Meninger
Forsvaret, beredskap og transport
Forsvarets bistand til sivilsamfunnet er relativt strengt regulert, og det er det noen svært gode grunner til.
EKSTREMVÆR: Soldater med kompetanse på sprengning ble sendt til Braskereidfoss kraftverk da anlegget ble oversvømt under ekstremværet Hans i 2023.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Jeg må nesten arrestere Runar Olsen når han etterlyser Forsvarets rolle innen nasjonal beredskap i fredstid. Rett og slett fordi Forsvaret har en rolle i vår nasjonale beredskap – også i fredstid.
Forsvarskommisjonen skriver i 2023 at Forsvaret blant annet skal avskrekke, avdekke og håndtere trusler og angrep av militær art i fred, krise og krig. Hovedformålet er suverenitetshevdelse og forsvar av landet, herunder Norges befolkning, territorielle integritet, suverenitet og handlefrihet, infrastruktur og institusjoner.
Forsvaret har også anledning til å bistå sivilsamfunnet i hendelser av ikke-militær art.
For eksempel ved naturhendelser som kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger som ødela E6 og Nordlandsbanen. Men da kan vel Forsvaret bistå med å bygge en veistump?
Strengt regulert
Argumentet om at det er god trening for Ingeniørvåpenet kjøper jeg.
Likevel, bistanden fra Forsvaret til sivilsamfunnet er relativt strengt regulert, og det er det noen svært gode grunner til.
For det første er Forsvaret en maktressurs, og det må derfor sikres at bruken av denne makten er riktig. Det handler prinsipielt sett om at Forsvaret som maktmiddel ikke skal benyttes mot egne borgere, og at man skal ha politisk og demokratisk kontroll med måten Forsvaret blir brukt på.
Overskuddsprosjekt
Poeng nummer to er at Forsvarets primæroppgave er å ivareta statssikkerheten og beskytte befolkningen mot trusler av militær art. Så Forsvarets bistand til samfunnssikkerhet og beredskap i andre sektorer må være et overskuddsprosjekt.
Det vil si at Forsvaret har anledning til å avstå fra å bistå sivilsamfunnet dersom oppgaven det anmodes om går på bekostning av det prioriterte oppdraget, samt at det er klart at sivilsamfunnet selv har ressursene til å løse oppgaven på egen hånd.
Det siste poenget er at Forsvaret ikke skal gå sivilsamfunnet i næringa. Det vil si at det ikke er anledning til å bruke Forsvaret til sivile oppgaver for å for eksempel redusere kostnader. Dette kan faktisk bryte en del lover, blant annet en om offentlige anskaffelser.
Så nei. Å reparere E6 og Nordlandsbanen er ikke noe Forsvaret bør brukes til. Her er kapasitetene på sivil side mer en gode nok, som Ove Nesje poengterer i sitt innlegg.
Behov for felles forståelse
Imidlertid kan jeg stille meg bak en gjennomgang av situasjonsbevisstheten omkring sårbarhetene i transportsystemene for vei og bane i et totalforsvarsperspektiv. Her tenker jeg at etatene for vei, bane og samferdsel for øvrig, bør gå sammen med beredskapsetatene for å skape en felles forståelse for behovet for forbedringer i infrastrukturen og hva som skal til for å møte disse behovene nå og i fremtiden.
Dernest må det komme et påtrykk mot politiske ledere for å ruste opp og bygge ut, slik at transportsystemene våre tilfredsstiller kravene til Nato-traktatens artikkel 3.
Dette er ikke bare essensielt i et «verst tenkelig» scenario, men også i forhold til et «mest sannsynlig» scenario med tiltakende bruk av sammensatte virkemidler fra flere aktører.
Uansett vil en slik opprustning av transportsystemene være et gode for befolkningen, om truslene nevnt ovenfor skulle utebli: Jeg vet av erfaring hvor sårbart et lokalsamfunn kan være med tanke på stengte veier som følge av for eksempel naturhendelser. Transportsektorens håndtering av disse opplever jeg imidlertid som god, men standarden på veiene er i mange tilfeller ikke den beste.
Og dét skyldes politiske prioriteringer.
