Forsvarsevne handler om mer enn våpnenes kapasitet

Kenneth Lie tar, etter mitt syn, grunnleggende feil, når han i et debattinnlegg påpeker at Forsvaret ikke handler om følelser, men om evne, som om de to i det hele tatt lar seg adskille. Forsvarsevne handler om svært mye mer enn om antall våpen og våpnenes kapasitet.

Det handler først og fremst om soldatens kampvilje og om samfunnets vilje til i fellesskap støtte opp om forsvaret og til å bære de byrder som må til for å produsere et stridsdyktig forsvar og bistå det om krigen skulle bryte ut.

Det vulgære mantraet om at vi har en moralsk plikt til å utstyre våre soldater med det aller beste og mest avanserte utstyret beror på en grunnleggende misforståelse, som, om det skulle bli fulgt opp, effektivt ville sørget for at det beste ble det godes fiende. Jeg kommer i hu den vest-afrikanske marinen som hadde anskaffet et avansert missilsystem og ett missil.

Politisk i sin karakter

Lie uttaler seg som om politiske spørsmål er noe annet enn forsvarsfaglige vurderinger. Også her tar han grunnleggende feil. Det er få saker som er mer politiske i sin karakter enn det forsvarsfaglige, nettopp fordi Forsvar og krig i sitt vesen er mellommenneskelige fenomener, de er sosiologi.

Meninger

Forsvarets forum må huske hvem leseren er

Og det som først og fremst skiller mennesker fra dyr er følelser – ikke frykt, som ikke er en følelse, men et instinkt, eller fordommer, som bygger på feil informasjon – det er evne til å tenke abstrakt til å identifisere og forholde seg til verdier.

Igjen: forestillingen om at vi kan skille det forsvarsfaglige fra det politiske, det verdibaserte, fra følelsene, er grunnleggende falsk. 

Subjektivt

Når Lie uttaler at valget av britiske fregatter er en strategisk og forsvarsfaglig riktig beslutning, er ikke det en objektiv sannhet, men et subjektivt syn, en vurdering av faktorer, basert på en følelse av hva som er rett. En annen vektlegging av faktorene kunne ført til en annen beslutning. 

Fagfolk, som vår eminente sjømaktsteoretiker Tor Ivar Strømmen, har for eksempel pekt på at rent teknisk er den franske fregatten på flere områder bedre enn den britiske. Den er dessuten billigere i anskaffelse og drift.

Når valget likevel ble britisk, hadde det blant annet sammenheng med at Storbritannia og Norge har felles interesser i nordområdene og at vi gjennom årelangt tett samarbeid, har utviklet en felles profesjonskultur. Begge deler er verdibaserte subjektive vurderinger, men helt sentrale i en forsvars- og sikkerhetspolitisk sammenheng.

Toner flagg

Og gitt det politisk følsomme forholdet til Israel i lys av krigen på Gaza, er selvsagt forekomsten av israelske komponenter i fregatten både interessant og relevant, og noe redaktøren av Forsvarets forum bør omtale. Det kan under visse omstendigheter både bidra til å svekke den politiske oppslutningen om fregattkjøpet og tilgangen til israelske reservedeler. Det vil uansett inngå i en totalvurdering av fordeler og ulemper knyttet til valg av fregatt. 

Leder

Et strategisk valg med etiske utfordringer

Når kronikkforfatteren anfører at spørsmålet om folkemord på Gaza bør avgjøres av en domstol, har han tonet flagg til støtte for den israelske regjeringen i debatten om Israels krigføring mot Hamas og landets opptreden på Vestbredden. 

Jeg har derfor en mistanke om at det er kritikken av Israel som ligger implisitt i redaktørens problematisering av israelske komponenter i fregatten, som vekker hans vrede, heller enn omsorgen for fregattvåpenets stridsevne.

Les mer om Norges nye fregatter:

Fregatter

– Ikke det beste valget

Kronikk

Manglar Noreg strategisk forståing og strategisk tenking?

fregatter

– Et klokt og fornuftig valg