Debatt
Nytt om navn
Kronikk
Oppdragsbasert ledelse styrker Forsvaret
Å holde fast ved det gamle ville innebært en risiko for at Forsvaret i fremtiden sitter igjen med utdaterte løsninger.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Oppdragsbasert ledelse ligger til grunn for ledelse i Forsvaret. Forenklet foklart setter sjefer tydelige målsetninger og forklarer hvorfor disse målene skal nås.
Utførelsen, nøyaktig hvordan målsetningene blir nådd, overlates til dem som faktisk skal løse oppdraget.
Oppdragsbasert ledelse krever at sjefer på alle nivåer tar ansvar og har myndighet til å ta sine avgjørelser for å lykkes med å nå overordnede målsetninger.
Opprydningen
Oppdragsbasert ledelse skal bidra til en raskest mulig gjennomføring av det forsvarsløftet som Stortinget har stilt seg bak.
Forsvarsdepartementet følger opp langtidsplanen gjennom tydelige målsetninger for Forsvaret.
For å nå målsetningene har vi i Forsvaret laget en gjennomføringsplan, innenfor de planlagte økonomiske rammene. Denne måten å gjennomføre langtidsplanen på er oppdragsbasert ledelse i praksis.
Ansvaret for gjennomføringen er tydelig plassert. Gjennom tillitsreformen i forsvarssektoren har opprydningen i fragmentert styring kommet godt i gang.
Mer effektivt
Sjef Sjøforsvaret er den som best vet hvordan målsetningene i satsningen på Sjøforsvaret skal operasjonaliseres, gjennom for eksempel flåteplanen.
På samme måte som sjef Hæren og sjef Luftforsvaret best forstår hvordan vi kan styrke vår land- og luftmakt.
Derfor har seks utpekte sjefer i Forsvaret fått et helhetlig oppdrag for styrkingen i de fem krigføringsdomenene (land, maritimt, luft, cyber og rom). I tillegg er den helhetlige understøttelse av Forsvaret vektlagt.
Oppdragsbasert ledelse er mer effektivt enn ordrebasert fordi forutsetninger og omgivelser alltid er i endring.
Historisk vet vi at alle planer blir utsatt for friksjon i møtet med virkeligheten. Planer må endres.
Teknologiutviklingen vil bidra til at gjennomføringen av langtidsplanen må tilpasses omverdenen. Sjefer på alle nivåer i Forsvaret følger tett med på erfaringer fra pågående kriger og konflikter, den raske teknologiutviklingen og hvordan dette påvirker egne planer for forsvaret av Norge.
Det er derfor sjefer i Forsvaret selv må komme med anbefalinger om endringer. Til slutt er det Stortinget som må ta stilling til om anbefalingene fra Forsvaret har politisk støtte og forankring.
Tillit som fundament
Oppdragsbasert ledelse medfører ofte at løsningene ikke blir akkurat som en sjef hadde sett for seg. Når en underordnet sjef justerer utførelsen fordi forutsetningene for planen er endret, så gir det ofte et bedre resultat.
At sjefer ser nye, kanskje uventede, løsninger er et tegn på at oppdragsbasert ledelse fungerer. Likevel vil de fleste forstå at denne fleksibiliteten også kan føre til friksjon.
Tillit er derfor et fundament i oppdragsbasert ledelse. Tydelige målsetninger, handlefrihet i utførelsen og tillit i bunn øker sannsynlighet for at målsetninger nåes. Detaljstyring uten felles situasjonsforståelse utfordrer filosofien og hensikten med oppdragsbasert ledelse.
Tillitsreformen i forsvarssektoren er et riktig steg på veien mot en bedre praktisering av oppdragsbasert ledelse. Reformen har skapt økt innsikt i status , økonomisituasjonen og ikke minst hvordan balanse mellom drift og investering best kan oppnås i forsvarssektoren.
Felles forståelse er dermed styrket. For å drifte effektivt er det viktig at sjefer forstår helheten og har myndighet til å prioritere.
Raskere, bedre og billigere
Forsvarssektoren har klart å omsette betydelig økte bevilgninger på kort tid, uten å øke antall ansatte i samme omfang som de økte bevilgningene kanskje skulle tilsi. En av grunnene er økt bruk av oppdragsbasert ledelse i styringen, med tydeligere ansvar og myndighet.
Vi i forsvarssektoren vil komme med forslag til endringer som vil utfordre tradisjonell tankegang.
Oppdragsbasert ledelse legger vekt på effektene som skal oppnås, og dermed åpnes det for kreativitet og engasjement. Resultatet kan bli raskere, bedre og billigere løsninger enn ved å følge en plan helt slavisk.
Krigen i Ukraina viser hvordan lokalt initiativ, kreativitet og handlekraft i en desentralisert organisasjon gir resultat. For Forsvaret er disse erfaringene en bekreftelse på at vår ledelsesfilosofi om oppdragsbasert ledelse er det beste alternativet i møtet med omgivelser i kontinuerlig endring.
Det haster
Mine budskap er, for det første, at vi så langt har lyktes godt med opptrappingen av Forsvaret gjennom oppdragsbasert ledelse.
Sjefene som er ansvarlige for logistikk, land, sjø, luft, rom og cyber forstår de overordnede målsetningene, og Forsvarsstaben, sammen med øvrige etater i sektoren, bidrar til at koordineringen og samarbeidet på tvers i forsvarssektoren blir forbedret.
For det andre: Vi må opprettholde tempo og kvalitet i den videre utviklingen av Forsvaret. Forsvarssektoren har en historie med manglende måloppnåelse og fragmentert styring.
Derfor er de tiltakene og reformene som er satt i gang så viktige. De gamle prosessene var for uklare og fragmenterte. Å holde fast ved det gamle ville innebært en risiko for at Forsvaret i fremtiden sitter igjen med utdaterte løsninger.
Jeg har stor tillit til at vi i forsvarssektoren finner de beste løsningene for å nå målsetningene i langtidsplanen. Vi kjenner alle på at det haster.
De siste årene er det gjort en rekke nødvendige endringer for å tydeliggjøre ansvar og myndighet i forsvarssektoren. Endringer som legger til rette for bedre praktisering av oppdragsbasert ledelse, også i styrkingen av Forsvaret.