EU jobber med lån til Ukraina: – Vi føler alle på presset

Nå haster det, understreker flere ikke navngitte EU-diplomater overfor Politico.

Ukrainas kasse kan være bunnskrapt allerede tidlig neste år. Det trengs penger til sykehus og skoler, pensjoner og lønn til offentlig ansatte, og ikke minst til våpenkjøp.

For trass i alt fredsdiplomatiet som pågår, er det få som tør å tro at krigen vil ta slutt med det første. Russland advarte onsdag kveld om at en avtale er langt unna, ifølge AFP.

EU har også lovet å møte Ukrainas finansielle behov både i 2026 og 2027.

Plan A

EU-kommisjonens plan A er fortsatt å gi et gigantisk «reparasjonslån» til Ukraina på hele 140 milliarder euro, drøyt 1650 milliarder kroner etter dagens kurs, med sikkerhet i russiske midler som er frosset ned i verdipapirfondet Euroclear i Belgia.

Men så langt har Belgia og statsminister Bart De Wever satt foten ettertrykkelig ned i frykt for juridiske og økonomiske straffetiltak fra Russland. Russland har på sin side truet med rettsprosesser herfra og til himmelen om noen rører deres penger.

Planen ble diskutert på et uformelt videomøte mellom EUs utenriksministre onsdag.

For første gang deltok også USAs utenriksminister Marco Rubio på et slikt møte, ifølge Europaportalen.

USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker har tidligere oppfordret EU til å gå videre med planene om reparasjonslånet.

Norge har sagt klart nei til å stille som garantist for reparasjonslånet.

Forslag nær klart

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde onsdag at kommisjonen er klar til å legge fram en lovtekst om bruken av fryste russiske midler.

Den blir trolig lagt fram en av de nærmeste dagene, ifølge Bloomberg.

– Jeg kan ikke se noe scenario der europeiske skattebetalere alene vil kunne betale regningen, sa von der Leyen i en tale til EU-parlamentet onsdag.

Guardians Europa-redaktør Katherine Butler mener de russiske midlene kan hjelpe Ukraina til å vinne krigen.

– Å ta Moskvas penger for å redde Kyiv kan være alt som står mellom en rettferdig fred og en avtale som fører resten av Europa et skritt nærmere krig, skriver hun.

Plan B: Overgangslån 

Planen er å spikre et enstemmig ja til reparasjonslånet på det neste EU-toppmøtet 18. desember. Men ingen tør spå om det faktisk blir utfallet.

For trass i intensivert møtevirksomhet mellom kommisjonen og Belgia den siste tiden, har De Wever nektet å bøye av.

Med bare drøyt to uker igjen til toppmøtet arbeides det derfor frenetisk med både plan B og C.

Plan B er å ta opp et felles EU-lån og gi det som et overgangslån til Ukraina for å holde landet flytende gjennom de første månedene i 2026, opplyser fire ulike EU-diplomater til Politico.

Plan C: Blanding

Tanken er at det vil gi mer tid til å sikre alle formaliteter rundt reparasjonslånet og gjøre det juridisk vanntett.

Ukraina skal tilbakebetale EU-lånet når reparasjonslånet utbetales.

Plan C er å gi Ukraina en blanding av russiske midler og et felles EU-lån. Men denne løsningen vil i sin tur føre til at EU-landene må betale renter på EU-lånet. Det gir dårlig smak hos mange medlemsland som selv sliter økonomisk på hjemmebane.

Et større hinder er muligens at det å ta opp et slikt lån krever tommel opp fra samtlige EU-land. Ungarn har lenge vært motstander av å gi økonomisk krigsstøtte til Ukraina.

– Haster

Uansett haster det med å ta en beslutning, understreker en EU-diplomat.

– Vi føler alle på presset, sier diplomaten til Politico.

Mer om EU:

Nyheter

EU vil ha militær mobilitet

Nyheter

– Vi har ventet på dette

EU

EU med ny dronemur-plan