Kronikk

En rettferdig verneplikt?

Selv om verneplikten har høy oppslutning i Norge, så er den også svært etisk utfordrende.

UNGE: De som må avtjene verneplikten er ofte svært unge mennesker, fortsatt i tenårene, og de fleste av dem vil ikke ennå ha hatt mulighet til å påvirke egen situasjon gjennom å delta i politiske valg, skriver kronikkforfatteren.
Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Nå i august reiser tusenvis av ungdommer til sitt oppmøtested for å påbegynne sin førstegangstjeneste i det norske forsvaret. De fleste av disse er fortsatt i tenårene og har nettopp fullført videregående skole. Noen av disse vil befinne seg i frontlinjen dersom en krig på norsk jord skulle oppstå.

Verneplikten er grunnstammen i norsk forsvarsstrategi, og i den nye, utrygge sikkerhetssituasjonen i kjølvannet av angrepet på Ukraina har regjeringen vedtatt å gjøre verneplikten mer sentral. Antallet som skal utføre førstegangstjeneste skal nå økes med 50 prosent, og større bruk av en lengre tjenestetid fra 12 til 16 måneder vurderes også

Selv om verneplikten har høy oppslutning i Norge, så er den også svært etisk utfordrende. Den involverer en drastisk inngripen i menneskers liv og kan involvere en stor grad av tvang. Hvordan verneplikten forvaltes er derfor et viktig etisk spørsmål som bør berøre oss som samfunn. 

Den norske samfunnsdebatten rundt verneplikt har derimot i liten grad vært opptatt av de grunnleggende etiske spørsmålene rundt verneplikt, og har i større grad fokusert på Forsvarets personellbehov og en idé om borgeres plikt til å forsvare landet. 

For å sikre en vernepliktsordning som er mest mulig rettferdig, må vi i likevel ta høyde for de grunnleggende etiske problemstillingene. Hvordan kan vi tenke prinsipielt om en rettferdig verneplikt?

Verneplikten i en rettferdig stat

John Rawls er den tenkeren som har hatt størst innflytelse på det etterkrigstidens politiske filosofi. Hans bok A Theory of Justice kom til etter Rawls sine erfaringer med verneplikten i USA under Vietnamkrigen. Her prøver Rawls å gi en teori om hvilke prinsipper en rettferdig stat bør utformes etter, og han gir også en kort, men viktig, diskusjon om tvungen militærtjeneste. 

Rawls utvikler et sett med rettferdighetsprinsipper der samfunn må utformes slik at det først og fremst, og i størst mulig grad, fremmer og bevarer innbyggernes grunnleggende friheter til å leve sine liv i tråd med sine egne forestillinger om hva som utgjør et godt liv. 

Rawls tenker at det finnes andre rettferdighetshensyn utover slike friheter, men at beskyttelsen av disse frihetene må komme først og ha prioritet når vi utformer samfunnsinstitusjoner. 

Verneplikt, sier Rawls, er dermed noe som kan være forsvarlig, men bare dersom det er nødvendig for å forsvare et større sett av friheter. Rawls gir altså et betinget forsvar av at verneplikt kan være rettferdig, men det er viktig å understreke at det vi har å gjøre med her er en streng betingelse. 

Det å si at verneplikt må være nødvendig, er et krav som innebærer at det ikke er nok bare å vise til at verneplikten er nyttig, eller effektiv, eller lignende. Verneplikten må være eneste utvei for å kunne sikre et større sett av friheter. En tilsvarende plikt til å forsvare staten gjennom militærtjeneste foreligger altså bare dersom denne plikten er nødvendiggjort.

Det er også viktig å anerkjenne verneplikt, blant annet slik det praktiseres i Norge innebærer et inngrep i enkeltpersoners friheter som er svært betydelig. Det innebærer tvunget arbeid i 19 måneder uten reell økonomisk kompensasjon, inngrep i bevegelses- og forsamlingsfrihet, samt mangel på privatliv, så lenge man er underlagt militær disiplin. 

Man gjøres i tillegg til et legitimt mål for statlig vold i en krigssituasjon. Så lenge verneplikten ikke avtjenes ut fra frivillighet, så tas disse frihetene vekk under tvang. 

De som må avtjene denne verneplikten er i tillegg ofte svært unge mennesker, fortsatt i tenårene, og de fleste av dem vil ikke ennå ha hatt mulighet til å påvirke egen situasjon gjennom å delta i politiske valg. Under Vietnamkrigen ble det solgt noen populære lightere der et motto var inngravert: «Too young to vote, but not to die».

VIETNAM: Amerikanske soldater på vei til ei elv sørvest for Danang i Sør-Vietnam 22. august 1969.

