– Vi trenger en rask oppbygging av luftvern

Valgdagen 8. september nærmer seg med stormskritt, og valgkampen er i gang for fullt. I en undersøkelse av Respons Analyse, svarte 30 prosent at forsvar og sikkerhet er den viktigste saken i årets valg.

Forsvarets forum benytter anledningen til å få svar på hva partiene faktisk ønsker med sin forsvarspolitikk. Derfor har samtlige partier på Stortinget blitt utfordret på de samme syv spørsmålene. 

Først ut er Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsperson Morten Wold. 

– Hva er den viktigste forsvarssaken for ditt parti?

– For FrP er det overordnede målet å bygge et forsvar som faktisk kan trygge og forsvare Norge i en urolig tid. Vi må slutte å drive symbolpolitikk og realisere et forsvar som gir trygghet i hverdagen, avskrekking mot fiender og forutsigbarhet for våre allierte. Utenrikspolitikken vår skal alltid tjene norske interesser. 

– Vi vil styrke båndene til våre viktigste allierte, ha et forsvar som kan operere både alene og sammen med andre, og gjøre Norge til Natos viktigste samarbeidspartner i nordområdene. Vi skal være et land som både kan og vil stille opp for andre allierte, og som har muskler til både å avskrekke og forsvare vår territorielle integritet.

– Hva blir de mest avgjørende faktorene for norsk sikkerhet i løpet av de neste ti årene?

– Vi må sikre tilstrekkelige økonomiske rammer for Forsvaret, slik at langtidsplanen faktisk kan gjennomføres og ikke bare bli papirdokumenter. Totalforsvaret må styrkes, og samspillet mellom sivile og militære aktører i beredskapen må bli bedre. I tillegg trenger vi en rask oppbygging av luftvern, overvåkningskapasitet, flere vernepliktige og moderne kampkraft.

 – Det kommer stadig nye initiativer om et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Hvilken retning bør Norge bevege seg når det kommer til nære samarbeidspartnere de kommende årene?

– Nato og USA må være fundamentet. Samtidig bør vi styrke det nordiske samarbeidet med Sverige og Finland, og samarbeide tett med Storbritannia og Tyskland. På forsvarsindustri er samarbeid med EU viktig, men vi vil ikke ha parallelle strukturer som svekker Nato.

– Bør Norge sende fredsbevarende styrker til Ukraina dersom en fredsavtale kommer på plass?

– Dette er et hypotetisk spørsmål. Dersom en avtale kommer, må vi vurdere nøye hvordan Norge best kan bidra til stabilitet og sikkerhet for Ukraina, men alltid i tett samarbeid med våre allierte og på Ukrainas premisser.

– Langtidsplanen for Forsvaret 2024 til 2036 ble vedtatt av et samlet storting. Hvilke endringer vil ditt parti gjøre på planen allerede nå?

– Vi støtter de høye ambisjonene, men krever en tydelig finansieringsplan. Uten det, kan planen bli en papirtiger. Luftvern må prioriteres langt sterkere, blant annet må Oslo få permanent beskyttelse. 

– Vi vil styrke totalforsvaret med flere vernepliktige, et mer slagkraftig heimevern og robuste beredskapslagre. Forsvarets logistikk må rustes opp slik at vi kan håndtere både egne behov og allierte forsterkninger. Samtidig må norsk forsvarsindustri sikres rammevilkår som gjør at vi kan levere raskere, spesielt på maritim sektor.

– Hvem bør Norge kjøpe fregatter av?

– Det viktigste er at Norge får fregatter som oppfyller våre behov for kampkraft, særlig antiubåtkapasitet, beskyttelse av sjøveiene og evnen til å operere i nordområdene. Fregattene er en bærebjelke i sjøforsvaret vårt, og avgjørende for å kunne overvåke, avskrekke og forsvare Norge i en mer urolig tid. Samtidig må en investering av denne størrelsen bidra til at vi blir mer selvforsynte. 

– Norske verft og forsvarsbedrifter bør involveres i bygging, vedlikehold og systemleveranser, slik at vi styrker vår egen beredskap, kompetanse og teknologiske evne. For FrP er målet at fregattkjøpet ikke bare gir oss de fartøyer til vårt bruk, men også bygger en mer solid nasjonal forsvarsindustri som kan understøtte Sjøforsvaret i tiårene som kommer.

– Av Natos nye femprosentmål skal 1,5 av dem gå til sivile formål. Hva konkret bør det brukes på?

– Det er viktig å bygge ut infrastruktur som veier og bane, slik at vi er bedre rustet til å motta alliert støtte. I tillegg bør det også gå til å styrke totalforsvaret: beredskapslagre av drivstoff og medisiner, sikring av strømnett og telekommunikasjon, og overvåking av sjøkabler og annen kritisk infrastruktur. I tillegg må kommunal beredskap øves bedre, og vi bør investere i satellitt- og nødkommunikasjon som fungerer når krisen rammer.

LES OGSÅ:

finnmark

Utbygging på Porsangmoen: – Svært krevende

forsvarssjefen

– Det blir helt klart mer samarbeid mellom Norge og Japan

personell

Frustrert over «udisponerte reserver»