Hæren har et strukturelt problem med teknisk lederkompetanse

Hæren står i en situasjon hvor teknisk miljø forventes å levere økt tilgjengelighet på mer komplekst materiell, samtidig som produksjonen av tekniske lagførere ligger under det strukturelle behovet. 

Dette fremstår ikke som et midlertidig avvik, men som en vedvarende ubalanse mellom behov og produksjon av teknisk lederkompetanse. 

Et lukket system med ledetid 

På OR2-4-nivå produserer Hæren i hovedsak sin egen lederkompetanse. I motsetning til mange sivile virksomheter kan man i begrenset grad rekruttere ferdigutdannede tekniske ledere direkte inn i strukturen i nødvendig volum. Systemet er derfor i praksis lukket. 

I organisasjoner hvor kompetanse må utvikles internt over flere år, vil vedvarende underproduksjon føre til at underskuddet økes over tid. 

Forskning på kompetansemangel i teknologitunge virksomheter viser at når kritiske roller forblir ubesatt, reduseres fleksibilitet og effektivitet. 

Meninger

Erfaring gjør deg ikke automatisk til en god leder

Av Nikolai O. Bjørnsund

Selv om studien gjelder høyteknologiske bedrifter, er mekanismen overførbar: mangel på nøkkelkompetanse skaper flaskehalser og økt belastning på gjenværende personell.

Denne økte belastningen er også noe Forsvarets medarbeiderundersøkelse viser til de siste årene. 

En tilsvarende problemstilling er identifisert i britisk forsvarssektor. Det britiske Public Accounts Committee dokumenterte vedvarende mangel på teknisk og spesialisert personell i de væpnede styrkene, og viste hvordan dette påvirker operativ tilgjengelighet og evnen til å møte nye krav. 

Når produksjonen systematisk ligger under behovet, forsvinner ikke gapet. Det økes over tid. 

Lokal kompetanseproduksjon som substitutt 

Når lagførerskolen ikke leverer tilstrekkelig volum, må avdelingene nødvendigvis forsøke å kompensere gjennom lokal utvikling av personell. Dette er rasjonelt på kort sikt, men kostbart på systemnivå. 

Kompetansebygging i avdeling binder operativ kapasitet og tar tid. Det tar rundt 2-3 år å utvikle tilsvarende kompetanse i avdeling med dagens system og regelverk. Dette innebærer en større bruk av tid og ressurser enn når dette skjer systematisk ved lagførerskole.

Empiriske studier viser at vedvarende ubesatte tekniske stillinger reduserer produktivitet og ytelse i kunnskapsintensive virksomheter. 

Selv om konteksten er sivil, illustrerer funnene konsekvensene av langvarig kompetansemangel i komplekse organisasjoner. 

Konkurransen med sivilt arbeidsmarked 

Forsvaret konkurrerer om teknisk kompetanse i et arbeidsmarked som allerede er stramt. 

Meninger

Vis hvem som er profesjonelle militære

Av Johannes Kibsgaard

NHOs Kompetansebarometer viser at et flertall av medlemsbedriftene rapporterer udekket behov, særlig innen faglærte og tekniske fag. I 2024 anslås mangelen til rundt 34.000 personer med relevant kompetanse. 

Dette omfatter blant annet elektro-, teknologi- og industrifag. 

Tallene dokumenterer at tilgangen på teknisk arbeidskraft nasjonalt er begrenset. Det er derfor lite realistisk å forvente at Forsvaret kan dekke et økende behov uten å tilpasse sine insentiver. 

Et konkret tiltak bør være full lønn under utdanning for personell med tekniske fagbrev. Dette er et rekrutteringstiltak i et konkurranseutsatt marked. 

Dimensjonering av utdanningshjemler 

Behovet kan uttrykkes slik: Identifisert behov for tekniske lagførere minus faktisk levert volum av tekniske lagførere er lik antall utdanningshjemler i avdeling. 

Dette tallet må deretter ganges med et robusthetstall, for eksempel 1,2. Resultatet gir hvor mange hjemler operativt nivå må ha for å kunne vedlikeholde strukturen og samtidig ha noe redundans, gitt at det vil være årlige variasjoner i avgang og gjennomføring. 

Antall utdanningshjemler i avdeling må dernest justeres hvert tredje år. Dette skyldes ledetiden på utdanning av lagførere utenfor lagførerskolen med dagens system. 

Konklusjon og anbefalte tiltak 

Fire forhold er dokumenterbare: 

For det første er teknisk kompetanse mangelvare nasjonalt. 

For det andre reduserer vedvarende kompetansemangel effektiviteten i tekniske miljøer. 

For det tredje har militære organisasjoner erfart operative konsekvenser av langvarig teknisk personellmangel. 

For det fjerde produserer Hæren ikke på langt nær nok tekniske lagførere i forhold til behovet, og problemet har vært vedvarende over flere år. Her er tallgrunnlaget i Forsvarets medarbeiderundersøkelse BEGRENSET og vil således ikke henvises til i denne kronikken. 

Dersom disse premissene legges til grunn, følger noen anbefalinger: 

• Innfør full lønn under utdanning for tekniske fagbrev. 
• Dimensjoner produksjonen slik at differansen mellom behov og leveranse materialiseres i dedikerte utdanningshjemler i avdeling. (Nøyaktige tall og utregningsmodell er gitt tjenestevei samtidig som denne artikkelen ble skrevet). 
• Juster antall utdanningshjemler hvert tredje år for å ta høyde for ledetid og faktisk leveranse fra lagførerskole. 
• Forvalt utdanningshjemlene sentralt under fagsjef logistikk ved Hærens våpenskole for å sikre forankring i toppledelse i Hæren. 

Dette handler ikke om ønsket struktur. Det handler om å sikre at produksjonskapasiteten av teknisk lederkompetanse står i forhold til oppdraget. 

I et lukket system med flerårig ledetid vil vedvarende underproduksjon føre til at ubalansen økes over tid. En slik utvikling er strukturelt krevende – og operativt risikabelt. 

LES OGSÅ:

Joint Force Command Norfolk

– Det er forskjell på å være fullt operativ i fredstid og fullt operativ i krig

Kronikk

Første steg er å tørre å diskutere hvordan en krig kan se ut

Av Terje Bruøygard

Meninger

Forsvarets B-lag: Et systemproblem

Av Even Dørum