Debatt
Nytt om navn
Kronikk
Klimaendringene vil svekke den russiske Nordflåten
Samtidig viser simuleringer at det kan bli vanskeligere å oppdage og spore ubåter i Arktis.
Publisert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Med en 25.000 kilometer lang kystlinje i Arktis, vil Russland bli kraftig påvirket av klimaendringene. Vår forskning viser at Russland er lite forberedt på de endringer som nå skjer.
Dette vil påvirke Russlands stormaktsstatus i internasjonal politikk i løpet av ti til 15 år.
En viktig trussel i russiske strategidokumenter
Klimaendringene vi nå går gjennom er enorme og de skjer hurtig. Klimaendringene er i ferd med å bli vår tids største eksistensielle utfordring.
De er vel dokumentert av Den europeiske unionens (EUs) jordovervåkingstjeneste Copernicus i sin seneste rapport. Den viser at for første gang har den globale temperaturøkningen passert 1,5 grader siden førindustriell tid (cirka 1850).
I Arktis og især i den russiske arktiske sonen, er endringene ikke mindre enn oppsiktsvekkende. Framskrivninger viser at vintertemperaturen i denne sonen kan øke med så mye som elleve grader innen 2100.
Russiske myndigheter tilkjenner klimaendringene stor betydning i ulike strategidokumenter, blant annet i sin arktiske strategi fra 2022. Denne strategien har et perspektiv fram mot 2035.
På den ene siden beskriver den riktignok et behov for en tilpasning av klimaendringenes konsekvenser, men den utelater helt klimaendringenes årsaker.
Det er derfor begrenset med handling, spesielt når det gjelder klimatilpasning. Det er klart at dette vil påvirke Russlands evne til å operere i nordområdene, ikke minst i en periode preget av økt geopolitisk spenning som går langt videre enn konsekvensene av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
I særlig grad vil klimaendringene gå ut over russiske militære og sivile installasjoner og infrastruktur. Som vår forskning viser vil dette ha påvirkning på russiske plattformer, baser og kapabiliteter som med en høy grad av sannsynlighet fører til redusert operativ evne i årene som kommer.
Denne trenden utgjør en viktig trussel mot det russiske bastionforsvaret som er avhengig av strategiske kapabiliteter, kampfly og strategiske bombefly i disse arktiske basene.
Dette kan føre til tiltakende sikkerhetsdilemmaer, også i nordområdene som en følge av at flere stater ønsker å operere i nord, herunder Kina. Dette vil påvirke operasjonsmønstre og hvor militære øvelser kan gjennomføres.
Norges styrende doktrine for Nordområdepolitikken har lenge vært såkalt «High North, Low Tension», tuftet på en balansegang mellom avskrekking og beroligelse. Gjennom sin påvirkning på russiske styrker i Arktis vil klimaendringene også påvirke denne balansegangen.
Nordflåten
Den russiske Nordflåten er kjernen i det russiske forsvaret i nord. Nordflåten hører til det russiske sjøforsvaret og har sitt hovedkvarter i Severomorsk, i nærheten av Murmansk på Kolahalvøya. Vår analyse har satt søkelys på nettopp Nordflåten.
Nordflåten har to hovedformål: å beskytte Russlands kjernefysiske annenslagsevne og å beskytte Russlands tilgang til Nord-Atlanteren. Dette skal den gjøre med fregatter, ubåter, kampfly, bombefly, rekognoseringsfly og et hærkorps med motoriserte brigader, stridsvogner og andre kjøretøy. Vår analyse viser at samtlige av disse vil svekkes av klimaendringene. I tillegg vil fraværet av handling forårsake en ytterligere svekkelse.
Ifølge estimater besitter Nordflåten 32 overflatefartøy og 33 ubåter, hvor åtte av disse ubåtene er strategiske. En strategisk ubåt kan avfyre ballistiske missiler som for eksempel er utrustet med kjernefysiske stridshoder. Nordflåten besitter i utgangspunktet Russlands eneste hangarskip, Admiral Kuznetsov, men skipet har vært ute av tjeneste siden 2018.
Luftstyrkene inkluderer militære transportfly, romstyrker, langdistansefly, rekognoseringsfly og bombefly. Nordflåtens landstyrker består av det 14. Hærkorpset, som besitter to motoriserte riflebrigader, personellkjøretøy og stridsvogner. I arktisk sammenheng er sjø- og luftstyrker de viktigste for Russland.
I tillegg er de strategiske kapabilitetene sentrale for Nordflåten. I Arktis er det såkalte Bastionforsvaret sentralt.
Bastionforsvaret skal nekte fiender tilgang til viktige områder i nærheten av Russland, beskytte de russiske strategiske ubåtene og sikre russisk tilgang til Nord-Atlanteren. Det består av anti-luftsystemer, anti-skipssystemer og bakke-til-luft-systemer. Nordflåten besitter ifølge estimater 20 prosent av Russlands kapabiliteter innen strategiske presisjonsangrep.
I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at klimaendringene på ingen måte er den eneste faktoren som påvirker disse styrkene eller arktisk sikkerhet ellers.
Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har de russiske bakkestyrkene i Arktis blitt redusert med så mye som 80 prosent. Dette er ikke en konsekvens av klimaendringer, verken direkte eller indirekte. I vår forskning har det derfor vært viktig å skille mellom det som forårsakes av klimaendringer og det som ikke gjør det.
