Ukraina lanserer Mission Control, et avansert system for droneoperasjoner som skal gi full oversikt over slagmarken. Data fra systemet er også svært attraktivt for det norske forsvaret, mener forsker.
DRONETEKNOLOGI: Presentasjon av en drone utviklet av et ukrainsk selskap. Bildet er kun ment som et illustrasjonsfoto.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Ukraina lanserte nylig sitt nye kommando- og kontrollsystem for droneoperasjoner, kalt Mission Control. I appen kan droneteam planlegge, utføre og rapportere om oppdrag.
Annonse
Basert på store mengder innsamlet data kan systemet også gi fullstendig oversikt over hva som fungerer og ikke på slagmarken, ifølge Defence News.
«Vi går fra kaos og fragmenterte data til en kontrollert, teknologidrevet form for krigføring, der beslutninger baseres på presise data fremfor antakelser», sier forsvarsminister Mykhailo Fedorov i en uttalelse.
Forsvarsministeren har også sagt at Ukraina ønsker å bruke dataen sin som et forhandlingskort i fredssamtalene. Dette ved å tilby allierte og partnere dataen for å utvikle sine egne systemer, ifølge Defence news.
– Det vil være veldig gunstig å få innsikt i denne dataen for alle som driver taktikk, anskaffelse av våpensystemer og utvikling, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.
Mission control
Mission Control er Ukrainas nye kommando- og kontrollsystem for droneoperasjoner.
I appen kan droneteam planlegge, utføre og rapportere om oppdrag.
Ved å legge inn informasjon om oppdraget kan teamene få generert automatiske rapporter basert på aktiviteten på slagmarken.
Mission Control gir en fullstendig oversikt over hvilke taktikker og droner som fungerer, registrerer treff og mislykkede treff. Dermed kan også droneteamene “lære av sine feil”.
Den nye appen er en innebygget del av DELTA-økosystemet, som er ukrainernes digitale system for situasjonsforståelse på slagmarken.
Kilde: Defence news
Lære om egne våpensystemer
Forskeren er ikke i tvil om at Ukrainas krigsdata kan få stor betydning i tiden fremover.
– Det vil være en god sikkerhetspolitisk kapital for å knytte partnere tettere til seg, sier han.
Ifølge Haga vil datasettene fra krigen i Ukraina være attraktive for det norske forsvaret på flere måter.
Norge har donert flere våpensystemer til Ukraina, blant annet Nasams (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System). Å ha tilgang på hvordan de fungerer er svært fordelaktig, sier forskeren. Dette fordi det er vanskelig å vurdere effektene av egne våpensystemer i fredstid.
Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. Han mener data fra den ukrainske slagmarken kan ha høy verdi for det norske forsvaret.
I tillegg er tilgang til «det store bildet» på slagmarken i Ukraina også av interesse for det norske forsvaret.
– Å kunne vurdere hvilke våpensystemer som gir effekter og som vi bør integrere i vårt forsvar vil være veldig nyttig, sier Haga.
Stadig hurtigere kappløp
Ukraina har siden fullskalainvasjonen startet i 2022 bygget et desentralisert, men integrert dataøkosystem for krigføring. Det er et samspill mellom flere datakilder, der droner er en viktig kilde til data.
Haga påpeker at evaluering av våpensystemer og taktikker ikke er nytt, men at Mission Controls evne til å få all dataen inn i et enhetlig system for sanntidsevaluering representerer en stor endring.
Utnyttelsen av økte mengder data fra krigføring og våpensystemer vil øke tempoet i utviklingsprosesser kraftig, sier forskeren.
– Vi må se for oss at kappløpet om å skaffe seg taktisk overtak bare vil gå fortere og fortere, sier han.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Domineres fortsatt av Powerpoint-presentasjoner
– Jeg får inntrykk at brukeren har mulighet til å forstå hva data forteller og ikke forteller. Det er klart dette er verdifullt, sier Karl Erik Olsen, professor i militær teknologi ved Forsvarets høgskole, om Mission Control.
Olsen sier verdien av en slik type data er høy så lenge den beskriver effekten av våpen og teknologi som er i bruk.
Professoren sier slike systemer vanligvis skiller mellom test og operativ bruk, mens de i Mission Control virker smeltet sammen. At det er heldigitalt gir også høy effektivitet, legger han til.
– Heldigitale systemer har vi i vesten ikke har vært gode til å få til, spesielt ikke om de skal snakke sammen. Vi domineres fortsatt av mye manuelt arbeid og personell som ser på skjermer og PowerPoint presentasjoner, sier Olsen.
Han påpeker at dersom dataene skal ha verdi for andre må det være mulig å forstå hvordan den er samlet inn, hva de viser, hva den ikke forteller og hvilke usikkerheter som er forbundet med dem.
De kan også ha begrenset med tid de vil være relevante:
– Den teknologiske utviklingen går raskt og spesielt i Ukraina tas teknologi raskt i bruk. Hvilket også gjør at verdien av historiske data kan avta raskt, sier Olsen.
