Nesten halvparten av dem som svarte på Forsvarets medarbeiderundersøkelse rapporterer at de opplever tegn på utmattelse og utbrenthet. Hele 43 prosent rapporterer at de én eller flere ganger i uken føler seg oppbrukt ved slutten av arbeidsdagen.
– Det er ikke tilstrekkelig å si at jeg er bekymret, sier Forsvarets hovedverneombud Thomas Norman Hansen.
– Det er kraftigere enn det, og jeg er usikker på om dette arbeidsmiljøet er forsvarlig. Min største bekymring er den sterke økningen i det vi kaller følelsesmessig utmattelse. Det vil si at folk blir så slitne av jobben at det går ut over helsa.
Årets tall har økt med 16 prosentpoeng fra 2021. Mer enn en tredjedel, 36 prosent, svarer at de ukentlig eller oftere føler seg trett når de står opp om morgenen og må se en ny arbeidsdag fremfor seg. 14 prosent føler seg utbrent. Hansen omtaler tallene som «veldig overraskende».
– Når folk har det slik som undersøkelsen beskriver, er det siste advarsel før sykemelding. Men i Forsvaret ser det ut til at folk heller bytter jobb enn å sykemelde seg. De hopper av skuta. At tallene har økt så mye, er dramatisk.
Hansen forteller at han nå jobber sammen med Hæren for å undersøke årsaken bak de høye tallene.
– Vi må forstå problemene slik at vi bruker riktig medisin, hvis ikke kan det jo faktisk bli verre. Man kan jo kanskje tro at belastningen er at vi øver og trener for mye, men så langt viser intervjuene at de aller fleste opplever trening og utdanning som noe veldig positivt. Da får de mulighet til å fokusere på kjerneoppgavene.
Ifølge Hansen er det imidlertid mange som opplever mye hverdagsfrustrasjon og manglende mestring når de er på jobb i leir.
– Hva dette er for noe i detalj, er det vi skal finne ut av.
I likhet med hovedverneombudet, er forsvarsledelsen i gang med å undersøke tallene og finne ut av årsakene bak.
– Jeg vil starte med å si at dette er noe vi tar på største alvor, skriver Forsvarets HR-sjef Arnt Inge Rolland i en e-post til Forsvarets forum.
– Personellet er vår viktigste ressurs, og det er viktig at vi nå jobber videre med å finne årsakene til funnene og at vi gjøre noe med det. Funnene krever nærmere analyser og tiltak, det er et arbeid vi alt er i gang med og som fortsetter gjennom sommeren og høsten, skriver Rolland.
Forsvarets forum skrev om funksjonelt fravær i 2022: Når ansatte i Hæren er på kurs, skole og utenlandsoppdrag, blir stillinger ofte stående tomme.
Mangler kompetanse
9132 ansatte har svart på undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden 25. januar til 8. mars i år. I tillegg til høy forekomst av følelsesmessig utmattelse, viser svarene at de ansatte opplever en høyere arbeidsbelastning enn tidligere og at flere ikke har de nødvendige ressursene til å løse arbeidsoppgavene sine.
– Det virker som det handler mye om manglende kompetanse til å fylle stillinger, sier Hansen.
– Mange sitter i en stilling de ikke er kvalifisert til, mange flere enn tidligere.
Han beskriver en dårlig sirkel, hvor økt arbeidsbelastning og manglende kompetanse fører til manglende mestring og utbrenthet, som igjen fører til at folk slutter i jobben. Da forsterkes kompetanseproblemet og arbeidsbelastningen øker ytterligere.
Samtidig rapporteres det om mindre kollega- og lederstøtte.
– Alle har mer å gjøre og mindre tid til å støtte hverandre. Det forsterker igjen problemet.
Utdanningsreformen og høy rotasjon
I perioden 2015 til 2018 gikk Forsvaret gjennom en utdanningsreform (URE). Befalsskolen gikk fra å være ett- og toårig til å bli en 12-ukers utdanning som er felles for alle forsvarsgrenene.
– Utdanningsreformen må ta stor del av skylden, sier Hansen.
– Den har ført til at vi ikke har tilstrekkelig grunnkompetanse for lederne våre. De er i dag, i praksis menige soldater som får fast lønn.
Han trekker videre frem høy rotasjon på personell på lavt nivå som en annen medvirkende årsak. Han ønsker en «massiv økning» i grunnutdanningen av befal og økte insentiver for å beholde personell lenger.
– Heldigvis ser jeg at det skjer noe. Hæren utvider nå lagføreskolen til ett år og med det får vi Hærens befalsskole tilbake. For Forsvaret som helhet tror jeg dessverre det er «for lite – for sent», sier hovedverneombudet.
Han ønsker seg en reversering av utdanningsreformen og at forsvarsgrenene gjenoppretter befalsskolene.
– Det burde være en «no-brainer» når det nå er krig i Europa.
– Vi må se på rekruttering, om vi rekrutterer de riktige folka. Vi tiltrekker oss folk som jager karriere, da er Forsvaret kun er et steg for å få ledererfaring. Det vi trenger er folk som vil bli gode i jobben sin og som vil bli i Forsvaret over lang tid. Jeg har hørt om ansatte som begynner på masterutdanning, ved siden av jobben samtidig som de går ut i sitt første praksisår etter krigsskolen. Det er ikke bærekraftig å studere når du skal være troppssjef.
