– Ikke det beste valget

– Type 26 er ikke det beste valget, slår Tor Ivar Strømmen, forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen, fast.

– Det er et fartøy med én rolle. Det er spisset mot jakt på ubåter. Det er altså ikke multirollefregatter.

Søndag offentliggjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen fortalte at Norge skal kjøpe britiske Type 26-fregatter.

Støre understreket at det strategiske partnerskapet med Storbritannia var en viktig grunn til beslutningen.

– Det er litt av utfordringen. jeg skjønner argumentet, men det er forskjellige ting man kan utsette på den britiske fregatten, sier førsteammanuensis ved Stabsskolen Amund Nørstrud Lundesgaard til Forsvarets forum.

Mangelfullt luftvern

– De franske og tyske fregattene har bedre luftvern. Den britiske er laget for å delta i en større enhet. Da vil destroyere som seiler sammen med fregattene ha luftvern, sier Lundesgaard.

– Det kan skape problemer, spesielt med droner i luftdomenet. Det blir intressant å se hva regjeringen sier om det, fortsetter han.

I likhet med Lundesgaard mener Strømmen at luftvernet om bord ikke er tilstrekkelig.

– Type 26 har kun selvforsvarsluftvern, og har svært begrenset evne til å beskytte noe utenfor seg selv. Og det har ingen evne til å beskytte et større område og nær ingen evne til å integreres i moderne luftvernsamvirkesystemer. Og er det noe Norge ikke har nok av, så er det luftvern, sier Strømmen.

– Og i nær alle operasjoner i krigstid, så vil mangelen på områdeluftvern og kapasitet til å håndtere ballistisk og hypersoniske sjømålsmissil være svært viktig. En fregatt utan dette må operer i en styrke med slik kapasitet, eller kun i områder med begrenset lufttrussel, legger han til.

– Luftvernet på Type 26 har begrenset evne til å oppdage ballistiske missiler og ingen evne til å stoppe dem. Faktisk er luftvernet på Type 26 vesentlig svakere enn det vi har på Nansen-klassen, fortsetter forskeren.

Ifølge Strømmen har Type 26 dessuten begrenset dronebeskyttelse per nå, men det er noe som kan endres når Norge og Storbritannia forhandler om de endelige spesifikasjonene.

Velger bort Danmark og Sverige

Strømmen mener heller ikke Storbritannia er den beste strategiske partneren for Norge.

– Vi velger en strategisk partner utenfor EU. Dermed knytter vi oss ikke opp mot det viktigste sikkerhetspolitiske samarbeidet i Europa de neste tiårene. Vi blir ikke en del av EUs forsvarsindustrielle og militære utvikling, sier han.

Strømmen er skeptisk til at Norge med dette fregattvalget også velger bort Sverige og Danmark.

– Vi vil ikke få tettere sjømilitært samarbeid med våre nærmeste naboer, som begge skal ha ny fregatter – og hvor franske FDI er en het kandidat for Sverige og tyske F127 eller FDI er det for Danmark. Ingen av dem vil ha Type 26.

Strømmen er heller ikke imponert over britenes maritime kapasiteter de siste årene. 

– Storbritannia har ikke lykkes med å få sin marine operativ på 20 år. De har sine fartøy mer tid i dokk enn på sjøen, og det gjelder nær alle deres ulike klasser. Det er en betydelig fare for at vi kjøper oss problemer, mener han.

Ville valgt fransk

Strømmen mener britenes kapasiteter sjøen ikke er tilstrekkelige til å støtte Norge.

– Nå som britene har et hangarskip som seiler i Asia, har de knapt noen kapasiteter igjen i Europa, sier han.

Strømmen mener at det beste alternativet Norge kunne fått, med hensyn til kapasitet på fartøyet, er den tyske F127-fregatten, med den franske FDI- fregatten hakk i hel. Men fordi tyskerne ikke vil kunne levere fregatter raskt nok, mener han at Norge burde kjøpt FDI-fregatten fra franske Naval Group.

– Den franske marinen har dessuten 80 prosent operativ tilgjengelighet. Slik tilgjengelighet er avgjørende viktig for ett lite land med få fartøy og stort behov, sier han.

Det betyr at av fem fregatter, vil fire alltid være operative, mens én ligger til vedlikehold.

– For de britiske fregattene vil kun to-tre være tilgjengelig til enhver tid, med mindre britene får til svært omfattende bedringer av sine vedlikeholds og oppgraderingssystemer, sier Strømmen.

Lettet

Lundesgaard synes det er greit at Norge ikke valgte amerikanske fregatter.

– Jeg er lettet over at man ikke valgte amerikanske fregatter. Teknisk sett er de gode, men de har problemer med produksjonslinjene sine og ligger langt bak planlagt fremdrift.

Lundesgaard legger også vekt på den politiske situasjonen i USA.

– Jeg er veldig skeptisk til at man kan stole på dem, i hvert fall den nåværende regjeringen, men også en eventuell demokratisk regjering. Tyngdepunktet i amerikansk politikk trekker mot enn annen retning enn tidligere.

Hangarskip

– Amerikanerne vil ha tettest mulig samarbeid

Storbritannia

Britene klare til å krige i Stillehavet

Teknologi

Storbritannia skal installere laservåpen på krigsskip