Ordet kapasitet brukes så ofte og så ulikt i forsvarsrelaterte tekster at det blir uklart hva vi mener. La oss bli mer treffsikre, også foran tastaturet.
BREDDE: Ordet «kapasitet» kan beskrive helikoptere og kjøretøy, men brukes også om mer abstrakte egenskaper, som evnen til vedlikehold.Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Miika Brenna JarsveMiika BrennaJarsveSpråkrådgiver ved FFI
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Annonse
Man skal ikke lese lenge før ordet «kapasitet» dukker opp i en forsvarstekst. I de to nyeste langtidsplanene er ordet faktisk brukt mer enn 200 ganger i hver av dem. Men hva betyr egentlig ordet «kapasitet» i disse sammenhengene?
Ved å se på ordet i kontekst finner vi raskt eksempler på forskjellige kapasiteter (se tekstboksen nedenfor).
«Kapasitet» brukes om personlig utrustning, våpen, kjøretøy, småbåter, helikoptre og kampfly. Det brukes også om personell med bestemt kompetanse, om Forsvarets evne til å vedlikeholde og understøtte fartøy og om mottak av allierte luftforsterkningsstyrker.
Videre blir det også brukt om 4. bataljon i Brigade Nord, Ørland flystasjon, Porsangmoen og rekruttskolen på Terningmoen.
Disse kapasitetene kan i tillegg ha egne kapasiteter: For eksempel kan maritime helikoptre ha antiubåtkapasitet og Etterretningsregimentet kan få taktisk dronekapasitet.
«Du vet, den derre greia!»
Vi har altså et ord som brukes om alt fra en hjelm til et kampfly til en hel bataljon til en organisatorisk evne. Det er nærmest forsvarssektorens variant av «ting» eller «greie».
Det i seg selv er ikke nødvendigvis et problem – noen ganger er det nyttig å ha enkeltord som favner svært bredt. Men hvis vi tyr til slike vidtfavnende ord når vi med fordel kunne brukt noe mer presist, kan vi skape problemer for oss selv.
For hva betyr det egentlig når det står: «Forsvarets kapasiteter og systemer er kostbare og det vil med regjeringens omfattende satsing på forsvar og beredskap introduseres ytterligere kapasiteter»? Hvilke ytterligere kapasiteter er det snakk om? Hjelmer, strukturelementer, personell eller evner?
Eller når det står: «Forsvaret må modernisere sine kapasiteter og øke den operative evnen for å være relevant i en ny sikkerhetspolitisk situasjon» – er det snakk om å modernisere materiell, personell, evner eller alle tre?
Skal slippe å gjette
Som regel vil leseren klare å gjette riktig hva som menes med «kapasitet» i hvert enkelt tilfelle. Men det hadde vært bedre å unngå at leseren må gjette, for ved å unngå gjetting reduserer vi sjansen for misforståelser. Misforståelser koster som kjent både tid og penger. I en forsvarskontekst kan misforståelser også redusere den operative effekten.
Heldigvis finnes det i mange tilfeller andre og mer presise uttrykk i stedet for «kapasitet». Mener vi et strukturelement, bør vi skrive «strukturelement». Mener vi utrustning, bør vi skrive «utrustning». Og det samme gjelder selvsagt for personell, flystasjoner, evner osv.
Noen forekomster av «kapasitet» i langtidsplanene
Eksempler på bruk av ordet «kapasitet» i Prop 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet og Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap.
Videre anskaffes maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet til fregattene.
Etterretningsregimentet skal baseres på dagens organisasjon og tilføres taktisk dronekapasitet.
Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet er det imidlertid nødvendig å ha nasjonal evne til å vedlikeholde og understøtte alle Sjøforsvarets fartøy. Slike kapasiteter vil også kunne støtte opp om allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder.
Forsvarets sanitet […] bidrar med selvstendige sanitetskapasiteter og skal styrke utholdenheten til andre sanitetskapasiteter i Forsvaret.
Desentralisert ledelse og planlegging styrkes og flere kapasiteter innføres i hele organisasjonen. Innledningsvis prioriteres anskaffelse av personlig utrustning, våpen, avdelingsmateriell, flere kjøretøy og småbåter for å fylle og styrke vedtatt struktur.
Rekruttutdanningen på Terningmoen etableres i tråd med Stortingets vedtak gjennom modernisering og nyetablering av kapasiteter i leirområdet […].
Blant annet vil Bell 412 erstattes av en ny helikopterkapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkene […].
Regjeringen vil fortsette å vektlegge bruk av ressurser på bemanning, vedlikehold, reservedeler, beredskapsbeholdninger og trening av prioriterte kapasiteter.
Baseforsvarsavdelingene vil ha et betydelig innslag av reservister og skal styrkeprodusere de kapasitetene som skal inngå i Luftforsvarets bidrag til internasjonale operasjoner.
På side 97 i Prop. 14 S (2020–2021) finner vi dessuten en oversikt over forskjellige kapasiteter, blant annet «Finnmark landforsvar og grensevakt», «4. bataljon i Brigade Nord», «kommunikasjonsstruktur», «Ørland flystasjon», «Porsangmoen», «rekruttskolen på Terningmoen» og «mottak av allierte luftforsterkningsstyrker».
Når det er snakk om et mål på en evne til å ta opp, romme, produsere eller yte – for eksempel kapasiteten til et magasin eller arbeidskapasiteten til en person – er det selvsagt helt i tråd med ordboka å bruke ordet «kapasitet». Men jeg mener vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi omtaler alt Forsvaret har, kan eller består av, som «kapasiteter».
Bare tenk hvordan det ville sett ut hvis en sivil tekst hadde like mange forekomster av «ting» som langtidsplanene har forekomster av «kapasitet». Det ville ikke vært spesielt informativt.
Jeg håper derfor at det blir litt større bevissthet om bruken av ordet «kapasitet» i forsvarstekster. Det er vanskelig å skrive treffsikre tekster hvis det er lav presisjon i språket.
Neste gang du skriver om «kapasiteter», stopp derfor opp og tenk etter om det finnes et mer presist ord som passer bedre. Kort sagt: Kall en spade for en spade og ikke for en gravekapasitet.
