Nyheter
Vil sikre over 1000 milliarder kroner til Ukraina
EU-kommisjonen har lagt fram ny plan for å skaffe store midler til Ukraina ved å ta opp lån og bruke fryste russiske midler.
PRESENTERTE PLANEN: Planen om å bistå Ukraina med over 1000 milliarder kroner ble presentert av EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
Arkivfoto: Virginia Mayo, AP via NTB
EU-kommisjonen har lagt fram sin plan for å skaffe store midler til Ukraina ved å ta opp lån og bruke fryste russiske midler. Men Belgia er fortsatt kritisk.
– Vi presenterer løsninger for å bidra til å dekke Ukrainas finansielle behov for de neste to årene, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en uttalelse.
Detaljene i forslaget ble som ventet presentert av EU-kommisjonen onsdag. Én mulighet i forslaget er å bruke fryste russiske midler som sikkerhet for et stort lån til Ukraina.
Ifølge nyhetsbyrået AFP er det snakk om å skaffe 90 milliarder euro til Ukraina over to år. Summen tilsvarer over 1000 milliarder kroner.
– Ukraina står overfor et avgjørende veiskille. Vi kan utruste dem med midler til å forsvare seg selv og føre fredssamtaler fra en styrket posisjon, sier von der Leyen.
Belgia er bekymret
Mesteparten av de fryste russiske midlene befinner seg i finansinstitusjonen Euroclear i Belgia, og belgiske myndigheter er bekymret for konsekvensene planen vil ha for dem.
– Vi har den frustrerende følelsen av å ikke bli hørt, sa Belgias utenriksminister Maxime Prevot til journalister på Nato-møtet i Brussel før EU-kommisjonen la fram sitt forslag.
– Vi ønsker rett og slett å unngå potensielt katastrofale konsekvenser for et medlemsland som blir bedt om å vise solidaritet, uten å møte den samme solidariteten tilbake, sa Prevot.
Redd for konsekvenser
Belgias største frykt er å måtte betale tilbake de russiske midlene som er fryst i landet dersom EUs sanksjoner mot Russland ikke blir videreført. Alle EU-sanksjoner må fornyes hver sjette måned, og alle EU-land har vetorett.
Dersom et eller flere EU-land, som for eksempel Russland-vennlige Ungarn eller Slovakia, legger ned veto mot å fornye sanksjonene, kan Belgia måtte stå til ansvar for de 210 milliarder euroene som i dag er fryst i Brussel.
For å dempe Belgias frykt har EU-kommisjonen foreslått å ta i bruk et nødtiltak for å sikre at de fryste russiske midlene blir værende i EU på ubestemt tid, selv om sanksjonene mot Russland oppheves, skriver Financial Times.
Vil ta nødtiltak
Kommisjonens plan er å påberope seg artikkel 122 i EU-traktaten. Artikkelen gjelder i tilfeller hvor et EU-land er «truet av alvorlige vanskeligheter forårsaket av naturkatastrofer eller ekstraordinære hendelser utenfor dets kontroll».
Argumentasjon er at samtlige EU-land ville stått overfor en økonomisk krise dersom de russiske midlene ble frigitt og pengene måtte betales tilbake til Russland.
Von der Leyen har også tatt andre grep for å imøtekomme Belgias bekymringer. Blant annet har kommisjonen foreslått å minske det foreslåtte lånet fra 140 milliarder euro til 90 milliarder euro, samt bruke russiske midler som er fryst i andre EU-land, ikke bare midlene i belgiske Euroclear.
– Modellen er laget slik at andre land med fryste russiske midler også kan slutte seg til med deres russiske midler, sier von der Leyen.
