Debatt
Nytt om navn
meninger
Flåteplanen strander på realfag vi ikke har
Bak de gode søkertallene skjuler det seg en alvorlig utfordring: Altfor få av søkerne har den realfagskompetansen vi er avhengige av.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvarets utdanninger opplever sterk medvind. Antallet søkere til våre bachelorutdanninger har økt betydelig. Det er positivt. Men bak de gode søkertallene skjuler det seg en alvorlig utfordring: Altfor få av søkerne har den realfagskompetansen vi er avhengige av.
Som en del av Forsvarsløftet skal Norge bygge en flåte vi ikke har sett maken til siden 1960-tallet. Nye fregatter, ubåter og standardiserte fartøy, understøttet av droner under, på og over havoverflaten, skal gi Sjøforsvaret en kapasitet som er større, mer kompleks og mer teknologisk avansert enn noen gang tidligere. Dette er en nødvendig og riktig satsing.
Men et fartøy er ikke en militær kapabilitet før det har en besetning som kan operere det, vedlikeholde det og bruke det effektivt i strid.
Det er her utfordringen oppstår: Vi rekrutterer ikke nok kandidater med tilstrekkelig realfagsbakgrunn til ingeniørutdanningene ved Sjøkrigsskolen.
Dette er ikke en fremtidig krise. Den er allerede i emning, og vil bli svært synlig nettopp når de nye fartøyene skal bemannes med teknisk personell.
Et paradoks: Mer teknologi, svakere kompetansegrunnlag
De nye plattformene er ikke bare oppgraderte versjoner av dagens fartøy. De vil være langt mer avanserte, med komplekse sensor-, våpen- og informasjonssystemer som i stadig større grad er programvarebaserte.
Dette krever høyere teknologisk forståelse hos dem som skal operere og vedlikeholde systemene.
Samtidig går utviklingen i rekrutteringsgrunnlaget i motsatt retning. Færre norske ungdommer velger realfaglige fordypning i videregående skole, og enda færre søker seg til militære ingeniørutdanninger.
Mange oppfatter sivile teknologistudier ved NTNU, Universitetet i Bergen eller Universitetet i Oslo som mer attraktive og mindre forpliktende.
Resultatet er et gap som vokser fra begge sider samtidig: Behovet for teknisk kompetente sjøoffiserer øker kraftig, mens tilgangen på kvalifiserte søkere til Sjøkrigsskolens ingeniørutdanninger reduseres.
Krisen kommer i tre bølger
For det første risikerer vi fartøy uten tilstrekkelig kvalifisert teknisk besetning.
Det hjelper lite å investere milliarder i moderne fregatter dersom vi mangler maskinoffiserer og teknisk personell med den nødvendige realfaglige forståelsen til å drifte, feilsøke og utnytte systemene. Vi kan ende opp med avanserte krigsskip som ikke kan brukes til sitt fulle potensial.
For det andre svekkes evnen til teknologisk tilpasning under drift.
Moderne sjømilitære operasjoner krever at besetningen kan analysere, justere og reparere systemer i sanntid. Offiserer må forstå teknologien på et grunnleggende nivå, ikke bare følge prosedyrer utarbeidet av leverandører. Uten slik kompetanse blir vi mer avhengige av sivile aktører, med lengre nedetid og redusert operativ tilgjengelighet som konsekvens.
For det tredje undergraver vi rekrutteringen av fremtidens ledere.
Dagens teknisk kompetente offiserer blir morgendagens prosjektledere, materiellutviklere og innovatører. Sviktende rekruttering til ingeniørutdanningene i dag vil få konsekvenser langt utover bemanningen av fartøyene.
Vi risikerer å svekke hele det fremtidige ledersjiktet innen de mest teknologikrevende delene av Forsvaret.
Hvorfor realfagskompetanse er avgjørende
Det kan være fristende å møte rekrutteringsutfordringen ved å senke opptakskravene og ta inn flere studenter uavhengig av akademisk bakgrunn. Det er en feilslutning.
Ingeniørutdanningene ved Sjøkrigsskolen er krevende fordi materiellet de skal betjene er krevende. Tar vi inn kandidater uten tilstrekkelig realfagsgrunnlag, flytter vi bare problemet fra opptaksfasen til frafallsfasen – eller enda verre, til den operative tjenesten.
Da blir konsekvensene både dyrere og vanskeligere å rette opp.
Vi trenger ikke flere søkere for enhver pris. Vi trenger flere søkere med de riktige forutsetningene: matematikk R1 og R2, fysikk og en genuin interesse for teknologi.
Dette er en begrenset målgruppe, og konkurransen om dem er hard. Forsvaret konkurrerer ikke bare med andre utdanningsinstitusjoner, men også med oljeindustrien og teknologiselskaper som kan tilby helt andre betingelser enn vi kan.
Gjør realfagskompetanse lønnsomt å velge
Motivasjonen til å tjenestegjøre for konge, fedreland og flaggets heder er fortsatt viktig. Men erfaringen viser at dette alene ikke er nok, selv i en tid med økt sikkerhetspolitisk uro.
Hvis vi skal tiltrekke oss de mest etterspurte realfagshodene, må vi tenke mer målrettet om insentiver. Kampanjer og rekrutteringsfilmer er ikke tilstrekkelig.
Forsvaret bør derfor vurdere et eget økonomisk virkemiddel rettet mot kandidater med dokumentert sterk realfagskompetanse fra videregående skole.
Eksempelvis kandidater som har fullført R2-matematikk og fysikk med gode resultater, og som søker seg til ingeniørutdanningene ved Sjøkrigsskolen. Et slikt tiltak kan gis som et tillegg til dagens kadettgodtgjøring.
Prinsippet er enkelt: Dersom vi ønsker å konkurrere om de beste realfagsstudentene, må vi forstå hvilke faktorer som påvirker deres utdanningsvalg. For en 19-åring som står mellom Sjøkrigsskolen og et sivilingeniørstudium, kan økonomiske rammevilkår spille en viktig rolle.
En slik ordning bør være:
Kriteriebasert og knyttet til dokumentert realfagskompetanse ved opptak.
Koblet til økt tjenesteplikt, slik at investeringen gir operativ gevinst for Sjøforsvaret.
Tydelig kommunisert allerede i videregående skole, slik at den påvirker valg av realfag før utdanningsløpet bestemmes.
Kostnaden ved et slikt tiltak må vurderes opp mot alternativet: fartøy uten kvalifiserte besetninger, redusert operativ evne og økt avhengighet av sivile leverandører.
Flåteplanen realiseres i klasserommet
Det er lett å tenke at flåteplanen av 2024 avgjøres gjennom budsjettvedtak, kontrakter og leveranser fra verftene. Men den avgjøres også i norske klasserom.
Den avgjøres av at ungdommer som velger matematikk og fysikk fremfor andre fag. Den avgjøres av hvor mange av disse som senere velger Sjøkrigsskolens ingeniørutdanninger fremfor NTNU eller en karriere i næringslivet.
Skal vi lykkes med å realisere den flåten vi har vedtatt å bygge, må vi behandle rekruttering til teknisk-faglig sjøoffisersutdanning som den strategiske flaskehalsen den faktisk er.
Dette er ikke en administrativ detalj som vil løse seg selv. Et første konkret grep er å gjøre det økonomisk attraktivt – ikke bare hederlig – å velge realfag og teknisk offisersutdanning.
Gjør vi ikke det, risikerer vi å stå igjen med fartøy vi ikke fullt ut kan bruke, bygget basert på en flåteplan vi tok oss råd til, men uten kunnskapen til å innfri forsvarsløftet.