Debatt
Nytt om navn
Meninger
«Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag»
Det er nettopp svakhetene i forsvarsstrukturen som er forklaringen på hvorfor så mye av fellesskapets penger nå må brukes på å styrke Forsvaret.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I en kronikk 20. juni er den pensjonerte generalløytnanten Robert Mood svært kritisk til satsningen på Forsvaret. I kronikken i Forsvarets forum kan vi blant annet lese at Mood mener at spriket mellom politiske og militære realiteter øker.
Jeg er enig med Robert Mood om at det er helt nødvendig å satse på styrket forsvar og sikkerhet.
Jeg er også helt enig i at det er for store gap i Forsvaret i dag, for eksempel er det for lite ammunisjon på lager.
Derfor skal vi bruke opp til 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret og 1,5 prosent på styrket motstandskraft i hele samfunnet.
Når Robert Mood hevder at det aldri har vært større sprik mellom politiske og militære realiteter så tar han imidlertid feil.
Samstemte med politikerne
Ledergruppen i Forsvaret, det vil si jeg som forsvarssjef sammen med grensjefene og sjefene for Forsvarets operative hovedkvarter, Etterretningstjenesten, Forsvarsstaben og Forsvarets Nato-avdeling, er samstemte med politikerne på de tre nøkkelområdene for dette temaet.
For det første er vurderingen av sikkerhetssituasjonen lik mellom Forsvarets ledelse og regjeringen. Etterretningstjenesten beskriver ikke bare truslene for norske militære styrker, den sammenfatter også grunnlaget for mine fagmiltære råd til regjeringen.
Den politiske interessen for disse vurderingene er tverrpolitisk stor. For det andre er dialogen om forsvarssatsing tett, ikke preget av sprik.
Forsvarets oppdatering på fremdriften i langtidsplanen begrenser seg ikke til den pålagte årlige statusen. Dialogen mellom militær og politisk ledelse er løpende.
For det tredje har regjeringen og et samlet Storting støttet prioriteringer fra Forsvaret, uten vesentlige unntak. Dette har blant annet gjort at den norske støtten til Ukraina ikke bare er sterk, men også forutsigbar.
Et samlet Storting har stilt seg bak satsningen på Forsvaret. En satsning som følger opp mitt fagmilitære råd «Trygghet i usikre tider» som ble overlevert for tre år siden.
Merker skuffelse
Vi er nå inne i vårt andre år av en historisk satsning på Forsvaret. Forventningene er store. Allerede merker jeg skuffelse i enkelte avdelinger på grunn av manglende ressurser for å lukke alle feil og mangler og øke trening og øving i inneværende år.
Men, å snu flere tiår med nedbygging er ikke gjort over natta. Det vet Robert Mood veldig godt.
Russland er den militære trusselen mot Norge. Jeg blir kontinuerlig oppdatert på russiske kapasiteter. De siste årene har russiske styrker, også fra våre nærområder, vært tungt involvert i krigen i Ukraina.
Der har russiske styrker gått på store tap og ikke nådd de militære målsetningene. I våre nærområder er det derfor en betydelig redusert russisk tilstedeværelse, spesielt for landstyrkene.
Vi har derfor noe tid som Forsvaret nå utnytter til rask og riktig oppbygging.
Riktig og viktig
Støtten til Ukraina er viktig, for Ukraina, for Europa og for Norge. Vi ligger langt fremme i denne støtten, som er avgjørende også for vår sikkerhet. Store deler av forsvarssektoren er involvert i å omsette støtten til konkrete resultater for Ukrainas forsvarsevne.
Gjennom støtten til Ukraina viser Norge og resten av Europa at vi ikke tillater at makt kommer foran rett.
Støtten er riktig og viktig for norsk sikkerhet, selv om det skulle gå ut over egne prioriteter for nasjonal oppbygging, isolert sett. Ukrainas kamp er vår kamp. I et fremtidig mer fredelig Europa vil Ukraina gi betydelige sikkerhetsgarantier, også for Norge.
Norske generaler og admiraler har full ytringsfrihet. Grensjefene er godt involvert og blir hørt i styrkingen av Forsvaret. Vi har orientert våre folkevalgte, svart på spørsmål og sagt hva vi mener er riktig å prioritere. Jeg har ikke opplevd en tettere dialog mellom vår politiske og militære ledelse.
Robert Mood bruker sterke ord som løgn når han beskriver hvordan situasjonen fremstilles. Jeg vil tvert imot hevde at forsvarskommisjonen, fagmilitære råd og beskrivelsen i langtidsplanen legger frem behovet for styrkingen.
Det er nettopp svakhetene i forsvarsstrukturen som er forklaringen på hvorfor så mye av fellesskapets penger nå må brukes på å styrke Forsvaret.
Ikke en enkel oppgave
Jeg er en stor tilhenger av en åpen og opplyst debatt om status og utvikling av Forsvaret vårt. Jeg er også opptatt av at den debatten er informert av hvilke trusler vi faktisk står overfor.
Sammensatte eller hybride trusler er alvorlige, men noe annet enn direkte krigføring mot Norge. Vi skal håndtere sammensatte trusler og vi skal avskrekke mot militære angrep. Det gjør vi gjennom å styrke Forsvaret, men også gjennom tett samarbeid i totalforsvaret og med våre allierte.
Vi er sterkere sammen. Det er ikke en floskel, men en realitet.
Norge fikk dyrekjøpte erfaringer gjennom forsøk på nøytralitet og alenegang før andre verdenskrig. Derfor er jeg stolt over all innsats våre ansatte legger ned.
Oppgaven er ikke enkel, men jeg er trygg på at en samlet forsvarssektor hver måned tar nye steg for å lukke feilene og manglene som har vært der og som fortsatt er der.
I 2025 var det samlede budsjettet, inkludert vår militære støtte til Ukraina, tre ganger så stort som da jeg gikk på som forsvarssjef i 2020. En slik satsning viser politisk vilje og tillit til å følge opp de militære rådene og anbefalingene som gir Norge det riktige forsvaret.
Avskrekker trusler
Den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower skal ha sagt «jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.»
Jeg har realistiske og optimistiske ledere i Forsvaret som arbeider hardt for å realisere satsningen, hver dag.
Vi har vist at vi klarer å omsette økte bevilgninger i økt operativ evne og det skal vi fortsette med, tett koordinert med våre allierte i Nato.
Russland ser og forstår den militære styrkingen som skjer i Norge, Norden og resten av Nato. Denne allierte opprustningen avskrekker trusler mot Norge og Nato.
Budskapet er at vi forsvarer hele Natos territorium, sammen. Sammen er vi sterkere enn den russiske militærmakten, som fortsetter å ta tap i det feilslåtte angrepet på våre venner i Ukraina.