Nyheter

Svensk-polsk ubåtsamarbeid: – Tilpasset operasjoner i Østersjøen

Det kan det være en fordel for Norge at Polen ikke valgte de tysk-norske ubåtene, mener forsker Tor Ivar Strømmen.

SAMARBEIDER: Bildet viser en tysk ubåt i 212A-klassen, som Norges nye ubåter er basert på, under en øvelse utenfor Kiel i fjor sommer.
Publisert Sist oppdatert

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

For flere år siden gikk Norge og Tyskland inn for å samarbeide om nye ubåter av typen 212CD, og i en stund har det vært ønsket å få Polen med på samarbeidet. 

Onsdag kom nyheten om at Polen har valgt å kjøpe tre ubåter av svenske Saab, istedenfor de tysk-norske ubåtene. 

– Det er flere grunner til at Polen har valgt svenske ubåter, skriver orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen, i en melding til Forsvarets forum. 

To hovedgrunner 

Han trekker fram to årsaker som trolig er de viktigste. For det første så passer de norsk-tyske 212CD-ubåtene godt i atlantisk farvann, men det er ikke i disse områdene Polen vil operere.

– De svenske ubåtene er tilpasset operasjoner i Østersjøen, et operasjonsområde som er vesentlig annerledes enn Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, forklarer Strømmen. 

FORSKER: Orologskaptein Tor Ivar Strømmen, her fotografert på Sundvollen. Han er både forsker og hovedlærer ved Sjøkringsskolen.

For det andre er Sverige og Polen nære hverandre geografisk, og har flere av de samme operasjonsområdene. 

– Dette gir rom for omfattende samtrening, felles vedlikehold, og så videre, forklarer orlogskapteinen. 

Lite å si for Norge 

Strømmen mener at Polens valg har minimalt å si for det tysk-norske programmet. 

Norge har bestilt fire ubåter og har utløst en opsjon på ytterligere to, og Tyskland har allerede bestilt seks. Dette krever allerede mye byggekapasitet, ifølge Strømmen. 

A26: Polen skal kjøpe tre av Saabs ubåtmodell A26.

– Når Canada i tillegg kan komme inn i samme program, så ville ubåter til Polen på toppen faktisk vært mer en utfordring enn en fordel. 

Han forklarer: 

– Det hadde blitt flere som vil ha skrogene raskest mulig, flere divergerende krav og ønsker, flere aktører med ulike perspektiv og behov som skulle samarbeide. Forskjellen på tysk, norsk og canadisk behov er trolig mindre enn forskjellen på behovene til de tre og Polen, skriver Strømmen. 

Altså er det enklere å produsere båter til Norge, Tyskland og eventuelt Canada, for her er behovene og operasjonsområdene like og man kan bygge flere av den samme ubåten istedenfor flere tilpassede ubåter. 

Den første norske ubåten er allerede under bygging, og skal leveres i 2029. 

Powered by Labrador CMS