Lønn og arbeidsforhold spiller inn
Én av fire oppgir at de ønsker å slutte i Forsvaret i løpet av de neste to årene av andre årsaker enn naturlig avgang. Også dette tallet er stigende. Hansen tror at både lønn og arbeidsforhold spiller inn på dette.
– Personell sier at lønn ikke står i forhold til arbeidsinnsats og at all inntekt er for eksempel ikke pensjonsgivende, så det handler nok også om det. Men hvis vi ikke kan konkurrere på lønn, må vi i det minste sørge for at folk bor skikkelig, at de har skikkelig utstyr til å utføre arbeidet sitt og at de har tro på jobben de gjør.
Rolland understreker at Forsvaret er «helt avhengig av motiverte, erfarne og kompetente ansatte». Ifølge HR-sjefen jobber Forsvaret med å videreutvikle personell- og lønnspolitikk i samarbeid med de tillitsvalgte og med vernetjenesten.
– Herunder livsfasepolitikk, insentivordninger, økt mangfold og ikke minst at de som er hos oss får utfordrende arbeidsoppgaver og trives. Det er viktig at vi nå tar tilbakemeldingene vi har fått fra våre ansatte på alvor og at vi tar det med oss i det videre arbeidet.
– Vi må få systemet til å fungere
En annen ting undersøkelsen har kartlagt, er hvorvidt de ansatte forstår hvorfor omstillinger som eksempelvis URE og ordning for militært tilsatte (OMT) gjennomføres. Kun 56 prosent oppgir at de helt eller delvis har et klart bilde av endringenes betydning for dem selv.
Enda færre, 47 prosent, oppgir at de forstår hvorfor det var behov for endringene. Færre en tre av ti, 29 prosent, opplever at ledelsen i driftsavdelingen har vært gode til å forklare bakgrunnen for endringene.
Samtidig daler andelen som er «entusiastiske i jobben» sin. I årets undersøkelse svarer 69 prosent at de kjenner seg entusiastiske ukentlig eller oftere, fem prosentpoeng færre enn ved forrige undersøkelse i 2021.
– Vi må slutte å gjøre dumme ting. Vi må få støttesystemene til å fungere, eksempelvis rammeavtaler for innkjøp. Og når vi gjennomfører en omstilling må vi få folk til å forstå hvorfor. Folka må også få medvirke i prosessen frem til den nye løsningen. Hvis de ansatte ikke forstår hvorfor det er viktig med omstilling og endring, mister de motivasjonen og slutter, sier Hansen.
– Dette ser vi skjer i stort monn innen prosjekt modernisering og effektivisering. Særlig innen økonomi og merkantile fagmområder har mange sluttet, og det igjen forsterker problemet med systemene våre.
Lavere tillit til ledelsen
Det ser også ut til at oppmerksomheten rundt varslingssaker i Forsvaret har påvirket de ansattes tillit til den øverste ledelsen. Undersøkelsen viser en kraftig nedgang i andelen som opplever ledelsen som positive rollemodeller for Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot (RAM). Under halvparten, 48 prosent, svarer at de opplever dette nokså eller svært mye. I 2021 var tallet 62 prosent.
Imidlertid svarer 74 prosent at deres nærmeste leder oppleves som en positiv rollemodell, noe som er en stigning på ett prosentpoeng fra 2021.
– Så er det ingen hyggelig lesning med resultatene for Forsvarets ledelse, og det er åpenbart at vi er mange som kan bli bedre på å diskutere verdier og etiske dilemmaer i hverdagen, skriver Rolland i sitt svar.
Fokuset på RAM ute i avdelingene får nemlig lite oppmerksomhet, ifølge tallene. Kun 30 prosent sier at avdelingen de ansatte i avdelingen de jobber i er «opptatt av å diskutere Forsvarets kjerneverdier og hva de betyr for oss i vårt arbeid».
Mer fokus på å diskutere verdiene vil være positivt, mener Rolland.
– Det vil kunne bidra til å få liv og lære til å henge bedre sammen, sier han og peker på at oppmerksomheten rundt kultur og profesjonsidentitet har økt «ved å tilføre økt lederkraft i Forsvarsstaben».
I april gikk tidligere HV-sjef Elisabeth Michelsen inn i stillingen som leder for et team i Forsvarstaben som jobbe med å forebygge mobbing og seksuell trakassering.
– Så oppgir de ansatte også at de i stor grad opplever at deres verdier er veldig like Forsvarets verdier. Sammen med at nærmeste leder er en positiv rollemodell opplever jeg at det lover bra for hvordan organisasjonen etterlever verdiene, skriver Rolland.
– Stort sprik
Hansen peker at Forsvaret har mye å hente på kommunikasjonen de gjør internt til sine ansatte.
– Hvis vi hadde brukt mer ressurser på det, fremfor ekstern kommunikasjon, kunne man etablert en bedre forståelse for omstilling og for hva vi står i med tanke på varslingssakene. I dag finnes det et stort sprik og der tror jeg mye av tillitsbruddet ligger.
Hovedverneombudet har tillit til forsvarssjef Eirik Kristoffersen, men forventer mer handling fra staben rundt og resten av ledelsen.
– Jeg opplever at forsvarssjefen har mange gode intensjoner, men han er bare ett menneske. Det er Forsvarsstaben som skal sørge for at ting skjer, og det er de ikke flinke nok til, sier han og legger til:
– Men det er kanskje ikke så lett når de også er midt oppe i en omstilling selv.
