Atomvåpen koster én prosent av BNP

Den største hindringen for et fellesnordisk kjernevåpenprogram vil være å skape tilstrekkelig oppslutning for dette i landene.

Bestemmer vi oss, vil vi stå ovenfor store, men overkommelige, politiske, militære og teknologiske vanskeligheter.

Økonomi er ikke en av disse store hindringene, selv om det er gitt inntrykk av det i debatten.

Offentligheten har til gode å få lagt frem noen konkrete tall. Jeg er ingen økonom, og jeg oppfordrer derfor leserne til å lese utregningene kritisk. For å kompensere for manglende økonomikompetanse, har jeg brukt et gammelt råd for å beregne nødvendig mengde sprengstoff: Ta godt i og gang summen med to.

Tallene jeg presenterer er omregnet til norske 2025-kroner.

Europeiske erfaringstall

Anskaffelsen av britenes nåværende kjernevåpenopplegg, inkludert den organiske ubåtflåten, ble satt i gang i 1980 og kostet 326 mrd kroner. Britene jobber nå med nye ubåter til 554 mrd kroner.

steadfast noon

Norge sender offiserer til atomøvelse

De franske ubåtene, inkludert personell, missiler og atomstridshoder, kostet 412 mrd kroner å anskaffe.

Den svenske forskeren Martin Goliath ved det svenske forsvarets forskningsinstitutt (FOI) antyder at utvikling av kjernevåpen i Sverige vil koste en god del mer enn det samme som å utvikle neste generasjons jagerfly, en kostnad som er beregnet til 330 mrd kroner.

Drift av kjernevåpenprogrammet koster britene 35 mrd kroner i året. Frankrike gjennomfører en moderniseringsinnsats og bruker derfor 65 mrd kroner i året på drift av sitt program.

Nordiske kostnader

La oss basert på dette forestille oss hva et nordisk kjernevåpenprogram kan koste. Vi bruker runde og romslige beløp: én billion (1000 milliarder, red.anm.) kroner i utviklingskostnader fordelt over f.eks. optimistiske ti år og fulle driftskostnader på 100 mrd kroner helt fra start.

atomvåpen

Dommedagsklokka stilt et sekund nærmere midnatt

Med disse beløpene vil et kjernevåpenprogram koste opptil én prosent av Nordens samlede BNP årlig i utviklingsfasen. Deretter vil det koste oss 0,5 prosent av BNP å drifte programmet videre og bevare Nordens kjernevåpenstyrke.

Hvis Norge tar på spanderbuksene, har vi til og med mulighet til å betale hele utviklingsprogrammet på én billion kroner. Det tilsvarer under 5 prosent av fondet. Det er mindre enn avkastningen alene mellom 2024 til 2025.

Jeg vil minne leserne om at det er viktig å tolke disse tallene med nødvendig forbehold. Jeg imøteser med stor glede kritikk av beregningene og fremlegging av mer kompetent baserte tall.

Uansett vil jeg driste meg til å hevde at poenget i min påstand vil stå seg, nemlig at det ikke er de økonomiske musklene som står i veien for et nordisk kjernevåpenprogram.

LES OGSÅ:

rapport

Atomprøvesprengninger: – Millioner vil dø

Storbritannia

Anskaffer F-35 fly for å styrke Natos atomevne

Meninger

Kan vi klare oss i det ville vesten uten egen atomrevolver?