Klimaendringenes konsekvenser er brutale
Selv om klimaendringene ikke er Russlands eneste utfordring i Arktis, er klimaendringenes konsekvenser brutale. Tinende permafrost gjør bakken mindre stabil. Det truer både bygningsmasse og infrastruktur som er bygget på permafrosten. Spesielt rullebaner kan bli ubrukelige deler av året.
Det blir mer og kraftigere ekstremvær til havs. Planlegging og gjennomføring av operasjoner, samt navigasjon, vil bli vanskeligere. Om bord på skip kan utstyr og systemer, spesielt komponenter utendørs på skipene, oftere bli skadet.
Når isen trekker seg tilbake, får bølger større plass til å bygge seg opp. Dermed vil flere og høyere bølger forekomme til havs og treffe infrastruktur og bygningsmasse langs kysten.
Det er mye permafrost i det russiske Arktis. Hittil har det betydd at bakkestyrker har hatt fordel av hard bakke med høy bæreevne store deler av året. Når permafrosten tiner blir denne bakken myk og det blir vanskeligere å kjøre tyngre kjøretøy, spesielt stridsvogner. Da vil bakkestyrkene bli mindre mobile.
Selv om klimaendringene i nært sagt alle sammenhenger medfører store negative konsekvenser, kan russiske arktiske styrker skimte én positiv konsekvens relatert til ubåter. Simuleringer viser at det i Arktis kan bli vanskeligere å oppdage og spore ubåter. Når det øverste vannlaget varmes opp, blir sonar mindre effektivt, og ubåter kan få ekstra «beskyttelse» under dette vannlaget.
Det betyr en relativt bedre operativ evne for Russlands åtte strategiske og 25 konvensjonelle ubåter i Arktis. Strategiske ubåter kan avfyre ballistiske missiler, for eksempel med kjernefysiske stridshoder. Disse er en viktig del av den russiske annenslagsevnen, og for Nato er det svært viktig å ha evnen til å vite hvor de beveger seg.
Russisk infrastruktur utsettes for en betydelig klimarisiko
Russland opplever betydelig kysterosjon og tining av permafrost, som vil få alvorlige konsekvenser.
Ifølge estimater har Russland bygd inntil 500 nye militære installasjoner i Arktis siden 2014. Over to millioner mennesker bor i det russiske Arktis. I tillegg går det mer enn 200.000 kilometer med olje- og gassledninger og flere tusen kilometer med jernbanelinjer gjennom det russiske Arktis.
Denne infrastrukturen utsettes for en betydelig klimarisiko, som en følge av både selve klimaendringene og Russlands manglende vilje og evne til å ta tak i problemet.
I tillegg til den betydelige kysterosjonen kan tinende permafrost forårsake store permafrostkratre. Slike kratre kan forekomme på grunn av eksplosjoner i permafrosten, med inntil 50 meter i diameter.
Disse konsekvensene av klimaendringer er svært alvorlige for Russland. Den arktiske regionen er viktig for den russiske økonomien på flere måter. Omtrent 90 prosent av russisk gass og 60 prosent av russisk olje utvinnes i den arktiske regionen av Russland.
Sanksjonene mot Russland fra og med 2022 skapte problemer for russisk oljeeksport. I løpet av 2023 og 2024 ble Kina den største importøren av russisk olje, med hele 47 prosent av den russiske oljeeksporten. Kinesisk usikkerhet knyttet til sanksjonene mot Russland har i 2025 redusert den kinesiske importen noe.
Norge og Nato kan møte en mer omfattende sikkerhetspolitisk utfordring i nord
Russland går omfattende klimarelaterte utfordringer i møte. Nødvendige tiltak uteblir, som forverrer konsekvensene. Derfor vil den russiske Nordflåten høyst sannsynlig svekkes betydelig av klimaendringene.
Kun ubåtene er et unntak, men neppe et stort nok unntak til å kunne veie opp for de mange og omfattende negative konsekvensene for resten av Nordflåten.
Lenge har det russiske synet vært at Nato og all Nato-aktivitet er iboende russiskfiendtlig. Når russiske styrker i tillegg svekkes av en global utfordring Russland verken har viljen eller evnen til å gjøre noe med, er det sannsynlig at dette synet forsterkes. Derfor vil også Norge møte en sikkerhetspolitisk utfordring i nord, knyttet til klimaendringenes påvirkning på russiske styrker.
Forverringen kan forekomme uten at Norge foretar seg noe som helst. Russland argumenterer allerede i dag for at de er truet i nord, spesielt etter Finland og Sveriges Nato-medlemskap. Likevel ble bakkestyrker trukket vekk fra grensene mot Norge og Finland. Samtidig har satellittbilder nylig vist at Russland styrker tilstedeværelsen sin langs finskegrensen.
LES OGSÅ:
Klimaendringene vil utøve et voksende press mot slike russiske styrker i Arktis, som vil svekke dem.
Da kan trusselen fra de nordeuropeiske Nato-landene oppfattes som en stadig større trussel mot Russland, uten at det forekommer noen reelle endringer i disse styrkene.
Norge har allerede lang erfaring med balansekunst i Nordområdepolitikken, mellom avskrekking og beroligelse, samt mellom «High North» og «Low Tension».
Klimaendringene vil gjøre slik balansekunst enda viktigere fremover.