Når teknologieliten får militær rang

Det er lett å avfeie utviklingen i USA som noe fjernt. Noe særegent amerikansk. Noe som først og fremst angår deres politiske system. Men enkelte endringer i amerikanske maktstrukturer er av en slik karakter at de uunngåelig får konsekvenser langt utover USAs grenser.

Tildelingen av militær rang til ledende teknologiledere i amerikanske teknologiselskaper er en slik endring.

Ikke fordi dette nødvendigvis representerer noe ulovlig, dramatisk eller konspiratorisk. Men fordi det markerer et strukturelt skifte i forholdet mellom privat teknologimakt, militærmakt og politisk beslutningsmyndighet – et skifte også små, tett integrerte stater som Norge i praksis blir en del av.

I USA har ledende teknologer og toppledere fra selskaper som OpenAI og Palantir blitt tildelt offisersrang i den amerikanske hæren gjennom nye innovasjonsprogrammer i Army Reserve, blant annet Detachment 201, også kjent som Executive Innovation Corps. 

Offisielt handler dette om å trekke sivil teknologikompetanse tettere inn i forsvarssektoren. Kunstig intelligens, autonome systemer og avansert dataanalyse utvikles i dag primært i privat sektor, og militæret søker naturlig nok tilgang til den fremste ekspertisen.

Militær rang er ikke symbolikk

I det amerikanske systemet er rang adgang, autoritet og makt. Den gir tilgang til beslutningsrom, til klassifisert informasjon og til prosesser som former fremtidig doktrine, prioriteringer og trusselvurderinger. 

Når teknologiledere gis formell plass i slike strukturer, er det derfor ikke lenger bare snakk om rådgivning. Det er snakk om institusjonell integrasjon i maktstrukturer som tradisjonelt har vært tydelig avgrenset.

Historisk sett har dette vært uvanlig. Demokratier har nettopp søkt å opprettholde klare skiller mellom militærmakt, politisk makt og privat økonomisk makt. 

Ikke fordi samhandling er umulig, men fordi konsentrasjon av disse maktformene i de samme miljøene alltid har vært forbundet med risiko. Risikoen ligger sjelden i enkeltbeslutninger, men i gradvise, strukturelle forskyvninger av innflytelse og kontroll.

I en europeisk kontekst blir dette særlig relevant.

Global konkurranse

Europeiske stater, inkludert Norge, er ikke bare politisk og militært integrert med USA gjennom Nato. Vi er også dypt teknologisk avhengige av amerikanske plattformer, infrastrukturer og leverandører. 

ukraina

Ukraina vil bruke krigsdata som forhandlingskort

Fra skytjenester og programvare i offentlig sektor, til kommunikasjonssystemer, sosiale plattformer og sentrale digitale verktøy i både næringsliv og forsvar, hviler store deler av vår digitale hverdag på teknologi utviklet og kontrollert utenfor Europa.

Samtidig foregår den mest kritiske utviklingen innen kunstig intelligens, dataanalyse og – ikke minst – maskinvarekapasitet utenfor Europa.

For bak de strategiske visjonene om kunstig intelligens ligger en mer jordnær realitet: Ingen digitale systemer er kraftigere enn den fysiske infrastrukturen de kjører på. Den globale konkurransen om KI handler derfor ikke bare om algoritmer og modeller, men om tilgang til regnekraft, chip-teknologi og industrielle flaskehalser dominert av et svært lite antall aktører, blant dem Nvidia.

Dermed oppstår et nytt maktbilde.

Reelle konsekvenser

På den ene siden ser vi at teknologiledere trekkes tettere inn i militære maktstrukturer. På den andre siden ser vi at selve begrensningene for hva fremtidens AI-systemer kan bli, kontrolleres av et fåtall globale selskaper. Dette er ikke nødvendigvis resultatet av en plan. Det er resultatet av teknologisk utvikling, markedskonsentrasjon og geopolitikk. Men konsekvensene er like fullt reelle.

Når teknologisk, militær og strukturell makt gradvis samles i stadig tettere kretser, utfordres noen av de grunnleggende balansepunktene moderne demokratier historisk har vært avhengige av.

Jeg håper at mennesker med langt større makt og innflytelse enn meg ser de samme tendensene, og at diskusjonen om disse utviklingene skjer før strukturene har satt seg. Ikke i ettertid, når handlingsrommet allerede er blitt smalere.

For spørsmålet er ikke bare hva som skjer i USA.

Spørsmålet er hvordan vi i Europa velger å forstå, forholde oss til – og eventuelt motvirke – de maktforskyvningene vi allerede er i ferd med å bli en del av.

LES OGSÅ:

Pentagon

Truer med å kutte KI-samarbeid

Kunstig intelligens

– Vi ligger på den øvre tredjedelen av Nato-land

Forsvarsdepartementet

Gir millioner til å utvikle ny forsvarsteknologi