– Droner og ny teknologi må prioriteres

Sekundene tikker nærmere valgdagen i årets stortings- og sametingsvalg mandag 8. september. 

Med et urolig sikkerhetspolitisk bakteppe er det mange store beslutninger rundt Forsvaret som kommer til å måtte tas de neste årene. Forsvarets forum har derfor utfordret samtlige partier på Stortinget til å svare på de samme syv spørsmålene – om alt fra fredsbevarende styrker til Ukraina til nye fregatter.  

Slik svarer Senterpartiet ved stortingsrepresentant Bengt Fasteraune:  

– Hva er den viktigste forsvarssaken for ditt parti? 

– I regjering la vi frem en langtidsplan som medfører et historisk løft for Forsvaret. Nå er det viktig at vi følger opp denne langtidsplanen.

– Vi står foran betydelige investeringer, men det er avgjørende at vi samtidig styrker fundamentet: Forsvaret må fungere her og nå. Det handler ikke bare om materiell og teknologi, men om menneskene som utgjør Forsvaret.

– Personellet er vår viktigste ressurs. Skal vi lykkes med dette forsvarsløftet, må vi sørge for at folk trives og ønsker å bli værende. Senterpartiet vil derfor prioritere gode arbeids- og boforhold, og gjøre Forsvaret til en trygg og attraktiv arbeidsplass – både for soldater og ansatte.

– Samtidig må vi tenke fremover. Droner og annen ny teknologi må prioriteres, og vi må øke volumet i personellstrukturen. Det betyr å utdanne og trene flere, slik at vi kan styrke vernepliktsreserven og sikre beredskapen i hele landet.

– Hva blir de mest avgjørende faktorene for norsk sikkerhet i løpet av de neste ti årene?

– Norsk sikkerhet vil i økende grad avhenge av vår evne til å styrke vårt eget forsvar, samtidig som vi videreutvikler samarbeidet med våre allierte.

– Langtidsplanen for forsvarssektoren gir et historisk løft, men den må følges opp med investeringer i både materiell og personell – og med tilrettelegging for alliert mottak.

valg 2025

Frp: – Vi trenger en rask oppbygging av luftvern

– Samtidig lever vi i et urolig verdensbilde, preget av økt geopolitisk spenning og et mer komplekst trusselbilde. Norge må styrke sin evne til å håndtere hybride trusler, cyberangrep og desinformasjon. Det krever både teknologisk kapasitet og en bevissthet om hvordan slike trusler påvirker samfunnet vårt.

– Vi må derfor tenke helhetlig. Totalberedskapen må styrkes, og samhandlingen mellom Forsvaret og sivile aktører må fungere sømløst og effektivt. Kommuner, helsevesen, frivillige og næringsliv må være en integrert del av beredskapsarbeidet. Vi må bygge et robust og fleksibelt beredskapssystem som kan håndtere både akutte kriser og langvarige påkjenninger. 

– Det kommer stadig nye initiativer om et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Hvilken retning bør Norge bevege seg når det kommer til nære samarbeidspartnere de kommende årene?

– Nato er og forblir ankerfestet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samtidig styrker vi samarbeidet med våre europeiske allierte for å møte felles utfordringer. Vi samarbeider allerede tett blant annet om støtte til Ukraina, både med materiell og felles treningsmisjoner, og tiltak for økt produksjonskapasitet i Europa. 

– Vi har inngått flere avtaler om tettere forsvarssamarbeid med land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark. Slike partnerskap er avgjørende i en tid der våre felles interesser er under press. Det gir rom for samtrening, informasjonsdeling, industriell utvikling og betydelig støtte til Ukraina.

– Med Sverige og Finland i Nato har vi også fått et historisk utgangspunkt for tettere regionalt samarbeid, særlig i nordområdene hvor våre sikkerhetsinteresser er sammenfallende. Dette må vi bygge videre på.

– Bør Norge sende fredsbevarende styrker til Ukraina dersom en fredsavtale kommer på plass?

– Det er svært alvorlig å skulle sende norske kvinner og menn inn i et konfliktfylt område. Derfor er vår linje svært restriktiv når det gjelder å bidra med norsk personell i internasjonale militære operasjoner.

– Vi mener norske bidrag i prinsippet kun skal vurderes dersom det skjer innenfor rammen av et FN-mandat eller som del av en Nato-operasjon. 

– Langtidsplanen for Forsvaret 2024-2036 ble vedtatt av et samlet storting. Hvilke endringer vil ditt parti gjøre på planen allerede nå?

– Langtidsplanen danner et solid utgangspunkt for å utvikle Norges forsvarsevne i tid med store endringer. Langtidsplanen er likevel tuftet på et prinsipp om at den skal være fleksibel og inneha rom for nødvendige justeringer i takt med et skiftende trusselbilde og teknologisk utvikling.

– Senterpartiet er opptatt av at Forsvaret skal være operativt til enhver tid. Vi vil derfor styrke nivået på øving og trening. Vi vil prioritere folka i Forsvaret, og med det sørge for å forsere byggingen av boliger tilknyttet Forsvarets garnisoner for å dekke dagens og kommende behov. Et trygt og stabilt boforhold er avgjørende for å rekruttere og beholde kompetent personell.

– Krigen i Ukraina understreker behovet for luftvern. Vi ønsker en ytterligere satsning på luftvern for å kunne forsvare sivile og militære mål mot angrep fra luften.

– Samtidig må vi investere i moderne teknologi. Fremtidens forsvar krever digitale løsninger, autonome systemer og avansert overvåkning. Vi vil prioritere utvikling og anskaffelse av droner og kapasiteter som styrker vår evne til å operere effektivt i både fysiske og digitale domener.

– Hvem bør Norge kjøpe fregatter av?

– Anskaffelsen av nye fregatter er en av de viktigste investeringene for norsk forsvarsevne i tiårene som kommer. Det er flere forhold som må ligge til grunn for en slik beslutning: Kostnadene må være bærekraftige, fregattene må svare til Forsvarets behov og fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert. 

– For oss er det avgjørende at denne allierte kan tilby gode løsninger og har sammenfallende strategiske interesser i norske nærområder med oppmerksomhet mot nordområdene. 

– Av Natos nye femprosentmål skal 1,5 av dem gå til sivile formål. Hva konkret bør det brukes på?

– Med et nytt byrdefordelingsmål legges det til rette for en styrking av vår totale motstandskraft. Senterpartiet mener at et robust og utholdende totalforsvar krever en aktiv satsing på kompetanse, infrastruktur og samvirke i hele landet. Vi vil styrke kommunenes evne til å håndtere kriser og øke støtten til nasjonale og kommunale tiltak for å beskytte oss mot digitale trusler. 

– Midlene må brukes på å bygge et robust samfunn som både understøtter Forsvarets operasjoner og sikrer at folk kan leve og fungere i Norge – også i krig. Dette innebærer å sikre at helsevesenet har kapasitet, utstyr og personell til å håndtere store hendelser, sikre forsyningslinjer for mat og drivstoff og sikker infrastruktur som kan håndtere mottak av alliert personell og materiell. Samtidig må politiet rustes for fremtiden. Senterpartiet mener at langtidsplanen for politiet må inneholde en tydelig ambisjon om å øke antall politifolk og gjenopprette en politireserve.

LES OGSÅ:

materiell

Raja om vest-mangel:
– Fullstendig hodemist

Operasjon Legio

Slik skal Norge styrke Ukrainas kampkraft

Materiell

Ekspert advarer mot ensidig dronesatsing