Forsvaret er en åpen organisasjon

Jeg har fått med meg debatten om Forsvaret er åpent nok, anført av Mikal Hem og Anniken Kinstad i det ene boksehjørnet, og Brage Wiik-Hansen i det andre. Jeg velger å tro at begge sider har rett i noe.

Dog ville jeg aldri sendt inn et innlegg for å erklære remis. For som ansatt i Forsvaret har jeg selvfølgelig en mening. Men skal alle meninger alltid komme til uttrykk i alle sammenhenger?

Først og fremst handler ikke denne debatten om sikkerhetsgradert informasjon. Slik informasjon er beskyttet gjennom sikkerhetsloven, virksomhetssikkerhetsforskriften og annet lovverk.

Det er helt åpenbart at ingen skal dele informasjon som kan gi en motstander fordeler eller skade nasjonale sikkerhetsinteresser.

Et lite dykk tilbake i historien viser oss hva daværende sjef Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen lærte oss om åpenhet og tillit. Debatten handler om åpenhet, og i hvilken grad Forsvaret faktisk er en åpen organisasjon.

Og her mener jeg svaret er ganske enkelt.

Forsvaret er allerede en åpen organisasjon

Vi trenger ikke se lenger enn til Danmark for å finne et vesentlig mer lukket forsvar. Det er noe jeg både har registrert gjennom innlegg og diskusjoner det siste året, og fått beskrevet direkte av danske kollegaer.

I det danske radioprogrammet «Morgen» ble det blant annet diskutert hvorfor det danske forsvaret ikke informerte offentligheten om evakueringen av danske soldater fra Midtøsten. Etter få minutters lytting blir det tydelig at de har en annen kommunikasjonskultur enn vi har i Norge.

Det betyr ikke at alt fungerer perfekt her hjemme. Det betyr heller ikke at ansatte aldri kan oppleve press eller ubehag knyttet til det å uttale seg. Men det er et ganske langt sprang derfra til å hevde at Forsvaret som organisasjon ikke er åpent.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har vært tydelig på at han ønsker lojale ansatte, men ikke lydige ansatte. En tidligere løytnant jeg hadde som leder i militærpolitiet sa en gang til meg:

«Din rolle som sersjant er å dra sleden som en ivrig hund. Du skal pushe grenser, være kreativ og du skal også gjøre litt feil. Som løytnant skal jeg holde deg litt igjen når det blir for mye. Det skal ikke være min oppgave å piske deg for å få frem driv og kreativitet.»

For sivile kan formuleringen høres voldsom ut, men for min del var den svært treffende. Den beskriver en kultur hvor initiativ ikke bare skal komme ovenfra, det skal komme fra deg.

Det samme gjelder i offentligheten.

Hvis du ønsker endring, debatt eller å fremme en mening, må du også tørre å snakke med journalister, selv om det oppleves ubehagelig.

Lojalitet er ikke det samme som lydighet

Jeg mener derfor det blir for enkelt å skylde på «systemet». Individet må også ta ansvar og bære noe av den byrden det innebærer å uttale seg offentlig.

Det kan være ubehagelig å si noe sjefen din er uenig i. Det kan være ubehagelig å få navnet og ansiktet sitt på klistret på forsiden av Forsvarets forum. Det kan være ubehagelig å møte kritikk fra kollegaer eller mennesker i kommentarfeltet. Men dette er ikke det samme som sensur.

Vi må passe oss for å forveksle selvsensur med sensur.

Forsvaret trenger lojale medarbeidere. Det er åpenbart. Men lojalitet er ikke det samme som lydighet i enhver sammenheng.

Hvis Forsvaret ønsker initiativrike ansatte som tenker selv, utfordrer etablerte sannheter og kommer med nye løsninger, kan vi ikke samtidig forvente at de samme menneskene skal slå av den egenskapen så snart diskusjonen beveger seg ut i offentligheten. Noen ganger kan det mest lojale du gjør overfor organisasjonen være å si at organisasjonen tar feil.

Journalister har også et ansvar

Tilbake til spørsmålet jeg stilte innledningsvis: Skal alle meninger komme til uttrykk i alle sammenhenger?

Nei.

En vernepliktig som har vært inne i førstegangstjenesten i syv uker vet nødvendigvis lite om Forsvarets overordnede struktur, strategi og prioriteringer. Det betyr ikke at vedkommende ikke skal intervjues. En fersk rekrutt kan være en svært god kilde til hvordan det faktisk oppleves å være fersk rekrutt.

Men journalister bør stille spørsmål mennesker faktisk har forutsetninger for å besvare.

Hvis man stiller en 19 år gammel rekrutt spørsmål om omfattende personellpolitikk, forsvarsstruktur eller strategiske prioriteringer, risikerer man å fordumme debatten mer enn å opplyse den.

Da jeg selv misliker å få servert problemer uten forslag til løsninger, har jeg også utfordret meg selv på hva journalistene kan gjøre bedre.

Journalister bør være tydeligere på hvilken type funksjon de ønsker å intervjue i Forsvaret. Under vil jeg mansplaine litt:

«Hei, Forsvarets forum her. Vi ønsker å snakke med en fast ansatt, gjerne en sersjant som har bodd på Skjold en stund, om vedlikeholdet og boforholdene i kasernene. Vi ønsker gjerne å snakke med noen som ikke vanligvis uttaler seg i media, men som har tjenestegjort noen år.»

På den måten reduserer man risikoen for å få en syv uker fersk rekrutt som ikke vet hva «tilfredstillende bokvarter» er en gang, men man slipper også den rutinerte obersten som har lært seg å formulere seg så diplomatisk at han sikrer at karrierestigen ikke faller fra han. 

Ikke la systemet ta tungen din

Uansett hvordan du snur og vender på det, må individet også stille opp. Hvis du ønsker endring, men sier ingenting, vel, da har du latt «systemet» ta tungen din. Du må ta ansvar for å få til en endring. 

Selv om det er ubehagelig å snakke med pressen og få ansiktet sitt klint opp på Forsvarets forum, er det også noe du vokser på. Du bidrar, istedenfor å spise tørr bagett med kollegaer i messa og si «fy søren, så du han idioten der som mente noe om kvinner i Forsvaret, eller, han må være helt dust da», så kan du bidra med et debattinnlegg. Og hvis du synes det er skummelt, så skriv et innlegg med makkeren din. 

Forsvaret trenger å høre stemmer til de unge, men jeg våger å tro at ubehaget av å bli eksponert, er så stort at de vegrer seg. Jeg tror meningen med livet er å dytte den tyngste steinen og etter hvert få det til, og om din tyngste stein er å snakke med en journalist, så kanskje du skal begynne der?