Debatt
Nytt om navn
Meninger
Det siste vi trenger er mer politisk retorikk om optimisme
Selvsagt tar det mange år å utbedre svakhetene og gjøre klar. Det er derfor vi trenger ærlig realitetsorientering.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I en kommentar til min kronikk 20. juni, om økende sprik mellom politiske og militære realiteter, mener general Eirik Kristoffersen (FSJ) at jeg tar feil.
Han hevder jeg tar feil fordi «situasjonsvurderingen er lik, dialogen om forsvarssatsingen ikke er preget av sprik og at et samlet Storting står bak».
Budskap som er ment å berolige, men soldatene våre opplever at de ikke har rammer, bemanning, utrustning, øvingsdøgn og ammunisjon slik at de kan trene og øve med krigens krav som målestokk.
En virkelighetsbeskrivelse som FSJ bekrefter senere i kommentaren sin uten å angi når det vil bli bedre.
Omskrivinger og bortforklaringer
For ordens skyld så brukte jeg ikke ordet løgn om hvordan situasjonen fremstilles. Jeg skrev at nærmere løgn kommer vi ikke enn når politikerne sier «Vi har et sterkt forsvar som kan forsvare landet». Det er helt rett.
Jeg er ikke i tvil om at lederne i Forsvaret – basert på stramme rammer fra departementet – er lojale, gjør sitt beste og jobber hardt. Alternativet i et demokrati er å gå av eller miste jobben.
Mange år med og vekt på økonomiske innsparinger og beroligende kommunikasjon i stedet for realiteter, har imidlertid ført til en skrittvis relativisering av operativ evne, og gitt oss en kultur for systematiske omskrivinger og bortforklaringer som gjør at vi aldri blir klar.
En kultur som kan komme til å koste mange norske kvinner og menn livet når konflikt og krig som alltid kommer overraskende.
Vi lever i en verden med fare for at et sammensatt (hybrid) angrep kan ramme oss på kort varsel for å svekke Europas energisikkerhet og hvor vi heller ikke kan utelukke et klassisk scenario med for eksempel blokade av Svalbard for å splitte Nato.
Ikke godt nok
FSJ skriver at politikere og fagmilitære er enige om å ta sjansen på at de har god tid. I beste fall klar for et sammensatt eller klassisk scenario om syv til ti år. Det er langt fra godt nok.
Han kan ha rett, men la meg minne om at etterretningstjenestene hadde mye informasjon, uten å forutse nøyaktig når og hvordan angrepene kom 24. februar 2022 og 7. oktober 2023, for å nevne noe.
Vi må derfor snu kulturen fra håp, beroligelse og bortforklaringer til en som legger til rette for hard og realistisk trening og øving hvert driftsår, med mål om at vi alltid skal være klar. Slik Hæren som driftsenhet la til rette for Forsvarets spesialkommando fra 2005 til 2009.
Det er våre unge ledere og soldater som eier realitetene – ikke de som omskriver sannheten for å berolige.
Spør soldatene
Det vi trenger er at soldatene i alle forsvarsgrener og Heimevernet får lov å trene og øve så mye de vil, med mer enn nok ammunisjon, ny teknologi og moderne utrustning.
Spør avdelingene og soldatene hva de trenger for å bli klar så fort som mulig og gi dem det! Innfør uvarslede operative tester for å avdekke og utbedre påviste svakheter!
Selvsagt tar det mange år å utbedre svakhetene og gjøre klar. Det er derfor vi trenger ærlig realitetsorientering. Det siste vi trenger er mer politisk retorikk om optimisme, lik forståelse og god dialog.