En vellykket anskaffelse vi kan lære av

En ny evaluering viser at anskaffelsen av artillerisystemet K9 Vidar er et eksempel på noe som har gått bra, selv om det også avdekkes flere forbedringspunkter.

Det er ofte prosjektene med negativt fortegn som får oppmerksomhet. Likevel kan det ligge vel så mye lærdom i å undersøke prosjekter som lykkes. 

Må vurderes fra flere vinkler

Når prosjekter får oppmerksomhet, er det gjerne et ensidig fokus på et gitt aspekt ved prosjektet, som kostnader, kvalitet eller forsinkelser. Men store prosjekter bør vurderes fra flere vinkler enn kun klassiske mål som tid og kostnad. 

For å sette det litt på spissen: Et prosjekt kan være en suksess selv med store kostnadsoverskridelser, og det kan være en katastrofe selv om det leverte godt innenfor kostnadsrammen.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forskningsprogrammet «Concept» ved NTNU har nettopp evaluert anskaffelsen av nytt artilleri til Forsvaret. 

Evalueringen vurderer suksess på tre nivåer: hvorvidt prosjektet er levert i henhold til planene, det vil si på tid, innenfor budsjett og med forventet kvalitet; om prosjektet ga ønsket effekt for brukeren; og om prosjektet har vært en suksess for samfunnet som helhet.

Utgangspunktet for anskaffelsen var at det aldrende M109-skytset skulle erstattes. 

K9 VIDAR

Først gjennom en foreslått bytteavtale med Nederland tidlig på 2000-tallet, som siden strandet. Deretter gjennom det svensk-norske Archer-prosjektet, som også ble skrinlagt. Til slutt endte man opp med prosjektet som anskaffet K9 Versatile Indirect Artillery System (VIDAR) fra sørkoreanske Hanwha Systems, med en styringsramme på 3 milliarder kroner. 

Anskaffelsen inneholdt artilleriskyts og ammunisjonskjøretøy, i tillegg til noe ammunisjon og materiell til utdanning og logistikk. 

 LES OGSÅ:

Kongsberg-teknologi havnet i Russland

Det er dette prosjektet vi har evaluert.

Når vi evaluerer prosjekter med flere vurderingskriterier, ser vi sjelden at alt lykkes fullt ut. Det gjaldt også for anskaffelsen av K9. 

Oppnådde mål

Likevel viser evalueringen at prosjektet stort sett har levert godt, og det har nådd målene for både kostnad og kvalitet. 

Brukerne opplever også at kvaliteten er god. De fleste deler av anskaffelsen ble levert til relativt raskt og til planlagt tid. Imidlertid ble ammunisjonsanskaffelsen, som var en del av prosjektet, forsinket.

For å evaluere hvorvidt prosjektet ga ønsket effekt for brukerne har vi vurdert om artillerisystemet leverte på effektmålene som lå til grunn for prosjektet, og om det har tilfredsstilt behovet som utløste anskaffelsen.

 Disse dimensjonene er helt avgjørende for å vurdere om et prosjekt er vellykket.

Effektmålene for prosjektet var at skytset skulle kunne levere ildkraft over minst 40 km, at det skulle ha økt overlevelsesevne og operativ tilgjengelighet sammenlignet med M109, og at kostnaden for å opprettholde en artillerikapasitet skulle holdes på samme nivå som tidligere.

Prosjektet har i stor grad oppnådd målene om økt overlevelsesevne og tilgjengelighet. Samtidig er det utfordringer med tilgangen på reservedeler. 

Målet om lavere driftskostnader ble ikke nådd, noe som trolig var urealistisk allerede fra starten.

Risiko ved oppdeling av prosjekter

Informantene bekrefter at det anskaffede skytset har evne til å levere ildkraft over minst 40 kilometer. Men for å oppnå effektmålet kreves det artilleriammunisjon med rekkevidde som samsvarer med skytsets kapasitet, noe som er planlagt anskaffet gjennom andre investeringsprosjekter.

