Debatt
Nytt om navn
Nyheter
EU-kommisjonen lanserer ulike former for videre Ukraina-støtte
Ukraina trenger minst 70 milliarder euro til neste år. Etter at støtten fra USA har tørket inn, er det opp til Europa å hjelpe Ukraina.
Ukraina trenger mer enn 70 milliarder euro – over 800 milliarder kroner – i støtte neste år, ifølge EU-kommisjonen. Den lanserer tre mulige metoder for støtte.
I et brev til EUs medlemsland trekker EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen opp tre alternative måter å støtte Ukraina økonomisk på:
- Direkte bistand til Ukraina fra medlemslandene
- Et felles EU-lån, tatt opp i finansmarkedene på vanlige betingelser
- Et såkalt reparasjonslån til Ukraina med sikkerhet i fryste russiske verdier.
– De tre alternativene er ikke gjensidig utelukkende. De kan kombineres eller sekvenseres, skriver von der Leyen i brevet.
På knærne
Ukraina er på knærne økonomisk på grunn av den russiske invasjonen og risikerer å gå helt tom for penger på nyåret. Krigen har snart vart i fire år.
– Ukrainas finansieringsbehov er betydelig, skriver von der Leyen, som ber medlemslandene om raskt å bli enige om veien videre.
Kommisjonen har regnet på Ukrainas behov og kommet til at landet trenger minst 70 milliarder euro til neste år, 52 milliarder av dette til forsvar, skriver nyhetsbyrået AFP.
Etter at støtten fra USA har tørket inn, er det opp til Europa å hjelpe Ukraina.
Det er ventet at beslutningen blir tatt på EU-toppmøtet i desember.
Pest eller kolera
Men for EU-landene er de skisserte løsningene et valg mellom pest og kolera.
Mange har mer enn nok med å gjøre opp egne budsjetter. Flere av landene sliter også med høy gjeld, og et ekstra EU-lån på toppen kan gi lavere kredittverdighet, noe som igjen vil føre til høyere renter.
Reparasjonslånet er derfor manges, også EU-kommisjonens, foretrukne løsning. Lånet det lenge har vært snakk om, er på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner.
Tanken bak er å gi Ukraina et slags forskudd på krigserstatningen de vil kunne ha krav på fra Russland når krigen er over.
Men Belgia, der de russiske midlene er frosset ned i verdipapirfondet Euroclear, har lenge fryktet at ulovlig konfiskering av de russiske midlene kan føre til at investorer vil flytte pengene sine fra Euroclear, og at bankens rykte vil bli skadet.
Så langt har Belgia satt foten ned for reparasjonslånet.
Må berolige markedene
Også EU-kommisjonen påpeker at EU må gjøre en felles innsats for å berolige finansmarkedene dersom man blir enige om å gå inn for reparasjonslånet.
Faren er at dette kan gi en «knockout-effekt» dersom det blir oppfattet som en konfiskering av den russiske sentralbankes midler, skriver avisa Euractiv.
– Selv om denne løsningen vil være finansielt og juridisk innovativ, må det ikke underslås at det finnes potensielle knockout-effekter, inkludert i finansmarkedene, heter det i brevet.
Men risikoen kan reduseres dersom internasjonale partnere tar lignende grep, påpeker kommisjonspresidenten.