Slik skal Norge styrke Ukrainas kampkraft

POLEN (Forsvarets forum): En lang og støvete grusvei leder inn til leirområdet et sted øst i Polen. Der jobber norske soldater nå på spreng, før de skal ta imot sine ukrainske kolleger. 

Trailere og anleggsmaskiner er i full sving. Alt skal på plass. Helst i går. Krigen i Ukraina venter ikke.

Fra Polen skal Norge lede et nytt konsept for opptrening av ukrainske styrker sammen med resten av Norden og de baltiske landene. Operasjonen har fått navnet Legio.

– Vi er et demokrati. For oss er menneskeliv det mest verdifulle som finnes, og derfor gir vi ikke folket vårt valget mellom fengsel eller kjøttkverna ved fronten, slik som Russland gjør, sier Kyrylo, den ukrainske representanten i leiren.

– Derfor er denne treningen og kunnskapen så viktig for oss. Vi ønsker å gi våre soldater best mulig sjanse for å overleve ved fronten, legger han til.

Donasjon og trening

– Hele poenget med dette er å skape mer effekt. Samarbeider vi godt, så får vi mer «bang for the buck», sier brigader Atle Molde som er sjef for den nyopprettede «Task Force Legio».

Operasjon Legio står på to ben. Det ene er samordnede materielldonasjoner, og det andre er opptrening.

Materielldonasjonene foregår på tre måter.

Enten donerer nasjonene fra sine egne lager, kjøper fra et tredjeland eller så kjøper de det gjennom ukrainsk industri.

– Sistnevnte har høy prioritet og alle land har gjort to eller flere av disse kombinasjonene, sier Molde.

Treningsdelen av oppdraget er det Telemark bataljon og Hærens hurtige reaksjonsstyrker som skal stå for.

I tillegg skal den samlede innsatsen i Polen fungere som et logistisk knutepunkt for støtten til Ukraina. Ukrainere som ankommer Polen vil gjennomgå en grundig medisinsk sjekk, et intervju og utstyres med alt de trenger, før de sendes av gårde for videre trening.

Har gått vekk fra «brigade-begrepet»

Tidligere har bidraget vært omtalt som opprettelsen av en ny ukrainsk brigade, men Molde forteller at de har gått vekk fra dette begrepet, og at det ikke er snakk om å lage egne ukrainske avdelinger.

– Alt koker ned til samordnet og koordinert støtte fra ni land, der vi gir så mye støtte som mulig innenfor trening og materiell, sier han.

Treningen av de ukrainske styrkene koordineres med NSATU (Nato Security Assistance and Training for Ukraine). NSATU er en militær Nato-kommando som koordinerer militære donasjoner til Ukraina samt trening og utvikling av Ukrainas forsvar. Norge deltar i kommandoen med stabsoffiserer.

Bredt spekter av trening

Operasjon Legio har hele bredden av Hærens hurtige reaksjonsstyrke å spille på. Det betyr at de kan tilby et bredt spekter av opptrening.

– Vi har alt fra stridsvogner, våpeneksperter og sanitetsfolk, til artilleri og logistikk, sier Molde.

I resten av 2025 vil spesialist-trening prioriteres, såkalt videregående instruktørutdanning. Hensikten er at ukrainerne kan ta med seg kunnskapen hjem og drive videre opplæring.

I tillegg kommer lederskapsutdanning på lagfører, troppssjef og kompanisjefsnivå.

– Poenget er at opplegget skal være fleksibelt og at det er Ukraina som skal sette føringer for hva de trenger. På den måten skal de kunne nyttiggjøre seg av treningen på best mulig måte, sier Molde.

– Slik situasjonen er på fronten i dag, så er det svært krevende å ta en hel avdeling ut av striden og så utstyre og trene dem på nytt. Derfor er dette en bedre løsning, legger han til.

Godt ivaretatt sikkerhet

Det er ingen hemmelighet at alt som skjer i forbindelse med støtte til Ukraina er av interesse for Russland. Styrkesjef Molde er likevel sikker på at nordmennene er i trygge hender. 

Han mener man må regne med at eksterne aktører vil prøve å finne ut av det som foregår i Polen, på samme måte som det også skjer i Norge.

Det norske bidraget i Polen har et godt samarbeid med polske sikkerhetsmyndigheter. Samtidig har FSA (Forsvarets sikkerhetsavdeling) etablert sitt eget «Legio-nettverk» for å utveksle informasjon og ha kontroll, opplyser Molde.

– Hvordan anser dere faren for en direkte trussel eller påvirkning fra eksterne aktører mot Task Force Legio?

– Identiteten til personellet som er her skjermes så langt det er mulig av mange grunner. I tillegg er området godt beskyttet mot fysiske trusler, sier han.

– Hva er den største utfordringen for dere fra Norge her?

– Det å etablere en treningsbase i et annet land, det er en krevende prosess. Men jeg må rett og slett bare bøye meg i støvet for den velviljen, hjelp og støtten som det polske forsvaret og polske myndigheter har gitt oss. Dette hadde vi aldri fått til hjemme i Norge på noen få måneder, sier Molde.

Operasjon Legio er nå i en tidlig fase. Med tiden framover skal leiren utvikles og kapasiteten økes, opplyser Molde, uten at han ønsker å gå i detaljer.

Øker sjansen for overlevelse

På plass i leiren denne dagen er også en representant for det ukrainske forsvaret. Kyrylo er nestkommanderende i en brigade i et av Ukrainas armékorps. Av sikkerhetsmessige årsaker ønsker ikke Forsvaret at han omtales med fullt navn.

Den tettbygde ukraineren har en alvorlig mine, men er svært imøtekommende. 

