Meninger
Forsvarets B-lag: Et systemproblem
Faglig kompetanse blir lavere verdsatt lavere i Forsvaret, men det egentlige problemet ligger i systemet, ifølge forfatteren.
SYSTEMATISK: Det egentlige problemet ligger i hvordan Forsvaret registrerer og verdsetter kompetanse, mener debattforfatteren.
Illustrasjonsfoto: Torgeir Haugaard, Forsvaret
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Den siste tiden har flere innlegg pekt på et grunnleggende problem i Forsvaret:
Ekstern kompetanse blir systematisk verdsatt lavere enn militær, også i stillinger hvor faglig ekspertise burde være avgjørende. Dette viser seg i lønn, karrieremuligheter og i hvordan autoritet knyttes til grad fremfor fag. Det er lett å forklare dette med kultur, men kultur er symptomet.
Det egentlige problemet ligger i systemet Forsvaret bruker for å registrere og verdsette kompetanse.
Systemet forstår ikke ekstern kompetanse
Forsvarets kompetansekodeverk skal gi oversikt over de ansattes kompetanse og brukes når stillinger utformes. Men systemet gjør tydelig forskjell på intern og ekstern kompetanse: Forsvarets utdanninger, kurs og erfaring registreres i detalj, mens sivil kompetanse ofte reduseres til brede kategorier uten nyanser. Det som ikke synliggjøres, får heller ikke betydning.
Militær kompetanse passer godt inn i systemets logikk. Den har klare beskrivelser, godkjenninger og koder som gjør vurderingen enkel og «objektiv». Ekstern kompetanse – med læringsutbytter, fordypninger og spesialiseringer – mangler tilsvarende struktur. Uten en oversettelse mellom fagspråkene blir mye av ekspertisen rett og slett usynlig i systemet.
Dette har praktiske konsekvenser. Da en stilling som assisterende S-1, en stilling innen personell og administrasjon, ble lyst ut i høst, var må-kravene militær utdanning, operativ bakgrunn og fysisk test.
Derimot ble det ikke stilt krav til formell HR-, forvaltnings- eller arbeidsrettskompetanse, som er selve kjernen i rollen. Dette er ikke en glipp, men et uttrykk for at systemet prioriterer det som har koder – ikke nødvendigvis det som er faglig relevant.
Konsekvenser for rekruttering, bruk og lojalitet
Forsvaret rekrutterer nå sivile med fagskole og høyere utdanning inn i militære karriereløp. Spørsmålet er om de faktisk får bruke kompetansen Forsvaret sier at det trenger. Forskning fra FFI og det svenske forsvaret viser at spesialister som ikke får brukt eller utviklet kjernekompetansen sin, mister motivasjonen og slutter – også de mest lojale.
Når nye offiserer og spesialister med sivil eller teknisk bakgrunn kommer inn, møter de et system som anerkjenner militær kompetanse i detalj, men bare ser konturene av deres egen.
Slik skapes et A- og B-lag, ikke som et resultat av holdninger, men av systemlogikk: Det som er synlig i kodeverket blir viktig, og det som ikke passer inn, faller bort. Resultatet er en slags organisasjonsnarsissisme – systemet ser og belønner i hovedsak det som minner om det selv.
Et system som speiler hele Forsvaret
Skal Forsvaret bli en moderne kompetanseorganisasjon, må systemet kunne registrere, forstå og belønne sivil kompetanse like presist som militær. Det handler ikke om å svekke verdien av militær utdanning, men om å skape et helhetlig kodeverk der begge kompetansetypene har plass.
Nødvendige grep er blant annet:
- Et felles kodeverk for sivil og militær kompetanse
- Fagspesifikke taksonomier som fanger nivå, dybde og relevans
- Integrering av NOKUT- og utdanningskoder
- Stillingsbeskrivelser som faktisk vektlegger fagkompetanse der det er nødvendig
Kultur endres når systemet gir status, muligheter og synlighet. Først når kompetansekodeverket speiler hele bredden av Forsvarets kompetanse, kan skillet mellom A- og B-lag begynne å forsvinne. Som sjef FPVS sa, «Du kan ikke fighte geografien». Men hvordan Forsvaret bruker kompetansen de har tilgjengelig, er fullt mulig å gjøre noe med.
