Tre råd til forsvarsindustrien 

Historiske forsvarsløft og geopolitiske spenninger har tilsynelatende skjøvet klima og miljø vekk fra den sikkerhetspolitiske agendaen. I realiteten er bildet mer nyansert. Natos strategiske konsept integrerer klimahensyn i sikkerhetsrammeverk og legger vekt på grønn, teknologisk innovasjon. Forsvarsalliansens egen handlingsplan for klima- og miljø er fulgt opp med å etablere et eget klima- og sikkerhetssenter.

Vår egen forsvarssjef kaller klimaendringene «en eksistensiell trussel vi ikke tar innover oss». Langtidsplanen nevner klima over 140 ganger. Sektoren har en egen klima- og miljøstrategi der omstillingen løftes til et strategisk anliggende, med tidfestede tiltak og strengere krav.

Industrien må fortsatt prioritere klima og miljø

Det er viktig og riktig. Kinas kontroll over sjeldne jordarter og kritiske råmineraler er en langsiktig utfordring for et alliert forsvarsløft, EUs fornybarambisjoner og det globale tek-kappløpet. Virkelighetsforståelsen har for lengst slått inn over våre allierte. Nato jobber aktivt for å løse avhengighetene. Brussel har også våknet.

Kombinasjonen av EUs Critical Raw Materials Act og Defence Readiness Omnibus skal sikre tilgang til kritiske råmaterialer, styrke forsyningskjedene og forenkle regelverk. Som Natos øyne og øre i nord, sitter norske forsvarsbedrifter på en nøkkelrolle.

Nå dras bedriftene mellom historiske investeringer, klima- og miljøkrav, strategiske avhengigheter og flaskehalser. For å styrke omstillingsevne og forsyningssikkerhet, bør forsvarsindustrien:

• Spisse – ikke svekke – bærekraftsarbeidet: Et feilaktig inntrykk er at Omnibus-pakken pauser arbeidet. Klima- og naturkrisen er forretningskritisk – og omstillingsplaner er nødvending. De fleste FSi-medlemmer er ikke lovpålagt rapporteringsplikt, men det er klokt og strategisk å følge prinsippene i CSRD/ESRS. Bedriftene vil da stå sterkere rustet mot fremtidige regulatoriske krav, reduserer risiko og styrker tilliten hos investorer, kunder og andre interessenter.

Meninger

Klimaendringene vil svekke den russiske Nordflåten

• Prioritere verdikjedeanalyser: Urolige tider gjør fullverdige verdikjedeanalyser nødvendige. De kartlegger alle ledd, fra råvareleverandør til sluttprodukt, for å identifisere geografiske, politiske, logistiske og teknologiske sårbarheter. De bør vurdere sannsynlighet og konsekvens ved bortfall av leveranser – særlig for høyteknologiske deler, sensorer og elektronikk. En løsning er å bygge digitale supply chain mapping-verktøy som gir sanntidsoversikt over leverandørkjeder og avvik.
• Delta aktivt i trekantsamarbeidet: Samarbeidet skal svare på endringer i trusselbildet og omgivelsene der hvor Forsvaret skal virke. Det skal styrke forsvarsevne og gir kommersielle muligheter for forsvarsindustrien – også gjennom Natos Innovation Fund eller EUs European Defence Fund. Særlig dual-use (flerbruksteknologi) gir både militære kapasiteter og eksportmuligheter i sivile markeder.

Vi vet at omstillingen øker sivil og militær etterspørsel av lavutslippsløsninger og hybride og autonome systemer. Illustrerende nok peker forsvarssjefens fagmilitært råd på behovet for nullutslippsleirer og reduksjon av fossilt brennstoff.

Klimaendringer skaper nye trusselbilder

Samtidig vil forsvarsløftet gi økte utslipp. Det gir i sin tur langsiktige sikkerhetspolitiske konsekvenser. Smelting av havisen i Arktis betyr nye skipsruter. Det gjør olje, gass og mineraler tilgjengelige. Det vil gi et nytt kappløp om ressursene i nordområdene, påpeker sjef for Sjøforsvaret. Stormaktene viser økt interesse, og vi må forvente mer russisk og kinesisk aktivitet i nærheten av norsk sokkel og infrastruktur. Behovet for suverenitetshevdelse vil øke.

Meninger

Grønn omstilling kan styrke forsvarsevnen

Mer ekstremvær vil bety flere beredskapsoppdrag for Forsvaret. Flom, skred og stormer rammer lokalsamfunn, kritisk infrastruktur og forsyningslinjer. Forsvaret og Heimevernet må oftere bistå sivile myndigheter.

Tørke og vannmangel i ustabile regioner kan utløse krig, konflikt og migrasjonsbølger. Deltakelse i flere internasjonale operasjoner vil legge press på politiske prioriteringer i europeiske land, som vil kunne stå i spagat mellom nasjonale sikkerhetshensyn og internasjonale forpliktelser.

Trusselbildene gjør handling nødvending. Men handling fører til endringer – som alltid møter en form for motstand. Derfor må hele forsvarssektoren synliggjøre at klima- og miljøtiltak også er sikkerhetspolitikk. FFIs klima- og sikkerhetskonferanse i november er et slikt bidrag.

Å balansere og forene klimahensyn og operativ evne er svært komplekst – og høyst nødvending.

På lang sikt kan det stå om vår forsvarsevne.

Fått med deg disse?

Kronikk

Arktis i endring

Meninger

Ja, Jansrud, det handler selvfølgelig om forsvar