Dette peker på et viktig læringspunkt:

Det er en risiko knyttet til det å dele opp anskaffelser i ulike prosjekter dersom effekten av det som anskaffes så tydelig er avhengig av at alle prosjektene går i henhold til planen. 

Prosjekteieren og porteføljestyreren bør være varsom med å dele opp investeringsporteføljen i mindre, gjensidig avhengige prosjekter.

Det siste nivået vi har vurdert prosjektet etter var effekten prosjektet har hatt for samfunnet som helhet. Samfunnsmålet i prosjektet var å gi Forsvaret et artillerisystem som kunne levere effektiv, landbasert ildstøtte i alle konfliktområder der Hæren kan bli satt inn. 

Dette anses oppnådd gjennom K9 Vidar. 

Ferdigutviklet produkt

Samtidig er systemets levedyktighet over tid avhengig av både politisk vilje og militær prioritering. Erfaringene fra krigen i Ukraina understreker hvor viktig det er å ha artilleri, men også hvor viktig ammunisjon er.

 LES OGSÅ:

Avinors system oppdager kun droner fra én produsent

I hvilken grad Forsvaret vil evne å prioritere systemet og å kjøpe inn tilstrekkelig ammunisjonsbeholdninger vil være avgjørende for den samlede nytten av prosjektet fremover. 

Likevel fremstår K9 Vidar som en investering med god samfunnsøkonomisk verdi.

En viktig årsak til at prosjektet har gitt god verdi, er valgene som ble tatt i prosjektets tidligfase. Dette handler blant annet om at systemet som ble kjøpt inn var et ferdigutviklet produkt, som i liten grad trengte tilpasninger for å oppfylle norske krav. 

Minimal grad av tilpasning bidrar til å redusere teknologisk og økonomisk risiko og kan bidra til en betydelig raskere prosjektgjennomføring.

Systematiske vurderinger

FFI har påpekt fordelene ved å øke andelen hyllevare i Forsvarets investeringsportefølje i flere rapporter. Dette poenget løftes også frem i langtidsplanen, som understreker behovet for flere hyllevareanskaffelser for å øke tempoet i materiellinvesteringene.

Noen av nøkkelfaktorene bak det man lyktes med i dette prosjektet var evnen til å kombinere tydelige krav, god prosjektstyring og kontinuitet i prosjektorganisasjonen. 

Prosjektet gjorde systematiske vurderinger av hvor moden teknologien og de ulike anskaffelsesalternativene var. Dette gjorde at tilpasningsbehov og tilhørende risikoer ble reelle beslutningsvariabler i leverandørvalget. 

Det ble også tatt aktive grep for å minimere særtilpasninger. Selv om det er fordeler ved å anskaffe ferdigutviklet materiell, er en typisk innvending at det ikke nødvendigvis er egnet for norske forhold.

Ved å gjennomføre vintertester med de ulike leverandørene fikk man mulighet til å vurdere skytset opp mot brukerkrav på en objektiv måte.

Lære av det som er gjort

 LES OGSÅ: 

– Ubåtfrieri i Canada

Det finnes alltid viktig læring i både det som gikk bra i et prosjekt, og i det som ikke gikk helt etter planen. Med en ny langtidsplan og historisk høye investeringer i Forsvaret er det avgjørende å lære av det som er gjort før.

Det handler ikke bare om å unngå feil, men også om å forstå hva som faktisk har fungert i tidligere prosjekter. 

Skal man lykkes med å omsette ambisjoner til operativ evne, må man se både fremover og bakover. Prosjektevalueringer bør spille en nøkkelrolle i dette arbeidet fremover.

Les også:

Kronikk

Fra ubåt til drone – samme trussel, ny teknologi

LES OGSÅ:

Hæren har fått svermdroner

ANALYSe

Russland etter krigen