Ekspert: Forbi punktet der krigen kan vinnes

– Russernes «sommeroffensiv» er nok alt i gang, sier Lars Peder Haga om situasjonen på bakken i Ukraina.

Haga er førsteamanuensis ved seksjon for luftmakt og militær ledelse ved Luftkrigsskolen

Russerne har utvidet det geografiske området hvor de angriper på bakken med framrykningen mot Sumy. I tillegg ser de ut til å lykkes med å samle styrker og ressurser i Donetsk, nær Pokrovsk, hvor de har hatt raskere framgang den siste tiden, ifølge Haga.

Russland har også intensivert angrepene mot Kharkiv. Det kan være et tegn på at russerne planlegger å konsentrere styrker og angripe mot Kharkiv igjen. 

– Angrepene er i så fall ment å skape flyktningstrømmer og logistikkproblemer for ukrainerne der, forut for et angrep, sier Haga.

Amund Osflaten, hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen tror også intensiteten på bakken i Ukraina vil øke i tiden framover.

– Vi vil se russiske angrep langs hele bredden av fronten. Det er det som har vært russernes strategi, å holde et kontinuerlig press på de ukrainske styrkene. Det er en enorm fordel for Russland, at de har langt mer ressurser å lene seg på enn Ukraina.

– Russerne har klart å få i gang et system langs fronten som ligner på en kvern som hele tiden forbruker enorme ressurser på begge sider. Dermed tilsier de lange linjene at det er russerne som vil vinne, sier Osflaten.

Forholdsmessige tapstall

Osflaten mener russerne for lengst har innsett at dette er en slitasjekirg. Med de lange linjene sikter han til industriproduksjon og rekruttering av personell.

Industrien skaleres opp og ressurser må produseres, før det må settes i system.

– Det kan ta måneder, kanskje år, fra en beslutning tas til det får effekt ved fronten i Ukraina, sier Osflaten.

Ukrainerne har på sin side vært opptatt av å fremstille Russlands måte å føre krig på som det å kaste personell inn i operasjoner, der de bruker soldater som en ressurs for å dekke over materielle mangler, ifølge Osflaten.

Han mener derimot at det står i stil med bruken av andre ressurser, og trekker fram at Russland bruker titusenvis av menneskeliv hvert år på krigen, men at de også bruker millioner av artillerigranater, millioner av droner, titusenvis av større flybomber, kryssermissiler, ballistiske missiler og kampkjøretøy.

Til tross for et enormt forbruk, mener Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen at Russland er brukbart rustet i den forstand at de nå greier å rekruttere tilstrekkelig med personell til ikke bare å erstatte tap, men også bygge seg litt opp. 

– De har også et overtak på ukrainerne i ammunisjonsproduksjon, og greier enda å kompensere for tap av kjøretøy, sier han.

Først til høsten og ut i neste år kan russerne bli truffet av mangel på personell og materiell. Ukrainerne på sin side, sliter fortsatt med personell og ammunisjon, ifølge Haga.

– Det er nokså tydelig at Putin og det russiske lederskapet fortsatt er krigsoptimister, og regner med å vinne på slagmarken. Dette forklarer hvorfor russerne kommer med uakseptable krav i fredsforhandlingene, sier Haga.

– De opplever at de er i ferd med å vinne, og er ikke interessert i noe kompromiss. De vil ha enten en ukrainsk kapitulasjon, eller hale ut tiden og unngå hardere sanksjoner fra vesten mens de etablerer en gunstig situasjon på bakken, legger han til.

Et presset Ukraina

Russland har ikke en strategi om å ta territorium i seg selv, men om å være i offensive operasjoner på bred front, kontinuerlig over tid, fordi de vet at det relative tapsforholdet til Ukraina vil være til deres fordel, ifølge Osflaten.

– Den russiske taktikken er å slite ut de ukrainske styrkene. 

Med droner og annen ny teknologi har det blitt mer effektivt å drive defensive operasjoner og forsvare seg mot en fiende som ønsker å rykke fram, forteller Osflaten.

Han mener derfor at den russiske strategien viser store svakheter på ukrainsk side, siden de til tross for dette, stadig må gi fra seg terreng og trekke seg tilbake.

– Jeg mener at det ikke er noen annen måte å se det på. Det betyr at de er veldig presset, sier han.

Den mislykkede offensiven i Kursk, mener Osflaten er et godt eksempel, som i stor grad viser at de ikke klarer å stå imot presset fra russerne.

Ønsker å tømme Ukraina for luftvern

Omtrent hver natt utsettes Ukraina for luftangrep. Det er systematisk og angrepene har til hensikt å tømme Ukraina for luftvernressurser, og til slutt gjøre det umulig for å Ukraina å stå imot. Slik kan Russland tvinge Ukraina til å akseptere det de dikterer, ifølge Osflaten.

– Uten luftvern må de se på at landet blir bombet sønder og sammen, det går ikke i lengden, sier han.

Eskaleringen på bakken ser ut til å synkronisert med en intensivering av luftkampanjen, med veldig store kombinerte drone- og missilangrep, ifølge Haga.

– Når Russland nå kaller disse angrepene «gjengjeldelse» for «operasjon Edderkoppnett» er det misvisende, de har nok vært planlagt lenge som en del av en sommeroffensiv, sier Haga.

Ingen vei tilbake

Osflaten mener punktet for lengst er nådd, der Ukraina ikke lenger kan vinne krigen hvis en ukrainsk seier inkluderer å ta tilbake okkupert territorium.

– Vi har sannsynligvis nådd et tenkt punkt, der de eneste strategiske alternativene som gjenstår er å se på Ukraina tape krigen og akseptere russiske krav, eller at Nato intervenerer direkte og sannsynligvis starter en verdenskrig, og kanskje en atomkrig. 

Osflaten sier det er farlig å spekulere eller predikere, men sier at krigen sannsynligvis kommer til å ende med at ukrainerne innser at de vil tape på sikt, og er nødt til å ta en ekstremt dårlig avtale.