Kontinuerlig langtidsplanlegging

I juni 2023 ga jeg regjeringen et fagmilitært råd med tittelen «Trygghet i usikre tider.» Trygghet fordi Forsvaret, sammen med resten av totalforsvaret og våre allierte, først og fremst skal sikre vår frihet og bevare fred. «Usikre tider» beskrev godt verden for tre år siden, en verden som dessverre er enda mer usikker i 2026.

Kortversjonen av rådet den gang var å styrke det eksisterende Forsvaret. Kvaliteten var bra, men det var flere godt kjente avvik i Forsvarets operative evne. Avvik som for eksempel mangler innenfor personell og kompetanse, for lave lagre av ammunisjon og reservedeler, og et stort behov for oppgradering av den digitale infrastrukturen.

Det ble også anbefalt å investere mer i luftvern og satse på langtrekkende våpensystemer. I tillegg burde Forsvaret gjennomføre et generasjonsskifte i de maritime kapasitetene. En maritim satsing er opplagt viktig å prioritere for Norge. Til slutt var anbefalingen å utøke volumet i Forsvaret.

Godt i gang med Forsvarsløftet

Regjeringen og Stortinget fulgte opp det fagmilitære rådet med en historisk satsning på sikkerhet og forsvar. Forsvarssektoren er godt i gang med å gjennomføre det vedtatte Forsvarsløftet. Ansatte i forsvarssektoren har lagt ned en stor innsats i det første året av gjennomføringen av langtidsplanen.

Skepsisen som mange uttrykte om at forsvarssektoren ikke klarte å omsette økte tildelinger er motbevist. Ansatte har tatt ansvar og vist at den tilliten som ble gitt blir omsatt i tråd med den planen Stortinget ga sin tilslutning til.

Samtidig som Forsvaret her hjemme har blitt styrket, så har forsvarssektoren bidratt tungt i militær støtte til Ukraina. Samlet sett omsatte forsvarssektoren i 2025 om lag tre ganger så mye som da jeg ble forsvarssjef i 2020. Fra et budsjett på drøyt 60 milliarder kroner til en samlet innsats i 2025 på om lag 180 milliarder kroner.

Behov for kontinuerlig endring og forbedring

Å støtte Ukraina er det viktigste pågående oppdraget. En av erfaringene er behovet for kontinuerlig endring og forbedring. Norges støtte til Ukraina tilpasser seg endringene på stridsfeltet. På samme måte må også langtidsplanen endres.

Erfaringer fra pågående kriger, teknologisk utvikling og endrede trusler krever en plan som kontinuerlig oppdateres. Store investeringer i norsk forsvarsevne skal være relevante og fremtidsrettet. Derfor er det riktig at regjeringen har lagt frem en oppdatert langtidsplan til videre behandling i Stortinget.

For å lykkes med å realisere en fortsatt styrking bør det være handlefrihet i gjennomføringen av planen. Den fremlagte og oppdaterte planen er en økonomisk satsning som skal omsettes til et fremtidsrettet forsvar. 

Økende driftsutgifter 

Den største utfordringen for Forsvaret i gjennomføringen av planen er økende driftsutgifter. Forsvaret må finne nye løsninger for å redusere utgiftene knytet til driften. Lønnsglidning med økte pensjonsutgifter er et konkret eksempel der utgiftene i Forsvaret har økt mer enn i resten av offentlig sektor.

Behovet for nye og billigere teknologiske løsninger i styrkingen av Forsvaret er et annet. Derfor må arbeidet med modernisering, effektivisering og kontinuerlig forbedring fortsette og styrkes. Forsvarssektoren har oppnådd mye i effektiviseringsarbeidet, men det må gjøres mer.

Fagmilitære råd, basert både på analyser fra Forsvarets forskningsinstitutt og innspill fra hele forsvarssektoren blir hensyntatt i den politiske behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Utviklingen av Forsvaret må også være etterretningsdrevet fordi utviklingen må tilpasses et mest mulig oppdatert trusselbilde.

Derfor er en mer kontinuerlig langtidsplanlegging både riktig og nødvendig. Planer må oppdateres i møtet med virkeligheten – det er en erkjennelse i all militær planlegging. 

Les mer:

Langtidsplan for Forsvaret

Ny langtidsplan «tek ikkje høgde for» Hormuz-blokaden

Forsvarsløftet

Oppdaterer langtidsplanen – 115 milliarder kroner ekstra

Meninger

Langtidsplanen for Forsvaret bør forbedres