Ukrainsk bataljonsjef om Leo-vogner: – Overlegne

– Siden februar har vi ødelagt to bataljoner med russiske stridsvogner. Rundt 150 stykker, sa Matvieiev Eduard til Forsvarets forum rett før nyåret.

Forsvarets forum var nyligst i kontakt med ham i slutten av mars i år.

Han er sjef for en stridsvognbataljon i den ukrainske 33. mekaniserte brigade og vognkommandør på stridsvogn. Han sier at det er hans avdeling som har mottatt de norskdonerte Leopard-stridsvognene.

Forsvarets forum har fått bekreftet av ukrainske presseoffiserer at 33. mekaniserte brigade har mottatt Leopard 2 stridsvogner, men har ikke klart å ettergå Eduards påstander om stridsvognene donert av Norge.

– Det er veldig bra stridsvogner. De er manøvrerbare, samtidig som de har svært god treffsikkerhet, sier bataljonsjefen.

Eduard mener de overgår sine russiske motparter.

– Bruker man dem rett, er de overlegne. Det er som å sammenligne en moderne infanterist med nattopptikk og javelin, som slåss mot soldater fra middelalderen, sier han.

Reservedeler, kannibalisme og reparasjon

Den norske beslutningen om å donere Leopard 2-stridsvogner og støttevogner ble tatt etter dialog andre europeiske land tidlig i 2023. Da bestemte regjeringen at Norge skulle donere åtte stridsvogner og inntil fire støttevogner. I tillegg til ammunisjon og reservedeler til rundt 250 millioner kroner.

Brigaden til Eduard skal ha mottatt samtlige av de åtte stridsvognene Norge donerte. Han oppgir at hans brigade totalt har fått 31 Leopard-stridsvogner.

Blant de norske er ingen lengre operative, sier bataljonsjefen. Noen skal være ødelagt og noen skal være til reparasjon, ifølge Eduard.

– I dag er det kun spanske og polske Leopard 2 som er operative, men de har ikke like gode siktesystemer som de norske, sier han.

Eduard savner de norske vognene, fordi de hadde gode siktesystemer. Det gjorde at de raskt kom til skudd med høy treffsikkerhet.

Stridsvognene er slitt og krever mye vedlikehold. I tillegg er det en stor utfordring med reservedeler, derfor tyr de til kannibalisme fra andre vogner.

– Vi har gode folk til vedlikehold, som blant annet som har fått trening av nordmenn, men de får ikke gjort jobben sin uten reservedeler, sier Eduard.

I Polen har mer enn 100 ukrainere blitt utdannet i bruk av Leopard 2 med instruktørene fra Polen, Canada og Norge.

Mens vestlige stridsvogner tilbyr teknologiske fordeler, er deres effektivitet på slagmarken sterkt avhengig av riktig bruk, tilstrekkelig logistikk og vedlikehold. Som Eduard også trekker fram, har det ifølge den tyske avisen Die Welt, vært store utfordringer knyttet til logistikk og vedlikehold av blant annet Leopard 2 stridsvogner i Ukraina.

Vestlige stridsvogner redder liv

Den kanskje viktigste egenskapen Eduard trekker fram hos de vestlige stridsvognene, er at de øker sjansen for at mannskapet overlever om de blir truffet av fiendens våpen.

Han skal ved flere anledninger ha blitt truffet av fiendtlig ild som vognkommandør på sovjetiske stridsvogner. Den ene gangen ble vognen raskt omgjort til et branninferno, og ved en annen anledning opplevde han en så kalt «cook-off».

– Det var et helvete. Det var helt umulig å håndtere brannen, sier han.

Opplevelsen var derimot annerledes når han ble truffet i sin Leopard 2. Brannen kunne håndteres og mannskapet kom fra det med livet i behold. Med god margin.

– Alt dette hadde kommet oss til gode om vognene bare hadde vært mulig å holde operative og klare til strid. Dessverre er ikke det tilfellet, sier han.

– Det mest mobile artilleriet som finnes

Eduard mener stridsvognen er noe man må ha, fordi den er så allsidig.

Han beskriver stridsvognen som «det mest mobile artilleriet som finnes.»

De morderne stridsvognene klarer seg godt, også på den moderne slagmarken. De er mobile og godt beskyttet, forteller han.

– De kan forsterke første linje ved fronten betraktelig. De kan ødelegge fiendens panser, stillingssystemer og mer befestede stillingsverk, for så å raskt forsvinne og skifte posisjon, sier han.

Den største ulempen med vestlige stridsvogner skal være mangel på jammesystemer for å forsvare dem mot droner.

– Det er droner som utgjør den største trusselen. De er vanskelig å forsvare seg mot og står for omtrent halvparten av tapene på ukrainsk side. Resten er stort sett påført av fiendtlige stridsvogner, sier Eduard.

Taktikken må tilpasses den moderne slagmarken

I bataljonen til Eduard er det både soldater og mekanikere som har fått opplæring av norske instruktører.

De norske instruktørene er faglig sterke og var godt forberedt, men samtidig mener Eduard at deler av utdanningen ikke var godt nok oppdatert når det gjaldt bruk av stridsvogn på den moderne slagmarken, som i Ukraina.

– Mye av taktikken baserte seg på bruk av stridsvogner i tropps størrelse eller mer. Det gjør vi ikke i Ukraina, det blir umiddelbart et svært lukrativt mål for droner, glidebomber og det som er. Vi jobber enten alene eller i par for å løse oppdraget, sier han.

Han mener derfor at deler av utdanningen og taktikken i for stor grad er bundet til en strategi som ikke fungerer på slagmarken i Ukraina.

Anton Kudinov bidro til denne artikkelen.