Nyheter
Ubåter blir dyrere – og leveres tidligere
Kontrakten for de to ekstra ubåtene i langtidsplanen skulle bli presentert for Stortinget i vår. Flere faktorer har ført til utsettelse.
212CD: Slik skal Norges nye ubåter se ut. Illustrasjonen er fra produsenten tkMS sine lokaler i Kiel, Tyskland.
Illustrasjon: tkMS
Kortversjon:
- Norge skal erstatte Ula-klassen med seks nye ubåter i samarbeid med Tyskland.
- Kontraktene for de siste to ubåtene er fortsatt ikke på plass, til tross for tidligere lovnader.
- Kostnadsøkninger og valutakursendringer påvirker prosjektets finansiering og fremdrift.
- Produksjonen er fremskyndet, men noen avklaringer drøyer fortsatt.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Det er mange år siden det ble klart at Norge skal erstatte dagens ubåter og Ula-klassen som er rundt 35 år gamle. Avtalen med Tyskland om et strategisk partnerskap ble inngått i 2017, mens kontraktene ble signert i 2021.
Da langtidsplanen for forsvarssektoren ble presentert i april i fjor, valgte regjeringen å legge på én ekstra ubåt. Noen uker senere ønsket Stortinget at Norge skulle utløse opsjonen på ytterligere én ubåt. Dermed skal Norge ha seks skrog av typen 212CD.
Men kontraktene for de siste to ubåtene er fortsatt ikke på plass. Det til tross for at daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) uttalte til Forsvarets forum i januar at de siste to ubåtene skulle legges fram for Stortinget i vår.
Mot slutten av oktober har det fortsatt ikke skjedd. Høyre-leder Erna Solberg etterlyste kontrakten fra regjeringen under trontaledebatten i Stortinget nylig.
Fremskyndet leveranse
Forsvarets forum har spurt Forsvarsdepartementet (FD) om hvordan progresjonen med Tyskland ligger an, og når ubåt nummer fem og seks skal legges fram for Stortinget.
– Regjeringen gjør nå en helhetlig vurdering av de samlede kostnadene og konsekvensene for den operative strukturen, og vil snart legge fram en samlet anbefaling for Stortinget, skriver statssekretær Marte Gerhardsen i en e-post til Forsvarets forum.
Kommunikasjonsavdelingen til FD vil ikke utdype hva som menes med «snart».
Statssekretæren skriver at det er flere grunner til at fremleggelsen for Stortinget drøyer. Som med mye annet, er prosjektet blitt dyrere i form av prisvekst og valutakurs.
– Tilbudet har høyere kostnad, og kostnadene kommer tidligere enn det som ble lagt til grunn i langtidsplanen. Dette innebærer at prosjektets finansiering og fremdriftsplan må vurderes nøye i sammenheng med andre investeringer i forsvarssektoren, skriver hun.
Det skal gjennomføres en helhetsvurdering av konsekvensene av kostnadsøkningene for ubåtene, hvor det skal vurderes hvordan dette skal løses på best mulig vis.
Ifølge TU er den prisjusterte kostnadsrammen for de fire bestilte ubåtene på 53 milliarder kroner. Totalsummen for ytterligere to kan bli opp mot 80 milliarder kroner.
– Jeg tror neppe vi kommer under ti milliarder kroner, kanskje 12–13 milliarder per stykk, sier Strømmen til TU.
Bygging i gang
En annen faktor som påvirker kontrakten er leveringstidspunktet. Produsenten ThyssenKrupp Marine Systems (tkMS) har opprettet en ny produksjonslinje, som gjør at de siste ubåtene blir levert tidligere enn planlagt.
– Den femte ubåten skulle i henhold til langtidsplanen leveres før 2036 og en sjette etter 2036. Vi kan ikke kommentere når disse planlegges levert annet enn det som kommenteres i stortingsmelding 33 der de kommer tidligere enn først planlagt.
To av de fire som er bestilt er under bygging, opplyser Gerhardsen. Den første skal sjøsettes i 2027, og er klar til drift i Sjøforsvaret i 2029.
I likhet med Norge skal også Tyskland ha seks ubåter. Dermed er det felles prosjektet oppe i tolv ubåter totalt av den samme typen. I tillegg vurderer også Polen og Canada å bli med på ubåtprogrammet.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik er i starten av denne uken i Canada sammen med den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius for å ha samtaler om en innlemmelse i ubåtprogrammet.
For tiden bygges det opp fasiliteter for vedlikehold av de nye ubåtene på Haakonsvern i Bergen. På grunn av en økning i antall ubåter må fasilitetene utvides, og prosjektet blir mer enn dobbelt så dyrt.
