Like muligheter skal ikke avhenge av hvem du kjenner

Denne kronikken er et svar til Rayan Talb Asaads, «Fra usikkerhet til tilhørighet».

Jeg vil begynne med å takke Rayan Talb Asaad for et viktig innlegg. Det krever mot å dele egne erfaringer offentlig mens man fortsatt er i tjeneste, og vi er veldig glade for at hun har gjort det.

Det er nettopp slike erfaringer vi trenger for å bli bedre.

Innlegget viser to sider av tjenesten hennes. Rayan har blitt godt ivaretatt av befal, ledelse og makkere, og det er lagt til rette for hennes tro og behov. Det er jeg glad for å høre.

Samtidig startet tjenesten med usikkerhet om hun i det hele tatt hadde en plass i Forsvaret. Begge deler er viktige tilbakemeldinger for oss.

Det første viser at mye fungerer. Det andre viser at veien noen ganger kan være preget av tilfeldigheter.

Hvorfor vi avviklet sen fordeling

Førstegangstjeneste

Kaller inn flere med uavklart sikkerhetsklarering

Mye av usikkerheten Rayan beskriver, henger sammen med en praksis vi kalte sen fordeling, som startet i 2020. Intensjonen var nemlig god.

Noen trenger lengre tid enn andre for å bli sikkerhetsklarert, og tidligere ble flere med tilknytning til andre stater gående lenge i tjeneste og vente på klarering, uten å kunne gjøre oppgavene de var tiltenkt.

Ved å vente med fordelingen ønsket vi å rekke å få klareringen på plass før tjenesten startet, slik at ingen skulle bli gående og vente.

I praksis slo det feil ut. Mange ventet i stedet lenge på å komme inn, visste lite om hva de gikk til, og noen følte nok på det å bli møtt med tvil før de hadde fått begynne.

Det er det motsatte av det vi ønsker, og derfor avviklet vi denne praksisen for et halvt år siden.

Nå kalles personer med tilknytning til andre land stort sett inn til tjeneste på lik linje med alle andre, blant annet fordi vi nå har fått mange stillinger i førstegangstjenesten som ikke krever klarering.

Forbedringer er på vei

Rayan skriver at for mye er overlatt til tilfeldigheter og eget initiativ. Det er vi enige i. Informasjon og muligheter er vårt ansvar, ikke den enkeltes.

Et konkret tiltak vi har gjort er spørsmål og svar om likestilling og mangfold på forsvaret.no. Der svarer vi på mye av det Rayan selv lurte på, blant annet om bønn, halalmat, ramadan, religiøse hodeplagg og hva det betyr å ha tilknytning til et annet land.

Meninger

Milliardene strømmer inn – men Forsvaret mangler fortsatt ullsokker

Og vi har endelig fått på plass feltrasjoner med halalkjøtt, slik at tilretteleggingen Rayan beskriver fra messa, også gjelder i felt. I tillegg har vi to feltimamer som kan gi råd og støtte om tro og praksis i tjenesten, blant annet under ramadan.

Vi har også arbeidet med å kartlegge og synliggjøre hvordan det faktisk står til. Vi har fått på plass statistikk over landbakgrunn i førstegangstjenesten og på krigsskolene, og den viser at unge med innvandrerbakgrunn er underrepresentert. Dette jobber vi nå med å utjevne.

Vi har også kartlagt tilgang til bønnerom i leirene, som heldigvis har vist seg å være veldig god, for alle religioner.

Vi har gått gjennom hvem vi viser frem i bildene våre på Forsvaret.no, og i år tar vi inn nye spørsmål om erfaringene til personell med minoritetsbakgrunn i MOST-undersøkelsen, som skal gjennomføres denne måneden.

I tillegg har vi gått gjennom hele veien inn i Forsvaret, fra egenerklæring og sesjon til fordeling og tjeneste, for å finne ut hvor folk faller fra uten god grunn. Det arbeidet skal også gi bedre informasjon tidlig, slik at ingen takker nei fordi de ikke vet hva de går til.

En invitasjon

Rayan skriver at vi må lytte til erfaringene til dem som berøres. Det vil vi gjerne gjøre. Vi vil derfor invitere Rayan til en prat for å høre mer om hennes opplevelser og ideer til forbedring.

Som man sier på Madla: «Best sammen». Skal det gjelde alle, må veien inn være like tydelig for alle.

Les også

meniges mening

Soldater vil ha mer, spissere, og tøffere utdanning

Kronikk

Forsvaret er en åpen organisasjon

Kronikk

Gi skadde veteraner økonomi-råd