Et sentralt prinsipp i etisk tenkning er det som kalles humanitetsprinsippet, først formulert av Immanuel Kant. Dette prinsippet tilsier at mennesker ikke kan brukes kun som midler for å oppnå et eller annet formål, men må alltid behandles som formål i seg selv. 

I andre etiske kontekster, som for eksempel medisinsk etikk, så innebærer dette prinsippet at man normalt ikke kan utføre inngrep eller forskning på personer uten samtykke. 

Et slikt prinsipp ser også ut til å forby praksiser som slaveri og tvangsarbeid, og at utgangspunktet for menneskelig samhandling må bygge på frivillighet og samtykke. Det kan imidlertid finnes unntak fra denne typen prinsipp i moralske nødstilfeller, og kanskje kan trusselen fra fremmede stater utgjør et slikt nødstilfelle. Dette understreker likevel den etiske alvorligheten av en institusjon som verneplikt og hvordan den utfordrer sentrale etiske prinsipper. 

De etiske fordelene med verneplikt

Hvorvidt verneplikten kan etisk rettferdiggjøres som institusjon har likevel også mye å gjøre med hvordan den organiseres og forvaltes. Det finnes gode argumenter for at verneplikten, slik som den har blitt forvaltet i de siste tiårene, har vært etisk fordelaktig sammenlignet med alternativer som bygger på et rent profesjonalisert forsvar

Grunnen til det er at praktiseringen av vernepliktsinstitusjonen i denne perioden i stor grad har vært basert på frivillighet, samtidig som den ivaretar andre relevante etiske hensyn. 

Særlig på grunn av svært redusert inntak av vernepliktige, så kan man i de siste tiårene i mindre grad snakk om tvungen militærtjeneste. Det som primært kreves er plikten til å fylle ut egenerklæring og til å møte opp på sesjon for de som innkalles til det. 

Gjennom egenerklæring og sesjon kartlegges interesser, helse, form, og motivasjon, som til sammen utgjør vurderingsgrunnlaget for hvem som kalles inn til førstegangstjeneste. 

Det vi har å gjøre med er altså primært er en sanksjonert plikt til å avgi opplysninger og å ta aktiv stilling til å utføre militærtjeneste. Gjennom kartlegging av motivasjon unngår man å kalle inn de minst motiverte til førstegangstjeneste.

Samtidig har en slik kartlegging av befolkningen den fordelen at det gjør Forsvaret i stand til å kalle inn de mest egnede til tjeneste, og gir dermed også en god plattform for videre rekruttering av egnede og talentrike personer til profesjonell tjeneste. Slike mekanismer bidrar til et mer kompetent forsvar. 

Et annet viktig punkt som taler til dens fordel, er at den bidrar til å redusere gapet mellom militærvesenet og det sivile samfunnet. Det sørger for at borgerne får et aktivt forhold til militærvesenet, og samtidig at militærvesenet aktivt må forholde seg til mangfoldet i befolkningen og at det også rekrutteres fra dette mangfoldet heller enn fra en begrenset del av befolkningen. Dette gjør at den demokratiske kontrollen over militærvesenet blir større.

En rettferdig forvaltning i et nytt trusselbilde

Hva skjer med forvaltningen av vernepliktsinstitusjonen når Forsvaret får beskjed om å øke inntaket av vernepliktige til førstegangstjeneste i lys av en ny sikkerhetssituasjon? 

I lys av de etiske prinsippene nevnt tidligere, så skal ikke mennesker brukes kun som midler, og borgeres frihet, inkludert frihetene til de som skal avtjene militærtjeneste, skal i størst grad bevares. Det innebærer å ta på alvor hvordan de som utfører førstegangstjeneste behandles, kompenseres, innkvarteres, og hvilke formål de brukes til. 

Det innebærer også å se på hvordan grad av tvang ovenfor befolkningen kan minimeres, og særlig at man helst unngår å kalle inn mennesker som er reelt uvillige. Her kan vernepliktsverket revurdere graden som motivasjon vektlegges i beslutningen om hvem som skal innkalles til tjeneste. Per nå vektes motivasjon mindre enn andre faktorer i denne beslutningen.

Her kan det også være relevant å se på eksklusjonskriterier. Det finnes i dag mange som kunne tenke seg å avtjene verneplikten, men som ekskluderes på bakgrunn av fysisk form – ofte på tross av at de besitter andre relevante ferdigheter; eller som ekskluderes på bakgrunn av vanlige og lite alvorlige medisinske diagnoser, eller på bakgrunn av fremmedstatlig tilknytning, noen ganger på tross av sterk motivasjon til å utføre militærtjeneste for Norge. Å øke antallet potensielle frivillige rekrutter minsker også behovet for å bruke tvang ovenfor andre. 

Powered by Labrador CMS