Også i 2025 har nyhetsbildet vært særlig preget av krigen i Ukraina. Materiellsaker har som alltid kapret mange plasser på vår best leste-liste i år.
FEILPARKERING: Denne nederlandske beltevognen parkerte på plassen for grunneiers fremtidige garasje. Saken om den uheldige parkeringen ble en av våre best leste saker i fjor.Foto: Mathias Brandt, Forsvarets forum
Krigen i Ukraina har i stor grad preget nyhetsbildet i året som har gått. Det samme har materiell. Her er kortversjonen av våre ti best leste saker i 2025. For å lese sakene i sin helhet kan du klikke deg inn på lenkene.
Annonse
Ukrainas Flamingo-missil: – Kan true mål i store deler av Russland
På sensommeren skrev flere medier om at Ukraina hadde tatt i bruk kryssermissilet Flamingo.
Ifølge Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen har missilet svært høy hastighet og evne til å komme forbi enkelte luftvernsystemer.
– Kort sagt åpner dette missilet for at Ukraina kan påføre nye typer mål skade, og påføre alle slags mål vesentlig større og mer varig skade enn dronene de har brukt til nå, sa Haga.
FLAMINGO: Dette missilet ble tatt i bruk av Ukraina i 2025. Jan Polak (t.h.) og Martin Ondracek fra den tsjekkiske organisasjonen Weapons to Ukraine har samlet inn penger og betalt for akkurat dette missilet, som også har blitt dekorert av en kunstner. Bildet er tatt 16. november 2025.Foto: Efrem Lukatsky, AP, NTB
Den amerikanske fregatten var ett av alternativene da Norge skulle kjøpe sine nye fregatter. Anskaffelsen skulle gjøres i et strategisk samarbeid med en viktig alliert, og valget falt til slutt på den britiske Type 26-fregatten.
Constellation-klassen skulle opprinnelig bestå av minst ti fartøy, men ender nå med at kun to av disse vil ferdigstilles.
Det skal ha vært et bombefly av typen Sukhoj Su-34 – en toseters jagerbomber som i Nato går under kallenavnet Fullback. Ifølge ukrainerne ble flyet skutt ned mens det slapp glidebomber mot Zaporizjzja.
Uavhengige kilder har ikke verifisert hendelsen.
Ukrainsk bataljonssjef om Leo-vogner: – Overlegne
– Det er veldig bra stridsvogner. De er manøvrerbare, samtidig som de har svært god treffsikkerhet, sa Matvieiev Eduard om Leopard-stridsvognene til Forsvarets forum i mars 2025.
Eduard er sjef for en stridsvognbataljon i den ukrainske 33. mekaniserte brigade og vognkommandør på stridsvogn. Hans avdeling har mottatt donerte Leopard 2 stridsvogner.
– Bruker man dem rett, er de overlegne. Det er som å sammenligne en moderne infanterist med nattopptikk og javelin, som slåss mot soldater fra middelalderen, sa Eduard.
Avdelingen skal ha mottatt norske stridsvogner, men Forsvarets forum har ikke klart å ettergå denne påstanden.
Ifølge bataljonssjefen var alle de norske vognene blitt ødelagt på tidspunktet for intervjuet, og bataljonen hadde kunne spanske og polske vogner igjen.
Skipet har vært ute av drift siden 1997, men er altså tilbake i russisk tjeneste etter omfattende reparasjoner og modernisering. Med sine 251 meter er det det største operative krigsskipet i den russiske marinen.
Midt i den norske fellesferien så russerne ut til å lykkes med å samle styrker og ressurser i Donetsk, og de hadde intensivert angrepene mot Kharkiv.
Ifølge Amund Osflaten, hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen, hadde Russland i sommer for lengst innsett at krigen i Ukraina er en slitasje-krig.
Osflaten mente i juli at krigen sannsynligvis ville ende med at Ukraina vil tape på sikt, såfremt en «ukrainsk seier» innebærer å ta tilbake russisk-okkupert territorium.
Naturvernforbundet reagerte på senkingen, som endte med at de gamle fregattene ble liggende på havets bunn. Truls Gulowsen, leder i forbundet, uttalte følgende til Kyst og Fjord:
NÅDESTØTET: Her blir den gamle fregatten KNM Trdonheim truffet av en torpedo fra ubåten KNM Uthaug.Foto: Skjermbilde fra Forsvarets forskningsinstitutt
– Er det lokalitets-spesifikke grunner til å legge skipene akkurat der? Hvis ikke er det bare dumping av avfall.
Saken om senkingen av fregattene fikk stor oppmerksomhet i flere medier. I desember varslet Klima- og miljødepartementet at de vil gjennomgå saken, og blant annet vurdere om senkingen skjedde på egnet sted.
– Vi sier ofte at det er den gode eleven som dreper deg
I september fortalte Simastuen om karrieren, som strekker seg over 40 år og 7300 timer i luften. Nå er han instruktør i USA og synes det er gøy å se at andre lykkes.
– Jeg har mye i meg fortsatt, og er i såpass god form at jeg ikke føler at det er noe som bremser meg. Og så er det den motivasjonen for å bidra. Jeg kan ikke stoppe nå, jeg flyr jo med så mange elever og trener dem. Pluss at Nato trenger flyvere, sier Simastuen.
Soldatene skulle ikke kjøre i Ronnys hage: – Nei, nei nei!