Debatt
Nytt om navn
Meninger
Milliardene strømmer inn – men Forsvaret mangler fortsatt ullsokker
Det er på tide å spørre om milliardene faktisk gir den forsvarsevnen Norge betaler for.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Norge bruker nå historiske summer på Forsvaret. Politikerne snakker om et «Forsvarsløft», og bevilgningene øker i et tempo vi ikke har sett siden den kalde krigen.
Men det hjelper lite å vedta milliarder på Stortinget dersom soldatene fortsatt mangler utstyr, forlegningene forfaller og byråkratiet stopper opp det som faktisk skal gi økt forsvarsevne.
Brutal virkelighet
Det er den brutale virkeligheten Ombudsnemnda for Forsvaret beskriver i sin innberetning for 2025. Og det er en virkelighet som burde få varsellampene til å blinke i både regjeringen og forsvarsledelsen.
Spørsmålet er enkelt: Hva er verdien av nye kampfly, ubåter og ambisiøse langtidsplaner dersom grunnmuren i Forsvaret svikter?
Ombudsnemnda har i flere år advart om at Forsvarsbygg-modellen ikke fungerer godt nok i en tid hvor Forsvaret skal vokse kraftig. Allerede i 2023 slo nemnda fast at dagens modell er uegnet dersom forsvarsevnen skal styrkes betydelig.
Likevel fortsetter systemet som før.
Resultatet er lange beslutningslinjer, tungrodd byråkrati og byggeprosjekter som tar altfor lang tid. Nye forlegninger, øvingsanlegg og velferdsbygg blir forsinket, samtidig som kostnadene vokser.
I mellomtiden skal Forsvaret rekruttere flere mennesker og øke aktiviteten.
Det henger rett og slett ikke sammen.
Må få konsekvenser
Når Forsvarsbygg selv i en intern analyse konkluderer med at organisasjonen ikke er rustet for krise og krig, må det få konsekvenser. Da holder det ikke med flere utredninger.
Stortinget må kreve en full gjennomgang av modellen og være villig til å tenke nytt dersom dagens system står i veien for nødvendig fremdrift.
Like alvorlig er det at soldater fortsatt mangler grunnleggende personlig utrustning. Ikke fordi soldater trenger luksus eller komfort. Det handler om sikkerhet.
At rekrutter mangler ullundertøy, egnede soveposer eller hansker i verdens kanskje mest krevende klima for militære operasjoner, er uforsvarlig.
Ingen ville akseptert at en brannkonstabel møtte på jobb uten nødvendig verneutstyr. Hvorfor skal vi da akseptere at norske soldater sendes ut i felt uten det de trenger?
Forsvaret må få kontroll på anskaffelsene, styrke lagrene og sikre at utstyret faktisk kommer frem til dem som trenger det. Når aktiviteten øker, og dersom en krise eller krig oppstår, kan ikke svaret være improvisasjon.
Bør bekymre
Et annet problem som har fått altfor lite oppmerksomhet, er sikkerhetsklareringene.
De vernepliktiges tillitsvalgte har i årevis varslet om lange behandlingstider. Ombudsnemnda har løftet problemstillingen videre til både forsvarsministeren og forsvarssjefen.
Likevel går utviklingen for sakte.
Konsekvensen er at personell med nødvendig kompetanse blir stående på sidelinjen mens papirene behandles. Det svekker Forsvarets operative evne.
Regjeringen kan ikke fortsette å svare med nye planer og gode intensjoner. Det trengs konkrete frister, flere ressurser og åpen rapportering om resultatene. Forsvaret trenger handling, ikke Powerpoint-presentasjoner.
Krisen kommer for sent
En annen alvorlig advarsel gjelder Forsvarets sanitet. Nemnda slår fast at beredskapen ikke er god nok for krig. Det burde bekymre langt flere enn dem som arbeider i sektoren.
Krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende medisinsk beredskap er for å redde liv og opprettholde kampkraft.
Erfaringene derfra burde for lengst vært omsatt til konkrete tiltak i Norge. Likevel peker nemnda på mangler innen materiell, øving og personellstyring.
Når evnen til å redde egne soldater svekkes, svekkes også forsvarsevnen.
Norge har nå både pengene og den politiske viljen til å bygge et sterkere forsvar. Men dersom vi ikke løser de grunnleggende problemene, risikerer vi at milliardene forsvinner inn i systemer som ikke leverer den effekten vi trenger.
Hvis krisen kommer, er det for sent å oppdage at Forsvaret mangler både byggene, utstyret, personellet og beredskapen som skulle vært på plass.
Forsvarsevne måles ikke i budsjetter. Den måles i det som faktisk virker den dagen Norge trenger det.