Meninger
Vis hvem som er profesjonelle militære
Vi skal huske på at både i avdelinger med mange i førstegangstjeneste, i Heimevernet – og ikke minst i hele mobiliseringsstrukturen – er faktisk de fleste i uniform ikke profesjonelle militære.
INNLEGGSFORFATTER: Oberstløytnant Johannes Kibsgaard på Heistadmoen i 2023. Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram skimtes i bakgrunnen.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I likhet med Finn Kaarby hevet jeg også på øyenbrynene, da jeg så offisersutnevnelsen av de amerikanske tek-toppfolkene fra næringslivet.
Selv som yrkesoffiser med noen tiårs fartstid støtter jeg ved nærmere ettertanke likevel synet til Frode Larsen.
Krigens krav gjør det nødvendig å integrere kompetansebærende personell i forsvarsstyrkene på en måte som gjør at de både kan røkte og utvikle sin kompetanse i sin teknologiske praksis, samtidig som grensesnittet til Forsvaret er smidig.
Dette er til og med mer nødvendig i en småstat som Norge, enn i et land som USA, som er fundamentalt annerledes enn vårt, blant annet grunnet landets størrelse og fravær av verneplikt.
Dette er ikke en ny problemstilling. Vi har mange offiserer i det som heter Spesielle kategorier militært tilsatte (SKMT), hvor den militære utdanningen og erfaringen kanskje ikke er på det nivå den tilfeldig forbipasserende typisk forventer av de gradsdistinksjonene de bærer.
Mange vil kjenne igjen militære jurister og leger fra denne kategorien.
To uheldige effekter
Dette tradisjonelle ekspert-i-offisersklær-personellet kunne skapt det samme problemet som Kaarby advarer mot. Men her har tid og tradisjon gjort at de som tjenestegjør fast i Forsvaret er i stand til å gjenkjenne kompetansen på tross av at innpakningen kan se lik ut for et utrent øye.
Nye og mer mangfoldige typer SKMT vil likevel helt sikkert gjøre dette vanskeligere. Det har i hvert fall to uheldige effekter.
For det første kan det oppstå mer generell tvil om hvilken kompetanse folk egentlig har. Det er uheldig i mange sammenhenger, men kanskje enda mer i beredskapsorganisasjoner hvor nye team må kunne settes sammen til stadighet.
For det andre kan det oppleves som tap av anerkjennelse for de som vier livet sitt til det militære, hvis noen kan ta det som oppleves som snarveier via millionbonuser og jetset-liv, der andre må gjennom et antall gjørmeløyper og utstasjoneringer for å få de samme fjærene.
Dette må ikke undervurderes, for faktorer som anerkjennelse, stolthet og profesjonsfellesskap spiller typisk en større rolle enn lønn og slikt for å holde på folk i Forsvaret.
Det militære profesjonsfellesskap
Larsen har tydeligvis også sett dette problemet. Han foreslår å merke SKMT-personellet, for å bøte på dette. Idéen er god, men ikke tenkt langt nok.
Jeg tror det er en bedre idé i stedet å merke personellet som bærer den militære profesjonskompetansen. En synliggjøring på både felt- og penuniform av hvem som er profesjonelle militære, eller yrkesmenige, -korporaler, -sersjanter og -offiser, om du vil, tror jeg kan slå godt an.
Vi skal huske på at både i avdelinger med mange i førstegangstjeneste, i Heimevernet – og ikke minst i hele mobiliseringsstrukturen, hvis vi settes på krigsfot – er faktisk de fleste i uniform ikke profesjonelle militære. Alle er en del av det militære fellesskapet, men ikke nødvendigvis det militære profesjonsfellesskapet.
Forfatteren uttaler seg på egne faglige vegne, ikke på vegne av Forsvaret eller noen annen organisasjon eller myndighet.
