Regjeringsadvokaten: Saksøkerne har aldri tilhørt offiserssøylen 

Denne uken møter tre tidligere offiserer i Oslo tingrett. De har saksøkt staten, fordi de  mener at det ikke var hjemmel for å endre deres ansettelsesforhold, slik at de ble plassert i spesialistsøylen. Eller OR-søylen, som det gjerne også kalles. 

De tre var tidligere ansatt som majorer og som kaptein, men ble etter innføringen av  den nye ordningen for militært tilsatte gitt nye grader som henholdsvis kommandersersjanter og stabssersjant. 

Ifølge saksøkerne skjer offiserers ansettelse i grad, ikke i stilling. Dermed kunne de ikke flyttes fra offiserssøylen (OF-søylen) til spesialistsøylen mot deres vilje, mener de. 

Regjeringsadvokat Siri K. Kristiansen understreket imidlertid tirsdag at saksøkerne aldri har vært plassert i offiserssøylen, eller i personellkategorien «offiser», fordi disse ikke eksisterte før innføringen av OMT. 

– Ingen av disse har noen gang vært i OF-søylen. Før var alle yrkesbefal ansatt i den samme søylen. Alle skulle splittes og deles i to helt nye søyler.

De som får offisersgrader i det nye systemet skal ha grunnleggende offisersutdanning (GOU). De tre saksøkerne har ulik bakgrunn og utdanning, men felles for dem er at de ikke har en bachelorgrad på krigsskolenivå og de er ikke vurdert til å ha GOU.

Fra enhetsordning til to gradssøyler

Kristiansen forklarte endringen med at Forsvaret tidligere hadde forholdt seg til fire ulike personellkategorier: Yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og spesielle kategorier befal. 

Yrkesbefal var tilsatt til pensjonsalder 60 år, avdelingsbefal var tilsatt på kontrakt til 35 års alder og kontraktsbefal var tilsatt på kortere kontrakter eller åremål. 

Spesielle kategorier befal var først og fremst personell med høy sivil utdanning, som for eksempel prester, leger eller tannleger. 

De som gikk treårig Krigsskole, Luftkrigsskole eller Sjøkrigsskole fikk normalt tilsetting som yrkesbefal, forklarte Kristiansen i retten. Avdelingsbefal kunne også søke seg til tilsetting som yrkesbefal, men uten krigsskoleutdanning var du aldri som avdelingsbefal garantert tilsetting som yrkesbefal.

– Alt yrkesbefal var i én søyle, som gikk gradene oppover. Her var det ulike grader, både befalsgrader og såkalte offisersgrader, men flest av dem som ble kalt offisersgrader.

Altså fra fenrik og oppover. 

– Når man var blitt befal startet man som sersjant og etter et år fikk man normalt avansement opp i graden fenrik. 

Karrieremuligheter

Videre forklarte Kristiansen at yrkesbefal kunne stige i alle de gamle gradene. De som ikke hadde utdanning fra Krigsskolen kunne søke, men de hadde normalt ikke mulighet til å faktisk følge alle gradene opp til toppen. 

– Da kunne du normalt stige til kaptein, av og til major. Det finnes noen få eksempler på at de kunne stige til oberstløytnant, men ikke høyere, sa hun. 

Stillinger med høyere grad enn dette var reservert for dem med offisersutdanning på krigsskolenivå, forklarte hun. Det tilsvarer det Forsvaret i dag omtaler som GOU. 

I det nye systemet må du altså ha GOU for å være offiser, mens du som spesialist har flere grader over dagens sersjantgrad (OR-5). Slik har også spesialistene i dag et karriereløp de kan følge, forklarte regjeringsadvokaten. 

De tre saksøkerne mener likevel at overføringen til spesialistsøylen fratar dem karrieremuligheter, i tillegg til at de fratas den myndighet og overordningsforhold som en offisersgrad gir. 

Advokat Tor Gresseth representerer de tre og la vekt på dette under sin innledning: 

– Det er en stor overgang å gå til sersjant, fra for eksempel major. Alle sersjantgradene ligger under offisersgradene i rangsystemet. 

Videre anførte Gresseth at de tvangskonverterte offiserene ble fratatt en «vesentlig del av sitt ansettelsesforhold» da de fikk nye grader og distinksjoner. Således ble de ifølge advokaten også fratatt «det generelle myndighetsforholdet» som de tidligere hadde. 

Meninger:

OMT: Når kartet ikke stemmer med terrenget

 – Sersjantgradene er, og vil bli, liggende under offisersgradene, sa Gresseth. 

– Befal er fremdeles ledere

Dette er regjeringsadvokaten imidlertid sterkt uenig i. 

– At de som plasseres i OR-søylen ikke har en ledelsesfunksjon, det er tøys. Befal er fremdeles ledere, sa Kristiansen. 

Regjeringsadvokaten kommenterte også at dagens OR-8, kommandersersjantene, lønnes på et langt høyere nivå enn de som tidligere hadde graden sersjant og som i dag tilsvarer OR-5. 

– Det blir derfor helt meningsløst å sammenligne dagens OR-grader med den gamle sersjantgraden i enhetsordningen. Det man har nå er noe helt nytt, med to søyler som er likestilte og likeverdige, og lønnssystemet og lønnsrammene viser det med all mulig tydelighet. 

Saken om tvangskonverteringen skal gå over tre dager i Oslo tingrett. Utover i saken skal  saksøkerne selv og andre vitner forklare seg for dommer Terese Smith Ulseth. 

Retten skal blant få høre forklaringer fra arbeidstakerorganisasjonene, herunder Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Befalets fellesorganisasjon (BFO) og Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL).