Morgendrillen

ARBEIDSJERN: Kjetil Bragstad starter gjerne arbeidsdagen på toget før han ankommet kontoret, hvert minutt teller.
ARBEIDSJERN: Kjetil Bragstad starter gjerne arbeidsdagen på toget før han ankommet kontoret, hvert minutt teller.

For Kjetil er feltstøvler et naturlig valg av sko – men det er ikke alltid like enkelt

Til og med feltstøvlene kan være vanskelig å få på seg når man har amputert et bein.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.


I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst, hvordan står du opp om morgenen?

Navn: Kjetil Bragstad

Alder: 35 år

Yrke: Rådgiver i Utlendingsnemnda, trer inn som generalsekretær for SIOPS 1. februar 2023

Sted: Oslo

– Jeg står opp klokka 05.25. Da rekker jeg å stikke før ungene våkner, og jeg får kommet meg på toget og pendle til Oslo.

Hva er det første du gjør?

– Jeg går på do, nærmest som en rutine. Så prøver jeg å kaste i meg noe næring før jeg kommer meg til jobb.

Når starter arbeidet?

– Jobben starter allerede på toget på vei til jobb i Oslo. Jeg hater å la tid gå til spille til uvesentligheter, og ivrer etter å la hvert minutt telle. Jeg prøver derfor å få mest mulig ut av tiden jeg har til disposisjon.

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler, åpenbart! Jeg har aldri likt å gå med pensko. Etter at jeg amputerte beinet mitt har jeg likt det enda mindre: jeg kan lett få betennelse i fotbladet hvis jeg går for mye med sko som ikke er myk nok og har nok demping.

– Jeg hadde en periode hvor jeg hvor jeg bokstavelig talt hadde vansker med både pensko og feltstøvler. Penskoene var vanskelig å bruke med protese fordi jeg hadde stiv ankel som førte til at jeg hele tiden hadde et bøyd kneledd. Det gjorde det vanskelig å både stå stille og gå på en god måte. Feltstøvlene slet jeg med å få på meg, også fordi jeg hadde stiv ankel. Det gjorde at jeg en periode måtte ha borrelås på siden av hele feltstøvelen. Men den var fortsatt bedre å gå med enn pensko!

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Jeg må dessverre egentlig si pumpe jern, for jeg får rett og slett ikke løpt maraton. Det blir hvertfall litt kronglete nå. Men jeg er mer glad i å trene kondisjon enn styrke. Å komme seg ut, kjenne kroppen jobbe, og presse seg litt er en deilig følelse. Jeg liker å gå langrenn og sykle en del landeveissykkel som et alternativ til løping.

KABUL: Bragstad står i leiren i Kabul og pusser en 12.7 MITR som han hadde som tårnskytter i Iveco.
KABUL: Bragstad står i leiren i Kabul og pusser en 12.7 MITR som han hadde som tårnskytter i Iveco.

Beste triks for velferd på øvelse?

– En god pose nøtteblanding (en perfekt blanding av kokesjokolade, chiafrø, quinoa, nøtter)

Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Vi var på øvelse i utlandet med noen spanske soldater. De var veldig opptatt av å vise styrke, og at de var tungt bevæpnet. De var veldig opptatt av militær utrustning. Slik jeg skjønte det, ville de avskrekke potensielle trusler. Vi var mer opptatt av de-eskalering uten å vise hvor tungt bevæpnet vi var, og forhindre tap av menneskeliv. Det var bedre at vi fersket en mindre bevæpnet fiende fremfor å møte på en stor trussel vi kunne få vansker med å håndtere.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg ville aller helst delt en pose FR med justisminister Emilie Enger Mehl og spurt om hvorfor yrkesskadeforsikringsloven med tilhørende forskrift ikke har blitt evaluert eller endret. Jeg fikk erstatning på bakgrunn av reglene der, og jeg mener de er overmodne for endring. I tillegg etablerte et av utvalgsmedlemmene, som laget reglene om utmåling av erstatning i forskriften på 90-tallet, et advokatfirma som spesialiserer seg på å jobbe for forsikringsselskapene. Det virker som et tilfelle av «bukken og havresekken» som er lite gjennomtenkt, men fortsatt gjelder i dag. Det er jo litt rart at man kan påvirke lovgivningen på den måten, og deretter sørge for at firmaet ditt omsetter for nærmere 100 millioner kroner i året. Jeg ville gjerne også delt en pose FR med forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Smartklokke – yay or nay?

– Yay! Jeg har en litt blandet tilnærming til nye ting, og liker ikke at man skal ha noe man ikke har brukt for. Jeg fikk en smartklokke av samboeren min og bruker den aktivt. Den gjør det mulig for meg å lese meldinger, og evt. avvise anrop på farten, slik at jeg ikke går glipp av noe, noe jeg synes er veldig kjekt..

– I en periode hadde jeg en del utfordringer med vekta etter at jeg ble amputert. Jeg fikk bukt med problemet med å finne gode alternative treningsmetoder. I denne perioden ble en treningsklokke en viktig motivator for at jeg fikk presset meg mer, og fortsette med treningen. Den ga meg noen målbare holdepunkter jeg kunne forholde meg til, og som gjorde det lettere å følge med på progresjon. Slike funksjoner har man også på smartklokker.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Den største utfordringen for min arbeidsplass nå, er nok saksbehandlingstiden på ulike sakstyper, og frustrasjonen mange kjenner på i møte med forvaltningen. Jeg jobber i dag i Utlendingsnemnda (UNE), og ser jo gjennom media hvordan mange reagerer på vedtak som fattes i UNE. Men mange forstår nok ikke helt hvordan systemet fungerer, eller ønsker en annen tilnærming til hvordan saker bør behandles. Det er ikke vårt bord. Da må de gå til politikerne, og eventuelt få endret ting gjennom lov og forskrift.

– Forsvaret tenker jeg har en generell utfordring med mangfold. Det er mye snakk om kvinneandel og andelen av mennesker med ulik etnisitet i Forsvaret, men jeg har til gode å høre om mangfold som gjelder mennesker med funksjonsnedsettelse, funksjonsvariasjon eller hva man nå vil kalle det. Jeg skjønner selvfølgelig at man ikke kan åpne opp for at en rullestolbruker kan bli aktiv tjenestegjørende soldat på oppdrag i utlandet. Men det er mange stillinger som kan besittes av folk med ulikt funksjonsnivå. Det er også veldig kunstig å snakke om at noen ikke kan besitte en stilling fordi de ikke oppfyller kravene til medisinsk seleksjon. Man bør jo vurdere personen ut fra hva som kreves for å gjøre oppgavene man skal, ikke hva en soldat må klare. Der er heller ikke forsvaret spesielt gode på å selge seg inn som en attraktiv arbeidsgiver. Mange regner jo med at de aldri er aktuelle for stillinger uansett, og søker da heller ikke. Men det er ingen grunn til at forsvaret ikke skal inkludere flere, for eksempel i stillinger innenfor stab, administrasjon, etterretning og lignende. Poenget i en krig er å løse oppdrag og vinne over fienden. Det gjøres på mange ulike måter. Og en av de viktigste faktorene er å forutse fiendens trekk, og å selv være uforutsigbar. Det får man ikke dersom man har en homogen gruppe.


Powered by Labrador CMS