– Jeg ser fram til at treningen i Polen kan starte, sier Kyrylo og legger til at  han er overveldet over den støtten fra Norge og det internasjonale samfunnet.

– Det viktigste framover blir å reformere de ukrainske styrkenes treningsstandard, fokusere på resultater og få bedre effekt på slagmarken, sier han.

Russisk fangenskap

Kyrylo har kjempet i Ukraina siden 2014 og fått kjenne krigen på kroppen. Han har deltatt i noen av krigens blodigste slag, blant annet i Bakhmut og under beleiringen av Mariupol. I Mariupol kjempet han til siste slutt og ble tatt i russisk fangenskap, der han satt fram til han ble løslatt som del av en fangeutveksling høsten 2022.

Landet hans kjemper for sin selvstendighet og frihet i møte med en fiende med langt mer ressurser. Det gjør at Ukraina er avhengig av all den støtten de kan få, forteller Kyrylo.

Han mener den største utfordringen for Ukraina er at krigen har pågått i mange år.

– Du vet hva dem sier om alle store kriger? I begynnelsen utkjempes de av profesjonelle krigere og mot slutten av unge og eldre, sier han og viser til at det begynner å bli en utfordring i hjemlandet.

De godt trente og erfarne soldatene, erstattes med unge og eldre med utilstrekkelig trening.

Treningsanlegg angripes

Det er på ingen måte risikofritt å drive utdanning på ukrainsk jord. Treningsanlegg blir på lik linje med resten av Ukraina ofte utsatt for missil- og droneangrep, ifølge Kyrylo.

– Ved flere anledninger har vi mistet soldater til angrep mot våre treningsområder, sier han.

Det kan være svært demotiverende og forstyrrende for rekruttene. Ikke bare får de stadig utdanningen og treningen avbrutt av angrep og turer i bomberom, men de må også bekymre seg for lignende angrep mot sine kjære andre steder i landet.

I Polen vil de ukrainske soldatene slippe trusselen fra angrep, det gjør at de kan fokusere fullt ut på utdanning og trening, og få mest mulig ut av det.

– Det at vi kan forberede vårt personell i trygge omgivelser, gjør at vi øker sjansen for deres overlevelse når de kommer til fronten, og for den muligheten er jeg svært takknemlig, sier han.

Å vinne striden

I en slags container, gjort om til et lite møterom, sitter Kim Aastrøm. Han er sjefssersjant i Telemark bataljon (TMBN), det er de som har fått oppdraget om å være den ledende og utførende delen av operasjonen.

– Vår intensjon er å etablere kvalitetsutdanning med den hensikt at Ukraina kan oppnå fred på sine premisser. Det vi gjør skal være så bra, at når de ukrainske soldatene drar til fronten, så er de i stand til å vinne striden. Det er vår ambisjon, sier Aastrøm.

TMBN er en mekanisert bataljonstridsgruppe med rundt 470 profesjonelle fulltidssoldater. I tillegg kommer Brigade nords HRS-kompanier. Sammen utgjør de Hærens hurtige reaksjonsstyrke.

Nå for tiden har Forsvaret mange baller i luften, og Kim legger ikke skjul på at belastningen potensielt kan bli høy for soldatene.

– Vi må også løse de andre oppdragene som Task Force TMBN har. Det er vi klar over, og det kommer vi til å få til. Folk er motiverte. Spesielt for dette oppdraget. Det er vår mulighet til å kunne støtte Ukraina, sier han.

Omfattende forberedelser

Før denne typen oppdrag gjøres det omfattende forberedelser, forteller Astrøm.

Det utvikles skytebaner og øvingsfelt i leiren. Det utarbeides treningsplaner og etableres systemer som kan drifte alle funksjoner. Alt skjer i tett samarbeid med den ukrainske hæren, slik at trenings- og stridsfeltet blir så realistisk som mulig.

Instruktørene trener på rollen som instruktør. Deres eget opplegg kvalitetssikres, så det er sikkert at det henger på grep opp mot å levere det beste produktet med de forutsetningene som finnes.

Selv om de norske instruktørene tar farvel med sine ukrainske kolleger i Polen, er det ikke tapt for dem hvilken virkelighet som venter dem når de reiser tilbake til hjemlandet sitt.

– Når soldaten er ferdig med treningen hos oss, reiser de tilbake til krigen. For dem kan konsekvensene være fatale. Derfor er det avgjørende at vi gjør vårt ytterste, slik at vi kan stå rakrygget når vi vender hjem, sier han.

For å bearbeide den emosjonelle delen av oppdraget har de gode rutiner. Både før, under og etter, ifølge Aastrøm.

Stort læringsutbytte for Forsvaret

Task Force Legio står klare til å utdanne alt innenfor spekteret TMBN HRS. Det vil si mekanisert infanteribataljon med alle støtteelementer, ifølge Aastrøm.

– Ukrainerne kommer med et behov, og så finner vi en mulighet for å levere det de ønsker, sier han.

– Hva tenker du om læringsutbyttet motsatt vei? 

– Det er en stor motivasjonsfaktor. Vi får muligheten til å studere stridsfeltet slik det oppleves av ukrainerne i dag, og sammenligne med våre nåværende prosedyrer. Med dette som utgangspunkt er jeg overbevist om at vi vil få et høyt læringsutbytte - både for oss og resten av sektoren

– Vi må klare å tilegne oss den kompetansen som Ukraina har, sette det i system og fortsette å utvikle oss i den retningen, sier Aastrøm.

Les også:

Storbritannia

Norsk instruktør: – Han er klar for å kjempe til døden

Forsvarets forum i Ukraina

Ukrainas elvekrigere

Krigen i Ukraina

Norskdonert artilleri ubrukelig over tid