vi nå opp.

Akkurat i dag vedtas en oppdatert langtidsplan for Forsvaret, som alle partiene på Stortinget er enige om. Forsvarsløftet styrkes ytterligere med 121 milliarder kroner, på toppen av enigheten fra to år siden. 

Planen vil gi oss mer personell, nye og bedre ubåter og fregatter, langtrekkende presisjonsild og fremskynding av blant annet Finnmarksbrigaden.

Samtidig bygger vi opp lagre og beredskap, og fortsetter dronesatsingen basert på lærdommene fra Ukraina.

Norge er ingen trussel

Det går ikke raskt nok, og vi må gjøre enda mer for vår egen sikkerhet i tiden som kommer. Ikke minst gjelder det produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien. Gjennom det oppdaterte Forsvarsløftet tar Norge nå grep for nettopp dette.

Hvis vi tar med den militære støtten til Ukraina, er forsvarsbudsjettet nesten tredoblet siden Støre-regjeringen gikk på.

Samtidig må vi få mest mulig forsvarsevne ut av de økte budsjettene. Vi bruker store penger på Forsvaret, og vi vil fortsatt øke forsvarsbudsjettet hvert år fremover.

Det styrker forsvarsevnen vår. Og det gjør landet vårt tryggere.

Norge og Nato utgjør ingen trussel mot Russland. Det vet russiske myndigheter godt. Men vi skal være forberedt. Samtidig er det ingen tvil om at Norge, sammen med Nato, er klare til å forsvare oss. 

Derfor skal vi ikke være redde. Men vi skal være beredt.

les også

Langtidsplan

– Man kan ane en viss utålmodighet fra Stortinget

sjøforsvaret

Norske og britiske fregatter skal bygges samtidig

Nyheter

Nå er alle nye ubåter i boks: – Viktig å få landet dette nå