Slutter i Forsvaret: – Vi klarer ikke å produsere gode nok soldater

Sersjant Johannes Nagan Hjelle er snart 23 år, og er akkurat den typen Forsvaret bør ønske å beholde.

Førdianeren har det fint med oppgavene han har som lagfører i Sambandsbataljonen i Bardufoss. Der har han vært siden 2023. 

– Jeg er ungkar, kunne fint hatt en karriere i Forsvaret og bare gønna på. Jeg er rett ut fra befalsskolen, og har ikke ansvar for noe annet enn en potteplante, sier han til Forsvarets forum.

Han liker det unike arbeidsmiljøet og følelsen av samhold, at det er varierte arbeidsoppgaver, og at han har en aktiv og spennende hverdag. Men det er ikke nok.

For lite øving

19. juni 2026 er sluttdatoen for Hjelles tid i Forsvaret. Det er det tre konkrete grunner til. 

– Den første er at det er for lite penger til å produsere og utdanne flinke nok soldater. Vi bruker ett år på å trene de vernepliktige opp til en viss standard, men det er for lite penger her til å gjøre dem til gode soldater. Vi får ikke øvd nok, sier Hjelle. 

Dette handler om at det ikke er nok penger til å kunne øve, mener han.

Hjelle var vernepliktig i Sambandsbataljonen i 2022, og det var sist gang han minnes at andelen øvingsaktivitet var god nok.

Men etter at han ble ansatt i Forsvaret, synes han at det er for lite øving. 

– Alle snakker om at det er så mye satsing, men jeg har ikke kjent på det. Det synes jeg er veldig demotiverende. Vi er jo her primært for å øve, og så får vi heller ikke dra på kurs, fordi det ikke er penger til det, sier han oppgitt. 

Det gylne tallet

Brigadesjef Terje Bruøygard bekrefter at det har blitt mindre øving de siste årene. Han er imidlertid ikke bekymret for at soldatene ikke blir gode nok. 

– Det er helt rett. I 2022 var øvingsnivået greit, men øvingsmidlene til Hæren og brigaden har gått nedover fram til i år. 2023 var dårlig, 2024 var enda dårligere, og i 2025 begynte vi å gå tilbake i riktig retning, sier brigadesjefen.

Han mener problemet ikke ligger på soldatene. Brigade nord er stort og komplekst med over 2000 ansatte, og er avhengig av godt samvirke. Det gjør at Bruøygard selv ønsker seg flere øvingsdøgn i året – rundt 30 dager er «det gylne tallet». 

– I år vil vi nok ligge på rundt halvparten av det. Treningsnivået er min største bekymring, og så kommer det sekundært for den enkelte – i Forsvaret er det mye variable tillegg som går på trening og øving. Men hvis forsvarssjefen har bestemt at vi skal øve mindre, så må vi forholde oss til de budsjettene vi har. Han har fått færre driftsmidler, sier Bruøygard. 

Men det er også i kombinasjon med dette skoen trykker for Hjelle. Han jobber mye omfordelt arbeidstid mellom 15.30 og 17.00, eller OA17, som det også kalles.

Omfordelt arbeidstid

I 2024 fortalte Forsvarets forum om Vegard Johnsen, som i dag er Hjelles sjef. Ifølge Johnsen gjorde hyppig bruk av OA18 det vanskelig å kombinere jobben i Hæren med familieliv og barn.

Etter den tid har bruken av OA18 blitt beordret stanset, men Forsvarets forum har sett dokumentasjon på at OA17 brukes hyppig – i alle fall i Hjelles tropp. 

– Jeg ble satt opp på OA17 omtrent hver dag i april, og jeg har jobbet 370 timer OA siden jeg startet i 2023. Jeg har regnet på at det blir cirka 130.000 kroner, eller rundt 43.000 i året. Det er penger man heller skulle hatt, enn en time avspasering her og der, sier Hjelle, og fortsetter:

– OA17 er den nye OA18. For å gjøre Forsvaret mer bærekraftig i framtida må man koke opp en ny kode fra etter 15.30, der man faktisk får betalt for den jobben man gjør. 

