Debatt
Nytt om navn
Kommentar
Mye står på spill
Til å være et tillitssamfunn, er listen over skandaler overraskende lang.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Den første uken i mai hadde Stortingets Epstein-kommisjon sitt første møte. En kommisjon vi kommer til å høre mye til de neste to årene.
For her skal påstander om ukultur og kameraderi veies og vurderes. Og i møtet med kommisjonen skal serieovergriperen Jeffrey Epsteins prominente norske nettverk svare for seg. Det skjer etter at det amerikanske justisdepartementet i januar slapp hele 1,5 millioner dokumenter der også en rekke nordmenn hadde funnet sin tvilsomme plass.
Skandalen var et faktum. Og igjen var de store ordene om tillitens betydning på alles lepper. Avsløringene skapte sinne, frustrasjon og skuffelse. Det er som om vi her i landet ikke kan få oss til å tro at nettopp noen av våre egne frontfigurer kan svikte.
En rekke politiske skandaler
Det er ikke bare naivt, men tyder også på sviktende korttidshukommelse. Skandaler i norsk politikk er jo ikke noe nytt. Bare i Jonas Gahr Støres første regjeringsperiode måtte hele seks statsråder gå av som konsekvens av ulike skandalevarianter.
I årene før feide Metoo-bølgen med seg flere politiske profiler, Ap-kronprins Trond Giske inkludert. Høyres lengstsittende leder noensinne, Erna Solberg, fikk banesår etter ektemannens aksjehandel bak hennes rygg. Bjørnar Moksnes mistet lederjobben i Rødt etter et solbrilletyveri på Gardermoen. Mens KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad gikk av etter misbruk av pendlerbolig, et sakskompleks som ruinerte flere strålende politiske karrierer.
Skyhøy tillit
Likevel viser en rekke undersøkelser - med Arendalsukas årlige tillitsundersøkelse som den viktigste - at alt dette ikke fører til svekkelse av tilliten til våre politiske institusjoner. Snarere er den skyhøy.
Her skiller Norge seg fra mange andre land. Men heller ikke i andre demokratier fører saftige skandaler til en dyptgripende tillitskrise. Det viser forskningen, beskrevet av statsviterene Tor Midtbø og Kim Arne Hammerstad. Det er som om velgerne er i stand til skille mellom menneskelige feil og et system som inviterer til misbruk. Dessuten verdsettes nok viljen til å rydde opp.
I de to pandemiårene økte tilliten markant til Solberg-regjeringen. I andre land økte mistilliten da covid-nedstengning preget samfunn og dagligliv. Dette er på et vis lakmustesten på et tillitssamfunn: Å stole på myndigheter og politisk lederskap når krisen er der. Derfor er det ikke tilfeldig at tilliten til Forsvaret nå er meget høy.
Og derfor er det så viktig å røkte den.