Kronikk
Forsvarsbløffen
Det tredje elementet i forsvarsbløffen er budsjettet.
FEIL: Regjeringen hevder de har tredoblet forsvarsbudsjettet, sannheten er langt mer nøktern, skriver Robert Mood.
Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Hvis du har hest og kjerre og kjøper en lastebil med halv tank er det tilsynelatende en enorm forbedring. Hvis det du trenger er en dronesverm betaler du i realiteten dyrt for redusert kapasitet i forhold til behovet, og kaster bort penger du burde brukt på innovasjon.
Jeg har tidligere påpekt hvordan politiske narrativer og dimensjonerende oppgaver som ikke stiller spesifikke krav, villeder om reelle kapasiteter og beredskap. Det tredje elementet i bløffen er budsjettet.
Regjeringen hevder de har tredoblet forsvarsbudsjettet, sannheten er langt mer nøktern. På papiret er forsvarsbudsjettet 180 milliarder kroner i 2026.
Det utgjør 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Reelt er imidlertid sektorens budsjett langt lavere, nærmere bestemt cirka 95 milliarder, eller cirka 2 prosent av BNP.
Et trylleslag
Det politiske narrativet at Norge forsvares i Ukraina skal rettferdiggjøre at 85 milliarder tas fra forsvarsbudsjettet, selv om det rent logisk hører mer hjemme på et bistandsbudsjett.
Med dette grepet innfrir Norge imidlertid nesten som ved et trylleslag - Natos krav om 3,5 prosent. La oss håpe mannen i Det Hvite Hus ikke henger seg opp i slike detaljer. La oss i stedet se nærmere på de resterende 95 milliardene.
Investeringer til materiell, bygg og anlegg stikker av med cirka 40 milliarder, mens ca 24,6 milliarder av sektorens budsjett går til faste personellkostnader - før avdelingene har begynt å øve og trene.
Sektoren oppgir å ha cirka 24.550 ansatte. Forsvaret har cirka 19.500 ansatte hvorav cirka 1/3 sivile, Forsvarsbygg (FB) har rundt 2000, Forsvarsmateriell (FMA) har cirka 1700, Forsvarsdepartementet (FD) cirka 450 og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) cirka 900 i henhold til åpne kilder.
Blant disse en stor overvekt av mellom- og toppledere med høye lønninger.
Cirka 13.000 er militært personell, og av disse igjen oppgav 40 prosent at de var i stab-, forvaltning- eller administrativ tjeneste.
Skryt om store økninger
Har du ramlet av lasset? Bottom line er vel at mesteparten av de 180 milliardene går til Ukraina, investeringer, personellkostnader og forvaltning – fremfor ammunisjon, trening, øvelser, innovasjon og helt nødvendig samhandling mellom militære, sivile og industrielle aktører for å være klar hver dag, hele uken – hele året.
I statsbudsjettene for 2025 og 2026 ble det lagt inn penger for å dekke lønns- og prisstigningen, samt valutasvingninger. Ekstraordinære økninger i personellkostnader har kommet i tillegg, sammen med prisøkningen på ammunisjon, råvarer og høyteknologiske systemer som ligger langt over tildelt kompensasjon.
Hvis vi i stedet for å lytte ukritisk til skryt om store økninger ser på hva pengene går til, og de ekstraordinære kostnadsøkningene, blir man fort urolig. Tredobling av forsvarsbudsjettet og innfrielse av 5 prosent-kravet, blir til mindre penger til operativ drift som trening, ammunisjon, øvelser og innovasjon i den skarpe enden.
De 1,5 prosentene til forsvarsrelatert sivil beredskap koker nok dessuten ned til budsjett- og regnskapsknep, mens reell beredskap jo er summen av levende lokalsamfunn, blålysetatene, Heimevernet og frivilligheten - fremfor kun militære enheter.
Norges offiser- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) påpeker da også lett diplomatisk at det operative driftsbudsjettet – altså pengene som faktisk går til drivstoff, ammunisjon og øvingsdøgn for soldatene til tider oppleves som stramt, mens soldatene selv uttrykker bekymring.
Aktører med erfaring og innsikt etterlyser krisestemning og reelle øvelser med olje og gassindustrien, samt innovasjonsarbeid i samarbeid mellom militære avdelinger, industrien og forskere.
Generalmajor Jared Sembritzki fra Tysklands hær sa under Army Summit i Oslo 17. september treffende at «vi skaper ikke samarbeidsevne i PowerPoint-presentasjoner. Vi skaper det i felten.»
Ellers var det også her mye politisk retorikk og eventyrfortellinger, med fravær av ærlige selvransakelser om reaksjonsevne, utholdenhet og mangelfull innovasjon. Det overfladiske budskapet om styrke og samhold avskrekker nok dessverre neppe annet enn en åpen og ærlig intern debatt.
Krig handler om mennesker fremfor fly, fartøy, kjøretøy og våpen – befolkningenes vilje til å holde samfunnet i gang tross drama og lidelser.
God tid og oppblåste prosenter
Russland ligger nå langt foran Europa i utvikling og masseproduksjon av billige kapasiteter, basert på erfaringene fra Ukraina. Vi må spørre oss; Hvilken tåleevne har norsk befolkning hvis vi settes under samme press som Ukraina uten deres evne til å hindre slike angrep?
Norge forvalter også Europas strategiske energiressurser og undersjøiske infrastruktur. Vi har ansvaret for viktige militære områder i nord.
Likevel fremstår den norske håndteringen som preget av god tid, oppblåste prosenter og beroligende formuleringer. President Emmanuel Macron i Frankrike samler aktørene, stiller krav og maner til handling.
Samhold og motstandskraft i befolkningen, samt tillit til politikerne forutsetter ærlig realitetsorientering om situasjonen og status.
Kanskje på tide at vår egen regjering samler alle relevante aktører og gir tydelige oppdrag, delegerer myndighet og tildeler ressurser. Beredskap kan ikke vedtas når krisen allerede har truffet.
Tiden for villedende narrativer, fravær av dimensjonerende krav og trylling med tall må ta slutt.