I motsetning til OA18, som fagforeninger og en arbeidslivsekspert mente var utenfor regelverket, er OA17 en kode som Hæren og fagforeningene er enige om at er lov å bruke. 

– Mange liker OA-ordningen

Brigadesjef Bruøygard er ikke enig i at man ikke får betalt for jobben, fordi man får avspasering for de ekstra timene.

Han sier arbeidstidsregelverket åpner opp for at Forsvaret trenger lengre dager, og gir en åpning til å jobbe ti timer om dagen. 

– De siste årene har vi hatt en uenighet med fagforeningene, der vi har brukt OA18, og vi har jobbet sammen med dem for å løse dette. Nå bruker vi bare OA17, sier han, og fortsetter: 

– Jeg har jobbet 33 år i Forsvaret, og det å bruke OA er en normal måte å jobbe på. Det er ikke gratis, og timene må man avspasere. 

Bruøygard legger til at det er mange som er fornøyde med OA-ordningen, fordi det åpner for mer avspasering som for eksempel kan tas ut i forbindelse med ferie og mer fleksibilitet. 

Likevel, mangel på tillegg gjennom øvelser og det Hjelle opplever som «gratisarbeid» på omfordelt arbeidstid kjennes på lommeboka, mener den unge sersjanten. 

– Grunnlønna er forhandlet fram fordi vi skal ha tillegg gjennom vakt og øvelse. Når grunnlønna da er ganske lav, blir det lite penger når vi nesten ikke får noen øvelser i året. I år har vi hatt én stor øvelse, og den var på ni dager, sier Hjelle. 

For ensidig utdanning

En tredje årsak er at Hjelle tenker på framtida, og mener det er en for ensidig utdanning i Forsvaret. Han skal til Trondheim for å studere til å bli ingeniør.

I Hjelles tropp er det 17 ansatte. Siden Hjelle startet i 2023, har alle de han begynte sammen med, sluttet. De fleste av dem har forlatt Forsvaret, mens noen har gått over til å jobbe i andre avdelinger rundt om i landet, forteller han.  

– Forsvaret snakker hele tida om «folka våre», men de har en lang vei å gå på å beholde personell og komme med tiltak som gjør at folk vil bli. Fra jeg begynte i troppen er det ingen igjen. De kommer fra generasjon prestasjon, litt sånn som jeg, og ville heller ta utdanning for å ha flere bein å stå på, sier han.

Hjelle mener Forsvaret bør prøve å få til flere samarbeid om utdanning med sivile universiteter, for å øke sjansen for at ambisiøse unge skal bli. 

– Mitt inntrykk er at mange av de som slutter er opptatte av sivil utdanning og å kunne ha flere muligheter. Mange slutter av den grunn, for det er lettere å kombinere en sivil utdanning med jobb, sier han. 

Velkommen tilbake

Brigadesjef Bruøygard sier Forsvaret gjerne skulle hatt med Hjelle videre, og at han er hjertelig velkommen tilbake etter ingeniørutdanningen. 

– De tingene han foreslår er allerede i prosess, og jeg er enig med ham i mye. Men hvis du ikke aksepterer vilkårene som arbeidstaker, er det ditt valg å slutte. Vi skulle gjerne hatt ham med videre, men jeg respekterer synspunktene og argumentasjonen, sier Bruøygard. 

I bunn og grunn handler det også om årene framover – hva Hjelle gjør om han får familie en dag. 

– Når jeg ser inn i spåkula og jeg ser hvor sliten de som er eldre og har familie er, så vil jeg ikke at det skal være mitt liv om ti år. Med OA-kjøret og barn, sier han. 

Han avfeier ikke en karriere i Forsvaret i framtida – men da mener han noe må gjøres med vilkårene. 

LES OGSÅ:

omfordelt arbeidstid

Har beordret slutt på «OA18»

Omfordelt arbeidstid

Pappas dilemma

Kronikk

Hvordan beholde militært personell midt i karriereløpet?